Den stygge andungen er et kjent og kjært eventyr fra H.C. Andersens penn, den danske eventyrsamleren (eller var han forfatter av disse eventyrene?). Den lille andungen som har -som egg – havnet oppi feil rede og ender opp med å bli en vakker svane, med naturens hjelp. Her er en litt annen utgave.
Det var en gang en stygg, liten jentunge som het Anna. Hun ble alltid mobbet på skolen fordi hun var så stygg. Håret var stritt og tynt og så sort som hos et troll. Anna brukte briller og hun var så langsynt at brilleglassene så ut som forstørrelsesglass, slik at øynene hennes ble store som tinntallerkener når man sto rett foran henne. Ørene sto rett ut, så brillene hang i alle fall godt. Tennene sto på tørk og flatbrystet som en guttunge var hun til siste skoledag på ungdomsskolen.
Så hadde det seg slik at de skulle ha avslutningsball for alle avgangselevene. Den stygge jentungen Anna kom også på ballet, hun skulle jo også gå av dette året. Men å kle den stygge ungen i en pen ballkjole gjorde virkningen helt motsatt. Hun så ut som en trollunge som noen hadde kledd på for moroskyld. Alle på ballet lo av Anna, som satt på en stol inntil veggen og så ned i gulvet. En av guttene i klassen, Erik, syntes synd på henne, og ville be henne opp til dans. Men da han gikk over gulvet og følte at alle sammen så på ham, lot han som om han hadde hatt kurs mot Annas venninne isteden for, mens han så hjelpeløst på Anna med et unnskyldende blikk.
Annas venninne, Mari, var lys og søt og ven og pen, så henne ville alle guttene danse med. Men stakkars, lille Anna, hun ble sittende som veggpryd hele kvelden og kaste lengselsfulle blikk mot dansegulvet. Det verket i den ungdommelige kroppen hennes da hun så par etter par forsvinne bak tribunene for å kline og fikle med hverandre. Men ingen ville fikle med Anna. Ingen ville kline med skolens styggeste jentunge.
Til slutt trakk hun mot til seg og reiste seg for å be opp Erik selv. Med hjertet i halsen gikk hun bort til ham der han danset med Mari. Hun dunket ham på skulderen og det var like før Erik skulle til å slippe Mari, da folk begynte å le rundt dem. Erik så bort og danset videre med røde kinn, og Mari så ikke engang på Anna. Da gikk Anna med tunge skritt mot utgangsdøren. Et skoleball var ikke stedet for en stygg jentunge som het Anna.
Årene gikk og Erik ble voksnere, inntil han kunne kalle seg mann. En vakker dag var han på treningsstudio, og mens han satt på ergometersykkelen så han den vakreste jenta han noensinne hadde sett. Hun hadde på seg en treningsdrakt som fulgte hver en form i den lekre kroppen. Bare å se på henne, fikk det til å stramme seg i lysken på Erik. Han stirret og stirret mens han syklet og syklet.
Den lekre jenta var på hans alder og hun drev og varmet opp på trappemaskinen, så den velformede rumpa hennes virkelig kom til sin rett. Hoftene var svingt inn som et eggeglass, og i speilene som var plassert over alt, kunne Erik se profilen hennes. Leppene var vakkert formet over velpleide tenner, som kunne bli blottet i et blendende smil hvis en fyr gikk forbi og ga henne et blunk eller en kommentar. Håret var lyst og langt, og var satt opp i en hestehale langt oppå hodet, så håret ikke skulle være i veien når hun trente. Fra de søte, små ørene hang et par øreringer som ga henne et sydenlandsk preg, på tross av det lyse håret. Men Erik så at fargen på øyenbrynene var mørkere enn håret, så han gikk ut ifra at hun hadde bleket håret. Men hva gjorde vel det?
Drakten hun hadde på seg, var stripete. De gikk ned fra skuldrene på hver side, og møttes midt på slik at stripene formet en v nedover kroppen hennes, noe som virkelig understreket utringningen på drakten, som igjen avslørte den nydelige kløften mellom store bryst. Det var ei jente som Erik bare måtte bli kjent med. Ta med seg hjem. Få til sengs. Elske vilt og hett og hemningsløst og begjærlig med! Han var allerede hjelpeløst fortapt der han satt og syklet og syklet, mens han egentlig skulle ha sluttet å varme opp for lenge siden.
Da han endelig kom seg av ergometersykkelen, gikk han mot den vakre jenta mens hjertet banket like hett som pulsen gjorde i lysken. Han var glad for at joggebuksene var så vide at ingen kunne se han hadde stå! Men jenta var ferdig med trappemaskinen. Hun så ikke på Erik da hun forlot apparatet og gikk mot toalettet. Vannflasken var tom, hun skulle kanskje fylle den? Uten at Erik helt skjønte hva som gikk av ham, fulgte han etter henne… og låste døren bak seg. Jenta snudde seg ved lyden av låsen.
– Hei, sa Erik og måtte kremte, for han var så nervøs at stemmen sprakk. Den vakre jenta så på ham og fikk et forbløffet uttrykk i ansiktet. – Jeg beklager å forstyrre deg i treningen, men… øøøh, har ikke vi møtt hverandre før?
Erik skammet seg. Han hadde sitt livs elskede foran seg, og det eneste han klarte å lire ut av seg var verdens dummeste sjekkesetning. Men jenta smilte.
– Jo, visst har vi det. Kjenner du meg ikke igjen, Erik? Hun smilte til ham med de vakre tennene sine, det blendende smilet, de røde leppene som han kunne tenke seg å se lukket rundt… – Vi gikk på skolen sammen.
– Hæ? Erik stirret og stirret på jenta, uten å klare å plassere henne på noe så fjernt som en ungdomsskole.
– Jeg er Anna.
– Hæ? sa Erik igjen mens Anna gikk mot ham med forførende blikk og vuggende hofter. Hun la hendene rundt nakken hans og klemte seg mot ham mens hun så ham dypt i øynene. Når hun sto så nær, kunne Erik tydelig se at hun brukte kontaktlinser.
– Det er rart hva litt tannregulering kan gjøre, smilte Anna. – Og en flink frisør, en øreoperasjon, samt litt silikon i brystene og en del trening på dette stedet. Liker du det?
– Det er… du er… nydelig! Erik måpte da Anna bøyde seg fram.
Da hun kysset ham på munnen, stønnet Erik mens han visste at alle hans drømmer nå gikk i oppfyllelse. Han hørte at noen røsket i døra, men den var forsvarlig låst. Annas hender gled nedover og dro joggebuksa hans helt ned til knærne.
– Jeg vil takke deg for at du tenkte å by meg opp, mumlet hun mens hun sank ned i knærne. Så grep hun rundt den harde staven. – Jeg skjønner at det var meg du ville by opp den gangen, selv om du ikke hadde baller til det da. Hun kniste og slikket Erik på pungen så han rettet ryggen og nesten smalt bakhodet i veggen han presset seg mot. – Du har i hvert fall baller nå!
– Jeg skulle ha bedt deg opp, mumlet han og stirret på de vakre leppene idet de lukket seg rundt pikken hans.
– Jeg levde i mange år på å drømme om at du gjorde det, mumlet Anna med lemmet i munnen. Stemmen hennes fikk det til å dirre langt inn i lysken. Erik ble skjelven i knærne av nytelse, kraftløs og gelè. Han sank sammen og slo armene heftig rundt Anna mens han kysset henne hett og vått, og skjøv henne ned på gulvet før han dro treningsdrakten hennes ned til anklene. En veltrimmet mus lå foran ham og Erik stupte ned, slikket det han var kar om og klarte ikke å vente, kunne ikke. Anna var for mye for en stakkars mann! Så mye at hun selv smatt av seg buksene, skjøv ham på rygg og skrevde over for å spidde seg selv. Anna holdt pusten for ikke å slippe ut avslørende lyder, men et og annet klynk ble likevel sluppet fri mens hun satt og red ham med duvende bryst. Særlig vakker ble utsikten da hun dro ut hårstrikken og brettet opp genseren så den lå over brystbenet, like under kragebenet, og brystene lå blottet for ham. Erik grep rundt dem, kjælte med dem, kjørte hoftene opp i Anna og stirret vekselsvis på ansiktet hennes som var fullt av nytelse, på puppene og på staven sin som forsvant i kjønnet hennes og dukket halvveis opp igjen, før hun sank ned med et ynk.
Det strømmet safter rundt staven, nedover ballene, mellom lårene til Erik og rumpeballene da Anna stivnet i en stille orgasme mens hun holdt pusten og ejakulerte. Da kroppen hennes igjen slappet av, fortsatte hun å ri ham mens hun så på ham med tungt blikk.
Idet kroppen hans samlet seg for å komme i verdens kraftigste orgasme, takket Erik i sitt stille sinn for alt legene hadde gjort for å gjøre en stygg jentunge pen, slik at selvtilliten ble såpass stor at hun var tøff nok til å ri ham til topps på et treningsstudios dass. Den stygge ungen Anna hadde blitt til en smellvakker sexbombe!
Av: Berit Hagen
