Hun hadde vært betatt av ham fra første stund. En regnfull augustdag i fjor stod hun i vinduet og så ham laste hestene sine av hengeren. Mannen som overtok nabogården fra den sure, gamle einstøingen som bodde der før. Han var kledd i en lang skinnfrakk og hadde en cowboyhatt trukket ned i øynene. Han var høy og bredskuldret, hun åpnet vinduet, lente seg ut. Ville ha et glimt av ansiktet hans, se om han kunne være på hennes alder. Hun la merke til hendene hans. De var brede og kraftige, skikkelige arbeidsnever. Hun likte dem. Fortsatt kunne han åpnebare seg som en eldre fyr der under hatten, eller bare være en skikkelig drittsekk, hva visste hun. Det var vel for godt til å være sant at det skulle skje noe spennende her omkring.
Håndtere hester kunne han i alle fall. De fulgte rolig etter ham til stallen. Hun stod i vinduet til han kom ut igjen. Nå skulle det bæres flyttelass fra en tilhenger. Flere stoler og trekasser ble sjauet inn i huset i imponerende fart. Han var sterk. Det ble visst varmt der ute i sommerregnet for nå forsvant frakken og hatten. Hjertet dundret i henne. Mørkt, bustete hår, en rett nese og et fast, turkisblått blikk som så henne der i vinduet. I flere lange sekunder var hun sikker på at han betraktet henne. Avslørte henne i hennes spionasje og vurdering av ham der ute. Han var fin. Dritfin. Fra dette øyeblikket var hun solgt.
Sjenert som hun var forkastet hun alle ideer om å ta kontakt med ham. Hun holdt seg på sin side av gjerdet og benyttet sjansen til å fortsette å smugkikke. Hun ordnet seg langt mer enn hun pleide for å henge ute i hagen. Hvit kjole hadde hun på seg, blomster i håret og bare, brune ben. Hun betraktet seg selv i speilet og syntes selv hun var ganske vakker, men greide ikke å mobilisere mot til å ta kontakt med ham. Men hun verket etter det. Hun spiste ham opp med øynene. Hun så på ham når han stod ute i hagen i oppbrettet skjorte og stelte hestene. Han snakket lavt til dem med varm, mørk stemme. Om det bare var henne han snakket slik til! Han hadde en egen ro i stemmen som virket inn på dyrene. Den ene hesten var en smule fyrrig og nervøs. Den småtrippet og skalv om en trailer dundret forbi på veien. Da strøk han den over nakken og snakket med denne hypnotiserende stemmen sin og dyret roet seg. Synet av hendene hans over den svette, dirrende hestekroppen sendte varme ilinger gjennom henne. Hun lengtet etter å være en hest, av alle ting. Et dyr som kunne gi seg driftene i vold og la instinktene lede henne dit hun ville, dit hun måtte være. Hos hendene og stemmen på den andre siden av gjerdet.
Hun la seg tilbake i sola og lukket øynene. Vinden rusket henne i håret og strøk inn under kjolen, opp langs de myke lårene. Trekken i lufta gjorde henne oppmerksom på hvor våt hun var. Hun formelig lå her og rant etter ham. Om han hadde vært en hingst og ikke en mann, ville han luktet det, tenkte hun. Da ville han ha hoppet over gjerdet og tatt henne oppetter tuntreet uten noe videre om og men. Så naturlig det kunne vært, tenkte hun. Så naturlig og godt og riktig. Hun måtte ha ham. Hun ville ha ham. Hun hadde ham i drømmene og fantasiene sine, både de våkne og de hun så for seg mens hun tok på seg selv i sengen disse hete sommernettene. Innsikten over gjerdet gav rikelig med næring til drømmer. Og til frustrasjoner. En ettermiddag hogg han ved. Først i hvit tskjorte og skitne olabukser. Hun elsket den enkle, maskuline stilen hans. Hun var overbevist om at han var mannen hun hadde ventet på så lenge. Likevel, eller kanskje nettopp derfor var hun livredd for å ta kontakt. Redd for at drømmen skulle knuses. Hun nøyde seg med å begjære i smug. De sterke, faste hendene hans rundt øksa. Hvordan han bet seg i leppa og stønnet idet han tok i. Hvordan blodårene stod ut på underarmene hans der i varmen og anstrengelsen. Overarmene glinset av svette, luggen hang ned i øynene hans. Som et svar på hennes lengsler, vrengte han av seg t-skjorta og hun sugde til seg det herlige synet av den nakne huden hans. Magen var fast slik hun visste den ville være. En mørk stripe hår gikk fra brystet og ned mot beltespennen. Hun formelig kjente hvordan denne opphissende pelsen ville kile mot det nakne brystet og magen hennes, hvordan det ville tenne henne å ligge over ham og kjenne dette mot huden sin. Hun forestilte seg hvordan hun kunne kysse ham nedover langs stripen og klikket i beltespennen idet hun åpnet beltet og under…under ville han være hard og klar og….
Hun kjente hvor hardt og anstrengt hun pustet. Han gjorde henne gal. Gal av en voldsom kåtskap hun ikke hadde kjent ovenfor noen mann før. Og hun kjente ham ikke engang. Hun gikk inn på kjøkkenet og kastet kaldt vann i ansiktet. Sorte flekker danset for øynene hennes, en blanding av det skarpe lyset, varmen og begjæret som herjet i kroppen hennes. Uten å tenke over det lot hun en hånd gli ned i den fuktige trusen og fingret seg selv der hun stod lent over kjøkkenbenken. Hun lot fingrene jobbe hardt og raskt mens hun så for seg at han tok henne hardt bakfra. Hun sank ned på golvet i det hun kom, klynkende i en voldsom orgasme.
Noen dager senere våknet hun i grålysningen av lyder i hagen. Hun skyndte seg bort til vinduet. Der ute så hun en av hestene, hvit i halvmørket. Den forsynte seg av blomsterbedet hennes.
– Nå-, tenkte hun.
Lys våken med varme og kalde ilinger gjennom kroppen hev hun på seg en blomstret sommerkjole og snublet ned trappen. Det var nå eller aldri.
Hun skalv på hendene idet hun låste fingrene rundt grima til hesten. Rolig nå, hvisket hun, mest for å roe ned seg selv. Hesten fulgte lydig etter henne tilbake til naboeiendommen. Hun ringte på dørklokka. Sekundene før døra åpnet seg drev hjertet hennes opp i et uutholdelig tempo. Tenk om det ikke var ham som åpnet, men ei jente, kanskje han hadde kjæreste, da ville hun dø. Det var ham. Han var kledd kun i en ettersittende, hvit boksershorts og hadde smale, søvnige øyne. Han smilte unnskyldende da han skjønte tegningen.
– Jeg får vel beklage på vegne av Truls, sa han.
Hun måtte le, litt av et navn på en hest.
Han lo tilbake. Han var utrolig vakker når han lo.
Jeg heter Alex, sa han og rakte henne hånda. Nå visste hun at hun var forelsket i ham. Nå visste hun at hun var fortapt.
Vi kan jo prates mer i morgen, sa Alex. Hun sov ikke mer den natten.
Åh, hun var nærmest livredd den første tiden av deres gryende vennskap. Hvordan skulle hun slappe av i selskap med en mann som så til de grader satte henne ut og som hun hadde hatt uttallige skitne fantasier om de seneste ukene? Hun brukte alle krefter på å virke selvsikker og normal rundt ham, men hun var sannelig ikke sikker på om hun lyktes. Hun klarte ikke la være å smile når han så på henne eller snakket til henne. Hun bare lo og lo, hun var redd han syntes hun var dum og barnslig. Men merkelig nok så han ut til å sette pris på hennes selskap. De delte interessen for hest og han bad henne vise ham de beste ridestiene i skogen. Med hestene var det litt lettere, hun fikk noe å samle oppmerksomheten om, noe som gjorde det hele litt mindre intenst og merkelig. Hun befant seg inne i en drøm der de red av sted i den vakre sensommerskogen. Solen som siltes ned i strimer over skogbunnen, grenene som rispet opp armene hennes, knirkingen fra læret i salene, grusen under hovene, fuglesangen- alt hun sanset ble sterkere, klarere, mektigere sammen med ham. Alt bombarderte sansene hennes, gjorde henne overveldet, hun følte seg full, beruset, ikke riktig våken. Samtidig så intenst levende og var for alt. Benet hans som dultet borti hennes når de red ved siden av hverandre langs en smal sti. En lett berøring på skulderen hennes for å få henne til å se en elg i flukt fra dem. Hun kjente det i hele kroppen når han var borti henne og hele hennes vesen hylte etter mer. Hvordan kunne Alex unngå å se at hun var gal etter ham? Så rolig og liketil som han virket kunne han ikke være i nærheten av å føle noe liknende for henne, tenkte hun.
Med tiden slappet hun mer av i hans selskap. Han hadde denne evnen til å roe ned alt rundt seg og noe av roen hans smittet omsider over på henne. Hun oppdaget en hun kunne snakke med, en som virkelig lyttet til henne. Tonen dem imellom var glad og åpen. De lo mye sammen og han fortalte masse om seg selv. Han hadde vært singel en god stund, trivdes i grunn i sitt eget selskap og så hadde han jo dyrene rundt seg. Han jobbet mye som selvstendig næringsdrivende, han drev et firma sammen med noen kamerater der de tok på seg oppdrag innen bygg og anleggsbransjen. De diskuterte alt mellom himmel og jord, fra meningen med livet til landbrukspolitikk, men forholdet dem imellom ble aldri nevnt. Hun fryktet å ta det opp med ham. For hver dag som gikk ble hun mer og mer glad i ham og med det vokste frykten for å bli avslørt og avvist. Hun ville heller beundre ham i hemmelighet til evig tid enn å miste ham som venn.
Det ble en merkelig høst. Aldri før hadde hun vært så lykkelig, samtidig så ensom og utilfreds. Vennskapet med Alex var fantastisk, hun nøt hvert minutt med ham. Samtidig ble hun revet i stykker innvendig av alle kvalte lengsler og behov. Det var ren tortur å gå og legge seg alene når hun visste at han sov få meter fra henne der i nabohuset. Hun lå ofte og vred seg mens hun stirret ut i mørket. Hun verket slik etter å ha ham der hos seg, nær og varm og naken. Hun ville holde rundt ham og aldri mer slippe om så hele verden gikk under. Hun ville elske med ham der i det krypende høstmørket, stille og intenst med munnen mot hans, la han ta henne og ta henne til evig tid. Kjølige tårer rant fra øynene hennes. Jeg elsker deg, hvisket hun ut i natten, for det var virkelig det hun gjorde.
I slutten av september kom helgen hun aldri skulle glemme. Alex fortalte henne at onkelen hans eide en hytte oppi åsen. Denne hytta trengte et strøk maling og nå lurte Alex på om hun ville hjelpe ham med den jobben. Hun greide bare å nikke til svar. Fredagen kom og hun slet med konsentrasjonen på jobben den dagen. Alt hun kunne tenke på var Alex og det å være alene med ham i en hytte en hel helg. Hun var skrekkslagen. Hun var kåt. Og hun hadde et vilt håp.
Truls er halt, sa Alex da hun kom inn porten til gården hans. Hjertet sank i henne. Skulle det likevel ikke bli noe av? Men vi kan ri på Novec begge to, fortsatte Alex. Novec var den småstressede og absolutt ikke lettridde unghesten hans. Hun brukte å låne Truls, han var eldre og stødig. Han er sterk nok til det, fortsatte Alex og så bestemt på henne. Det var noe der i blikket hans, noe som sa at hun bare ikke måtte komme med innvendinger nå. Ville han henne noe? Noe mer enn bare vennskapet deres? Hun våget ikke tro det. Men nå skulle hun da endelig få holde rundt ham. Holde hardt rundt ham skulle hun og hun hadde en virkelig god unnskyldning. Hun ville jo ikke ramle av hesten og slå seg fordervet.
Det lille de hadde av bagasje fikk plass i saltaskene. Alex svang seg lett opp i salen og hun klatret opp bak ham. Hun visste ikke helt hvor hun skulle gjøre av hendene sine. Hun prøve å legge dem lett mot skuldrene hans. Alex satte hesten i bevegelse. Hun ble sliten i armene og flyttet dem til midjen hans. Forsiktig holdt hun fast i skjorten. De fulgte en smal skogssti oppover langs åssiden. Etter en halvtime kom de ut på en grusvei og Alex ville sette opp farten. Hold deg skikkelig fast nå, sa han til henne. Han snudde seg og smilte lurt under hatten. Med et stille sukk la hun armene godt rundt livet hans og akte seg nærmere. Han fikk kjenne brystene hennes i ryggen nå mellom noen tynne lag med tøy. Hun undret seg på hva det gjorde med ham. Om hun i det hele tatt virket inn på ham med sin myke kvinnekropp presset mot hans. Farten og bevegelsen idet Novec slo over i gallopp føyde dem sammen i en felles bevegelse. Hun jublet inne i seg mens hun klamret seg til ham. Vinden i ørene, vinden i øynene, var det vind eller gledestårer? Hun ville aldri mer av. Hun fløy. Hun fløy med ham og hun boret ansiktet inn i skjorten hans i ly for vinden. Løvet dalte i spiraler gjennom luften, dekket bakken de fløy over. Hun smilte et vilt smil han ikke fikk se. Hun var i ekstase. Hun lo en hikstende latter, mens farten økte og hesten Novec dundret frem gjennom skogen. En vill hest og en vill kvinne, de tre var en bevegelse nå. Alt hang sammen, tenkte hun, Alex, henne og hesten, skogen, vinden og universet. Hun kjente seg hel. Hun kjente seg lykkelig. Plutselig var det over. De stoppet foran hytta til onkelen. Hun nærmest ramlet av hesten, ble stående med hivende pust og hamrende hjerte ute av stand til å lande etter den svimlende flukten kropp og hjerte hadde vært med på gjennom høstskogen.
Alex gikk rolig bort til ei bu og fant frem maling og koster. De arbeidet i flere timer. De sa ikke så mye, de lyttet til radio mens Novec gresset i en innhegning foran hytta. De gav seg i kveldingen, Alex fyrte opp et bål og varmet gryterett fra noen hermetikkbokser de fant i hytta. De spiste foran bålet mens solen sank og kulden kom krypende. De satt på hver sin benk. Benkene dannet en nittigraders vinkel mot hverandre. Hun trakk bena opp til brystet, holdt rundt seg selv. Fryser du? Spurte Alex. Hun møtte det uutgrunnelige lyse blikket hans i skjæret fra flammene. Hun nikket.
Kom hit da. Stemmen hans var lav og varm. Hun flyttet seg bort til ham. Han la en arm rundt skuldrene hennes. Hun lot hodet synke ned mot ham. Lukket øynene. Tenkte, så rolig han er, rolig og upåvirke,t bare en venn som varmer en annen venn rundt et bål. Hun holdt pusten i det hun kjente hånda hans mot kinnet sitt. Meget varsomt strøk han henne over kinnet. Strøk håret hennes bak øret. Forsiktig som om hun når som helst ville stikke av om han skremte henne med brå bevegelser. Hun våget ikke åpne øynene for alt i verden. Hun sov, og dette var en drøm. I neste øyeblikk ville hun våkne opp inne i hytta til onkelen eller hjemme i sin egen seng.
Se på meg, sa Alex. Han sa det med knapt hørbar stemme, en stemme som knakk i tyngden av noe nytt mellom dem. Øynene hans, nå sank hun i dem nå, gud og alle makter nå var han i ferd med å-
Det lød et skikkelig rabalder fra innhegningen. De var på bena i det samme i ren refleks.
Novec hvinte og sparket i gjerdet. Alex var hos ham tidsnok til å se den røde halen til en rev forsvinne inn i skogen. Han sjekket gjerdet, en planke hadde løsnet.
Det får jeg fikse i morgen, mumlet Alex, det-
Han stoppet brått og kysset henne. Hardt og uventet kysset han henne, uventet selv for han trodde hun, for nå var det som om kroppen hans tok over styringen. Det som vellet opp i ham tok kontrollen fra sindige Alex. Hun kjente blodsmak i munnen, hun trodde han bet henne i leppen, hun visste ikke.
Unnskyld, hvisket Alex.
Unnskyld hvisket han og rev opp skjorten hennes, la henne bakover i lyngen og fylte hendene med brystene hennes. Lyngen, kald og skrapende mot den bare ryggen hennes, munnen hans varm og våt mot huden. Hun kjente at han dro av henne buksa og trusen. Hun ville dette, ja, og klynkene som unnslapp henne lignet ingen menneskelig lyd. Det var ingen nåde her, det som drev ham var vilt og blindt, hun hørte klikket fra beltet så sanset hun ingenting før han trengte inn i henne. Et kort skrik unnslapp leppene hennes idet han fylte henne. Hardt og brutalt og deilig tok han henne der i lyngen utenfor hytta. I den kalde, svimlende natten der hun lå under hans tøyleløse begjær samlet all hennes sansing seg i et glødende, varmt punkt der han stemplet i henne. Hun var ikke noe annet enn dette, enn denne bankingen, hardt og taktfast inne i henne. Hun enset ikke noe annet enn den sviende varmen i underlivet som gikk over til seige bølger av lyst mens han tok henne. Hun stønnet og skrek mot de lysende øynene over henne. Hun ville løfte hodet, hun ville kysse ham, hun ville ha ham nærmere, hun ville ha hele ham inne i seg. Hun ville at han skulle utslette henne, knulle henne i stykker, bli hos henne og aldri, aldri mer forlate henne. Det nyttet ikke forsøke kysse ham, for han holdt henne nede, holdt rundt håndleddene hennes som om han fortsatt var redd for at hun skulle forsvinne. Han tok henne raskere, hardere i takt med det som bygde seg opp inne i ham. Hun kjente at han løftet henne med seg inn i noe så deilig at mørket og kulden og den skrapende lyngen svant for henne. Da maktet han ikke mer, hun var alt for uutholdelig trang rundt ham og han tømte seg dypt der inne og knakk sammen over henne.
Alex bar henne inn i hytta og la henne varsomt fra seg på en stor seng foran en peis. Han dro av henne resten av klærne. Han gjorde opp i peisen mens hun lå der naken og rant av safter fra dem begge. Hun kjente hvordan det banket mellom bena. Mer, hun ville ha mer av ham.
Kle av deg, sa hun. Hun holdt blikket hans mens han tok av seg, endelig kunne hun møte øynene hans med ufordekte følelser. Hun nøt synet av den sterke, vakre kroppen hans mens han kledde av seg for henne. Han var imponerende utstyrt, det så hun selv nå som han nettopp hadde tømt seg i henne. Hun visste hva hun ville etter uttallige netter med lengsler og drømmer.
Slikk meg, sa hun med fast stemme.
Han la seg mellom bena hennes og hun stønnet høyt idet hun kjente tungen hans kjæle i den følsomme kløften. Han slikket henne først med lange, jevne drag, varmet henne med tungen. Hun var så nær ved å komme, men det var ikke nok til å vippe henne over. Han stakk tungen inn i henne og knullet henne med den. Han var like sterk i tungen som ellers og hun følte det nesten som han tok henne igjen. Lydene som unnslapp leppene hennes gjorde ham ivrig. Hun kjente at hun fikk et par kraftige fingre inn i seg samtidig som tungen hans sirklet rundt den hovne knoppen. Hun kjente det bygge seg opp, ustoppelig og mektig. Hun kom i en vidunderlig, kraftig orgasme. Hun skalv og skalv mot munnen hans mens det rant av henne, nytelsen eksploderte i kropp og sjel. Han sluttet ikke å slikke henne før hun lå stille. Da holdt han rundt henne og i utallige minutter lå de stille i hverandres armer. Til slutt søkte de sammen i et mykt og dvelende kyss. Kysset tente lysten på ny. Alex tok henne bakfra mens han kjælte med brystene hennes, roligere denne gangen. Hun nøt å ha ham inne i seg igjen, nøt hvordan nytelsen vendte tilbake med fornyet styrke. Slik kunne hun latt seg knulle hele natten igjennom tenkte hun. Hun kunne sovne og våkne og komme og sovne igjen, alt mens han tok henne i det uendelige. Hun skrek ut av skuffelse i det han trakk seg ut av henne. Han snudde henne rundt og så henne i øynene
La meg få komme over deg, sa han bedende. Du er så vakker, jeg vil sprute over deg, vær så snill. Han la en hånd mellom bena hennes og den andre rundt den kraftige stangen. Nytelsen i ansiktet hennes forsterket hans egen nytelse og i det hun kom dynket han brystene og magen hennes med saftene sine.
Utslitte sovnet de i hverandres armer. Neste morgen ville hun våkne av at Alex hvisket at han elsket henne. Drømmen hadde gått i oppfyllelse.
