Dronning Victoria har gitt oppnavn til den perioden som ofte omtales som Victoriatiden, den perioden hvor sex var noe man helst ikke hadde og langt mindre snakket om. Aldri, på noe tidspunkt i historien, har sex vært mer tabu enn under hennes velmaktsdager og årene etter … Hvem var hun? Var hun bare en frigid kvinne som ønsket å tvinge andre til å mene det samme som seg og som hadde makten til å gjøre det?
Vel, for å ta det første først: Det var ikke dronning Victoria som startet det vi kan kalle den omvendte seksuelle revolusjonen. Det hele startet 30 år før hun fikk makten i 1837, men hun ble stående som den som fikk «æren» – antakeligvis fordi det var under hennes regjeringstid at de svært strenge reglene til moral og sømmelighet spredde seg fra de adelige og nedover i de forskjellige samfunnsklassene. Derfra spredde det seg utover til store deler av den vestlige verden og man kan spørre seg selv om vi fortsatt sitter igjen med deler av hennes arv …
Dronning Victoria arvet makten etter sin far; hun var mor til 9 barn og gift med prins Albert. Prins Albert er for øvrig opphavet til en meget kjent piercering … nemlig en ring gjennom penishodet. Det sies at han fikk den fordi hans frue mislikte sterkt å se at han hadde en erigert penis i de trange buksene de adelige brukte på den tiden. Gjennom ringen festet han en snor, som han så knøt rundt låret, på den måten ble penis tvunget til å holde seg i ro. Om denne historien er sann eller ikke, har aldri latt seg bekrefte, naturlig nok …
Ordtak fra Victoriatiden om hvordan kvinner skulle oppføre seg under sexakten: Ligg på rygg, beveg deg for all del ikke, og tenk på ditt England.
Selv om Dronning Victoria ikke selv innførte de strenge reglene om sex, nakenhet og anstendighet, så var hun en sterk tilhenger av disse tingene.
Hun var av den klare oppfatning at sex var noe man hadde kun når det skulle lages barn og at kvinner overhodet ikke hadde seksuelle følelser.
Menn hadde disse følelsene, men dersom de ønsket å kunne kalle seg ordentlige menn, så gjorde de best i å lære seg å kontrollere dem. Disse meningene ble hamret inn i den grad at folk mer eller mindre sluttet å ha sex. Det dreide seg ikke lenger om bare hva som var sømmelig, men om å være normal, om å være som alle andre. Og alle andre hadde da ikke sex …
Det ble innført svært strenge skikker for hva som var anstendig og sømmelig, blant annet risikerte en kvinne å bli straffet for blotting dersom hun viste en del av leggen eller ankelen sin til en mann hun ikke var gift med. Når det gjaldt ektemannen hadde hun ikke stort å si; frem til 1884 risikerte kvinner som ikke ville ha sex med ektemannen når han ville å bli kastet i fengsel. Unntaket var når hun hadde menstruasjon. Da fikk hun ikke lov å sove i samme seng som mannen, siden hun ikke var «ren». Legeundersøkelser ble også vanskelig, for nå var det ikke lenger lov for kvinnen å få undersøkt bryster eller underliv. Dersom en slik undersøkelse absolutt trengtes, så var det en forutsetning at det var en person som fungerte som anstand tilstede, og legen fikk kun lov å undersøke gjennom klærne.
I 1885 ble et helt sett med lover innført for å begrense folkets seksuelle eskapader. Den seksuelle lavalder ble hevet, å drive bordell samt hallikvirksomhet ble forbudt, og oralsex mellom menn ble forbudt. Det er verdt å merke seg at det kun var snakk om mannlig oralsex …
