Jeg var invitert som forlover i bryllup til en god venn fra langt tilbake, det skulle være et lite intimt bryllup bare med noen få inviterte, stedet var valgt med omhu: En liten øy utenfor Italia der brudefolket hadde vært mange ganger. Idyllisk, romantisk, og vanskelig tilgjengelig.
Jeg reiste sørover sammen med brudens forlover, en utrolig søt jente som het Anita. Hun var liten og vever, sett på avstand kunne man tro hun var tenåring, men hun viste seg å være både voksen og barnlig på samme tid. Øynene hennes vitnet om lekenhet og apetitt på livets gode sider. Vi fant tonen på flyet selv om vi aldri hadde truffet hverandre før. Det ble snakket om jobb og utdannelse, om tidligere parforhold og problemer med forventninger fra egne foreldre. Da vi landet i Milano kjente vi hverandre ganske godt. Brudefolket hadde ordnet leiebil til oss, vi kjørte til Liguriakysten og tok bilferge over til den vesle øya.
Det var varmt, og vi måtte skifte i bilen på veg sørover. Jeg oppdaget at hun var ikke særlig sjenert verken for meg eller andre, midt på en rasteplass langs motorvegen kledde hun av seg helt til trusa, og tok på seg skjørt og en topp. Både jeg og andre på rasteplassen fikk noen raske glimt av en perfekt veltrent kropp med to deilige små struttepupper og en gullglinsende stor men ettersittende truse som avslørte at hun nok ikke hadde særlig mye hår der nede, i kontrast til det deilige strågule fakset hennes som fikk flomme fritt i vinden. Jeg glodde og hun la merke til det med et smil. Jeg kunne ikke være dårligere, så jeg kledde av meg langbukser og skjorte fra flyreisa og lot henne få glo litt på det som kanskje kunne sees i boxeren før jeg dro på meg en lys khakishorts og en hvit t-skjorte. Vi hadde absolutt funnet tonen…
Det var etter bryllupsfesten på veg til vårt overnattingssted på en gård tre-fire kilometer unna festlokalet om natten at det skjedde. Klokken var vel fem om morgenen, og det var begynt å lysne. Vi var begge trøtte, hun litt mer beuset enn jeg men ikke verre enn at hun fortsatt pratet og lo. Hun hadde på seg en lilla kjole som jeg hadde fått anledning til å kjenne på i løpet av kvelden da det hadde vært aldri så lite dansing på tross av det lille formatet på bryllupet. Hun hadde danset tett og jeg kjente hele kroppen hennes gjennom den tynne kjolen, hun hadde lagt seg trygt inntil meg og jeg nøt duftene av håret, litt parfyme, litt svette og kanskje litt kjønn selv om jeg lurte på om jeg bare fantaserte. Jeg lurte også på om jeg hadde fantasert når jeg syntes jeg kjente at hun gne seg inntil meg for å kjenne om jeg hadde noe ui buksene. Under en av de rolige dansene måtte hun nødvendigvis ha kjent at der var noe der.. Nå satt hun her ved siden av meg og var bare skjønn. Jeg hadde bare to problem..
Det første var at jeg var ekstremt tissetrengt. Jeg kunne ha stoppet bilen og gått ut og slått lens, men jeg hadde forventet å finne fram ganske snart så det ble utsatt og utsatt. Nå klarte jeg ikke sitte stille, jeg måtte bare klemme lårene sammen hele tiden, og hun la merke til det. Er du tissetrengt, sa hun liksom tilfeldig, men også med et smil. Jeg måtte inrømme det. Hvor er vi spurte hun. Og det var mitt andre problem. Jeg var sikker på at jeg ikke kunne kjøre feil på denne lille øya, men nå hadde jeg visst klart det også. Olivenmarkene med de gamle steingjerdene så alle like ut. Jeg kunne ikke se gården vi hadde vært og satt fra oss baggasjen på tidligere. Veien så ut til å ta slutt, jeg måtte snu.
Idet jeg skulle rygge for å få snudd bilen, kjente jeg plutselig en myk hånd i siden og hun sa: Hvis jeg kiler deg, tisser du på deg da? Nei.. hold opp, tryglet jeg men stemmen min var nok litt lattermild. Ja, jeg gjør det om du kiler meg… Jeg hadde dress på meg, og så for meg i et øyeblikk situasjonen – et pinlig uhell her i den leide bilen, våt dress, hun – som jeg ikke ville skulle synes jeg var ekkel for noen pris… det var ganske ubehagelig.
Unskyld, sa hun, jeg bare tøyset litt. jeg er litt tøysete av og til, men du klarer sikkert å holde deg til vi er der. Ja jeg håper det, sa jeg og hun la merke til mitt litt forpinte uttrykk mens jeg speidet etter vår overnattingsplass. Jeg kjørte innover mot tettstedet igjen, for å prøve å komme på sporet av noe jeg kjente igjen. Fant en veg jeg trodde var riktig og svingte av.
Jeg tisset meg ut en gang, jeg sang i kor og vi hadde julekonsert. Sto oppe på galleri i kirken i min fineste hvite kjole. Kjempeflaut, sto der og sang av full hals mens det rant elver nedover strømpebuksene og skoene… Hjertet mitt gjorede et hopp. Men blæren bare ville enda mer. Jeg klemte beina sammen og krøket hele meg framover. Herregud, du må ikke fortelle sånt, nå blir det enda vanskeligere for meg å holde meg… Jeg la merke til at hun kikket på meg, Jeg måtte bruke den ene hånda til å presse opp i skrittet, den andre holdt jeg på rattet, men kjøringen var nok ganske vinglete på de svingete grusvegene. Men hun bare fortsatte: Da vi var ferdig med et nummer og der var helt stille for ingen klapper jo i kirken, da bare hørte jeg at det dryppet vann på gulvet under meg, selv om jeg sto med beina så tett sammen som jeg kunne for ikke å lage lyd. Jeg trodde alle hadde oppdaget det, men det hadde de altså ikke. Bare besteveninnen min la merke til det våte på strømpebuksa da vi gitt ut etterpå…. Hun kikket på meg… Anita, vær så snill, tryglet jeg men trolig ikke på en alvorlig nok måte, for hun så ikke ut til å ville slutte. Hun stirret på buksen min der noe hadde vokst seg stort, uten at det hadde gjort den desperate trangen mindre. Det vide dressbuksen og den rommelige bokseren gjorde at det nå sto en påle opp foran. Italienske biler uten setebelte gjorde at den hadde god plass. Jeg angret i et øyeblikk på alle de gangene jeg hadde for nytelsens skyld tisset i buksa sittende, kroppen min hadde ikke noen særlig sterke sperrer for å gjøre det i den posisjonen, eller med klær på fro dcen saks skyld. Det kunne straffe seg nå. Jeg kjente at det var uhyggelig nært en full uttissing… Anita fortsatte: Den gangen, etter den konserten i kirken, måtte jeg gå med de våte klærne i flere timer etterpå. Heldigvis var kjolen nesten helt tørr, men jeg våget ikke sette meg noe sted for da ville det gått gjennom… Jeg skulle få kjøre hjem med min bestevenninnes far, og da ble det litt vått i setet men nesten alt var tørket da, og da jeg gikk opp til huset vårt hjemme… da bare… gjorde jeg meg ut en gang til… da kunne jeg nok ha holdt meg… men så tenkte jeg at pytt pytt…
Vi kom over en bakketopp og rundt en sving. Farten var trolig litt i høyeste laget og konsentrasjonen var dårlig. En traktor kom imot oss midt i vegen. Han trodde nok han var alene på vegen han også som vi så tidlig på morgenen. Jeg fikk slengt bilen til side og ut i den steinete vegkanten, noe smalt, jeg trodde vi hadde vært borti traktoren, men et raskt blikk i speilet fortalte meg at det nok hadde vært en stein i vegkanten.
Jeg var i et tidels sekund lykkelig over å ha unngått en ulykke, da det ble klart for meg at en annen ulykke ikke var unngått. Jeg tror jeg utstøtte et kort Å!! og grep om det halvstive lemmet mitt der det sprøytet varmt i dressbuksen, men til ingen nytte. Flommen var så sterk at det allerede var varme elver utover begge lårene og langt oppover magen. Jeg tok hendene mine bort og bare kikket på det glinsende våte der nede. Anita glodde så øynene skulle trille ut av hodet hennes men hun utstøtte et lydløst åhhhhh på innpust. Der gikk det visst galt for deg…
Traktorføreren hadde stoppet og kom bort for å se til oss. Han banket på bilvinduet men en finger og jeg sveivet ned. Han kastet eb raskt blikk ned på buksen min og ble visst litt paff av det han så. Han sa noe på italiensk som vi ikke forstor, men vi bare smilte raskt og sa på engelsk at vi var ok. Han kikket på hver av oss i et par sekunder, kikket ned på buksen min igjen, så smilte han og gikk tilbake til traktoren.
Anita var rask med å trøste meg. Hun la hånden sin på låret mitt der det var vått, men lot den bli værende der. Stakkars deg, Arne, det var nå uheldig, også den fine dressen da… Jeg måtte smile. Dressen var det nå ikke noe problem med. Jeg trakk pusten dypt og lukket øynene mens jeg sa, det der var bare forferdelig flaut…
Hva da, undret Anita, at han der fyren så det? Tror du han brydde seg da? Det gjorde nå ikke noe for bilen, med skinnseter og alt…
Og så var det ganske flaut at du så det… sa jeg lavt. Hun så på meg et lite øyeblikk, som om hun tenkte på noe. Så løftet hun seg litt opp av setet akkurat nok til å trekke opp kjolen til livet. Jeg stirret nesten i vantro på den deilige kroppen hennes, beina, lårene, hoften helt opp til toppen av strømpebuksen, jeg hadde lurt på hva slags truse hun hadde på seg for det hadde jeg ikke kjent da jeg danset med henne. Nå så jeg det: Det var en ganske stor truse nesten som en shorts, den var hudfarget men jeg så at den var kraftig i skrittet Nå løftet hun hele underlivet opp og skjøt venusberget fram så det sto ut som en bul – hun sa: Du skal ikke være flau for da er vi i så fall like flaue begge to, men jeg enda mer for jeg har ikke noe å skylde på, bare at nå… gjør jeg det også…
