Pulsen var sikkert på 150 – der hadde den ligget hele kvelden. Jeg sto med bassen over skuldra og var faktisk med på å dra i gang den første låta: Der sto jeg, sammen med et av de virkelig talentfulle, up-and-coming metal-bandene i Norge, på scenen foran 500 brølende fans – midt i ønskedrømmen. Det var nesten utrolig hvor fort det hadde gått. Mikael, bandets vanlige bassist, hadde skadet tommelen kvelden før, men i stedet for å avlyse siste konsert i releasetouren hadde han fått tak i meg.
Jeg vet hva du tenker. Dette høres ikke sannsynlig ut. Hvorfor meg, av alle? Hvorfor en 17 år gammel fullstendig grønn amatør, og ikke en mer erfaren bassist som hadde vært ute en vinterdag før? To grunner. For det første så kjente jeg Mikael. Han var idolet mitt; den eneste musiker som hadde tatt steget ut fra det hølet av en bygd vi begge kom fra og ut på den nasjonale scenen. Jeg digget låtene hans – for det var faktisk han som skrev det meste av musikken bandet ga ut – og jeg kunne dem alle på fingerspissene. Det var det ene. Det andre var at Mikael kjente meg. Bassisten i et band fra hans egen hjembygd, som spiller samme type musikk og attpåtil hadde ham som musikalsk forbilde, klart at han kjente meg. Han visste hvor god jeg var. Eller hvor dårlig – alt etter som. Det måtte være mer av det gode enn det dårlige siden han ringte meg og spurte om jeg kunne steppe inn allerede neste kveld.
Det hadde vært hektisk ved ankomst, men Mikael var der og loset meg igjennom det; en enkel konsert med enkle låter jeg kunne fra før:
«Vi tar det enkelt: Century, Mad mill, Mr. Fox, Badlight, og så den vanlige sekserserien,» sa han og tittet bort på meg.
Jeg visste faktisk nøyaktig hva han snakket om … jeg måtte ha spilt de sangene hundre ganger, og kunne dem praktisk talt i søvne. Det ble da også et vellykket show – rytmen nærmest kom av seg selv, og jeg sto bare i bakgrunnen og nøt showet. Fra orkesterplass. Bokstavelig talt. Publikum var alt jeg hadde drømt om og ti ganger bedre enn bakgrunnsgjengen på Guitar Hero, og det var de andre som tok rampelyset mens jeg bare kunne nyte det hele og fokusere på å holde rytmen ordentlig. Da vi kom inn på bakrommet etter tre encores var alle fornøyde, særlig Mikael.
«Hva sa jeg? Eh? Gutten kan spille – jeg sa at vi ikke trengte å avlyse?» gjentok han stadig mens han spradet rundt i lokalet og dunket kameratene i ryggen.
De var skjønt enige; det hadde gått helt greit. Konserten ble holdt, turneen var ferdig og de kunne slappe av etter en lang måned. Jeg hadde fulgt med på websidene deres og i avisene. Bandet hadde vært i tolv byer på tre uker. Seksten konserter på tjue dager. Jeg skjønte knapt åssen det var mulig, men jeg skjønte at gutta var slitne. Det var satt fram øl og andre kalde drikker til bandet, og vi ble sittende en stund og lytte til lyden fra publikum. Det begynte å roe seg en smule. Det hadde tatt helt av under konserten, med supre kostymer og mega pyroteknikk. Jeg følte meg helt euforisk. Der satt jeg og drakk øl backstage på en konsert jeg teknisk sett ikke var gammel nok til å slippe inn på engang. Jeg kom på at de andre kanskje ikke visste hvor ung jeg var, og lot være å nevne det. Med kostyme og sminke, en høyde på 1,80 og en stemme som var passelig dyp de få gangene jeg sa noe som helst var det vel ingen som hadde merket noe – og jeg hadde ikke tenkt å vekke noen sovende bjørner.
Stemningen falt etter hvert til en herlig blanding av ro og kaos. Jeg satt stille i et sofahjørne og drakk ølen min, og ifølge Mikael hadde vi ikke hastverk, så jeg følte meg ikke stresset i det hele tatt. På den annen side gikk det folk rundt hele tiden. Riggere som begynte å plukke løs utstyr, ei jente som ordnet kostymer, et par ansatte på lokalet som ryddet og kom med pizza – det var folk som snakket om hva som skulle skje videre, og rommet gikk fram og tilbake mellom å være smekkfullt og nesten tomt. Jeg befant meg midt i smørøyet, og ville nyte det hele så lenge det varte.
«Sjekk – jentene er her.»
Det var trommisen Kris som pekte mot døra og fikk meg til å se bort mot gjengen som nettopp ble sluppet inn av vakta. En gjeng høylytte jenter kom trippende mot bordet der bandet satt – de var ulike av utseende, men felles for dem alle var at de hadde svært lite klær på seg. De gikk kledd i trange, tettsittende kjoler av svart skinn eller lær, de var alle sminket opp med kraftige farger og hadde sort hår satt opp i ulike frisyrer. Det var som å se en gjeng gothere komme trampende. Dette var ett aspekt jeg ikke skjønte meg på med metal-sjangeren; den voldsomme sminkingen og fokuset på at alt skulle være sort. Hår, lepper, negler, klær. Sort, sort, sort. Allikevel: Jeg hadde ingenting imot de trange kjolene. Flere av jentene hadde store pupper som gjerne ville ut i friluft. Jeg hadde knapt fått ta på ei jentes bryster enda, så jeg protesterte ikke på at damer som var mye eldre enn meg kledde seg slik mens jeg var tilstede.
Det var kanskje rundt ti av dem; de flirte og lo, lovpriste bandet og satte seg ned rundt omkring i ledige stoler og sofaer. Flere av dem nærmest kastet seg i armene på Rio – vokalisten med det lange håret og den sykt kraftige stemmen. Det var tydelig på måten gutta tok imot dem på at de var kjente – eller i det minste ikke uønskede inntrengere. Noen begynte å snakke sammen, andre skålte i øl eller drinker, noen satte på en CD. Mikael fikk en av jentene på fanget, og de begynte å kline på en måte som fikk meg til å tenke at det måtte være dama hans. To av dem oppdaget sofaen der jeg satt og kom smygende mot meg som katter mot en lokkende matskål.
«Hei! Jeg er Trine!» sa den ene og dumpet ned ved siden av meg.
Før jeg fikk sukk for meg la hun armene rundt halsen min og sugde meg til seg i et vått tungekyss. Tunga hennes sprellet fram og tilbake, munnen sugde meg til seg og jeg fikk nesten ikke puste. Hendene hennes grafset meg i håret og krafset meg i nakken. Det var ikke særlig behagelig. Hun var som en blekksprut. Jeg merket at jeg hadde begynt å trekke meg unna idet jeg oppdaget at den andre jenta hadde satt seg på motsatt side. Jeg var omringet. Idet Trine slapp taket, var den andre raskt framme og overtok. Hodet mitt ble snudd rundt og nok et par sortmalte lepper presset seg mot mine. Dette var heller ikke særlig godt; hun smakte røyk og presset tunga langt inn i munnen min. Da jeg endelig fikk puste igjen fikk jeg høre at denne andre het Bianca, og av en eller annen grunn var det visst viktig å understreke at hun var et år yngre enn Trine. Hun var ikke fullt så formfull som Trine heller; hun var slankere og hadde ikke problemer med å få plass til puppene innenfor den trange drakten.
«Deg har jeg ikke sett før …?» sa hun.
«Nei, jeg spiller bare i kveld,» svarte jeg – de måtte være en slags groupies, disse, så de kjente nok bandmedlemmene fra før.
«Er du med i bandet?» skjøt Trine inn – hvorfor trodde hun at jeg satt med kostyme, egentlig?
«Ja. Men bare i dag, jeg spiller bass for Mikael, som skada hånda.»
«Spiller du gitar?» fortsatte hun.
«Nei, bass.»
«Er ikke det gitar?»
«En type gitar, men ikke helt det samme.»
Slik fortsatte det. Jeg kunne knapt tro det. Herregud, var de hjernedøde, begge to? De var innpåslitne, og visste ikke stort om musikk eller instrumenter, selv om de fremsto som svært interesserte. Jeg likte dem ikke noe særlig. Det var bare to grunner til at jeg ikke reiste meg og byttet plass – den ene var at Trine nå satte seg overskrevs på fanget mitt slik at jeg ikke kunne reise meg. Den andre var at hun – mens hun igjen la armene rundt meg og kysset meg som en grådig sugefisk – lot meg ta på puppene hennes. Nærmest av seg selv fant hendene mine de to fyldige brystene, og hun mmmm-et fornøyd da jeg begynte å klemme på dem. Det var første gang jeg hadde fått gjøre dette med noen, og det fikk tankene raskt bort fra alt det ubehagelige. Som om ikke det var nok; straks jeg begynte å stryke hånda fram og tilbake over dem, så tok hun tak i skinndrakten og dro kanten ned slik at puppene kom ut i friluft og jeg fikk legge hendene rett på den nakne huden. Jeg klemte til og eltet dem mens den grådige munnen hennes fortsatte å suge meg til seg. Tunga fortsatte å dytte mot min og rulle frem og tilbake inni munnen min, og jeg hadde så smått begynt å gjøre det samme tilbake. Hjertet slo raskere av at de to jentene presset kroppene sine inntil min, kysset meg og lot meg ta på dem; det lille jeg hadde fått i meg av alkohol og adrenalinet fra å stå på scenen gjorde meg yr og lett i hodet. Jeg begynte nesten å like meg, der jeg satt – med Trine på fanget og Bianca pressende mot oss i sofaen. Allerede hadde jeg opplevd en mengde nye ting, og det stoppet ikke der.
«Liker du puppene mine?» sa Trine.
«Ja…» svarte jeg lavmælt.
«Kan jeg få suge deg?»
Hjertet mitt hoppet. Sjokket var så stort at jeg knapt rakk å registrere hva hun hadde sagt. Nærmest automatisk svarte jeg ja, og Trine kom med et stort smil før hun akte seg av meg og satte seg på kne nede på gulvet. På få sekunder åpnet hun knappene i jeansen og hentet fram pikken som nå hadde begynt å bli god og stiv av all aktiviteten.
«Kan jeg og?» var Bianca raskt frampå og spurte.
Hun ventet ikke på svar, men gled ned på gulvet ved siden av Trine og begynte å kysse og suge på ballene. Hun holdt seg nederst på den stive pikken mens Trine hadde munnen høyere oppe. Jeg kikket nervøst omkring, fullstendig klar over at vi satt i et rom fullt av folk – selv om vi satt litt forskjøvet borte i et hjørne. Jeg prøvde å se om noen hadde lagt merke til oss, men det summende kaoset så ikke ut til å ha lagt seg. Det var fest i rommet, folk kom og gikk, og jeg var visst heller ikke den eneste som holdt på med noen av jentene – det lå flere av dem halvnakne i stoler og sofaer og klinte med bandmedlemmer eller andre som jeg ikke hadde sett før, og det var ingen som så ut til å være oppmerksomme på oss.
Trine og Bianca sugde meg så deilig at en skulle tro de aldri hadde gjort annet. De smattet og slurpet, vekslet på å bruke munn og hender, og konkurrerte nærmest om oppmerksomhet. Øynene deres så stadig forventningsfullt opp på meg, og de smilte og ble ivrigere hver gang jeg kom med et lite stønn eller smil.
«Skikkelig deilig pikk,» sa Trine ut i luften et øyeblikk munnen hennes ikke var opptatt.
«Mmmm… veldig …» istemte Bianca med munnen glidende opp og ned langs undersiden av staken.
«Du smaker herlig,» fortsatte Trine, lente seg over fanget mitt og la munnen over pikkhodet. «Mmm… gleder meg til den spruter.»
«Ja, mmm…» sa Bianca, fortsatt enig.
De fortsatte å suge og runke meg i fellesskap. Det var herlig. Alle de gangene jeg hadde sett filmer av pornostjerner suge pikk, hadde jeg forestilt meg det akkurat slik. Akkurat på denne måten skulle jeg bli sugd en dag, og det ville være fantastisk. Det var det også. Jeg merket at jeg hadde begynt å stønne høyere, og kjente at orgasmen nærmet seg. Det hjalp ikke at jeg prøvde å holde igjen; de ivrige jentene drev ufortrødent på og kom ikke til å stoppe før det hadde gått for meg. Jeg hadde aldri hatt det så digg som akkurat da i den sofaen.
«Vil du komme på meg?» spurte Trine og så opp på meg med de vidåpne øynene mens hun sakte fortsatte å runke pikken med begge hender. «Jeg kan svelge også, hvis du vil.»
Det kjentes ut som at hun stirret meg rett igjennom hodet. Jeg fikk nesten panikk, og visste ikke hva jeg skulle svare på et sånt spørsmål. Heldigvis hoppet Bianca inn før jeg hadde rukket å åpne munnen.
«Jeg vil også ha litt, da. Runk ham så det spruter utover alt.»
«Mm, jeg kan gni det utover puppene.»
«Hvis du får det i munnen, så må du dele med meg, da. Ikke svelg alt sammen.»
«Slapp av.»
Jeg hadde aldri opplevd noe lignende. Selv ikke all pornoen jeg hadde sett opp gjennom tenårene viste et bilde som dette. De to horete groupiene sugde meg med største selvfølgelighet og snakket om det seg i mellom som om de snakket om hva slags klær de skulle ta på seg den kvelden. Begge to ivret etter å slikke og suge, begge to tittet opp på meg med jevne mellomrom for å se om jeg likte det de gjorde. De sortmalte leppene deres sto i skarp kontrast til pikken som gled inn og ut av de grådige munnene; tungene deres var nærmest røde i forhold til den hvitsminkede huden. Snart fikk de sæden de ønsket seg, for det varte ikke lenge før de fikk orgasmen til å knipe tak i meg.
Jeg kom med et stønn som nok var en smule mer desperat enn de andre, og kroppen spente seg nok også såpass at de la merke til hva som kom. Trine begynte å runke meg hardt med én hånd sekundet før det kom, og Bianca la hodet raskt fremover og rakk ut tunga for å få sin del av spruten. Det var en fantastisk deilig orgasme som kilte i hele underlivet og sendte stråle etter stråle med seig sædvæske utover jentene. Den første spruten fikk Trine rett i ansiktet. Hun runket meg såpass hardt at det sprutet ukontrollert utover, og noe traff haka og rant nedover puppene hennes. Bianca fikk noen seige dråper på kinnet og slikket det i seg før hun begynte å kline heftig med venninnen. Trine gned sæden utover seg med den ledige hånden mens hun sakte fortsatte å runke meg. Dråpene som fortsatte å piple ut slukte Bianca før hun fortsatte med å slikke i seg det som hadde havnet på venninnen.
Det var over like raskt som det begynte. Jentene klinte med hverandre foran meg og slikket sæd og safter fra hverandre, før Trine stappet puppene på plass i den trange skinnkjolen og reiste seg for å hente mer øl. Bianca satte seg inntil meg i sofaen igjen som om ingenting hadde skjedd. Jeg fikk igjen buksa, Trine kom tilbake med drikke til oss alle, og jeg ble sittende mellom dem uten å si noe særlig. De fortsatte å snakke som om de hadde mindre enn ingenting i hodet, og etter en stund gikk Rio en runde gjennom rommet og skyflet jentene ut.
«Kom an, damer, takk for besøket – vi må videre …»
Jentesamlingen lo og hvinte i kor, og vrikket seg etter hvert ut døra mens guttene begynte å pakke. Jeg ble sittende i sofaen i en tilstand av lettere sjokk, usikker på hva jeg skulle gjøre nå, og med en bankende, svinnende ereksjon pressende mot innsiden av buksa. Lokalet begynte å tømmes for folk og festen var over; det var nesten som om alt som nettopp hadde skjedd var en bisarr drøm. Mikael gikk forbi og stanset opp med et fårete glis.
«Eyh, sugde de livet ut av deg, eller? Kom deg på beina og få med deg bassen din, så finner vi noe å ete på hotellet.»
Om mulig var jeg nå enda mer motivert for å følge i Mikaels fotspor.
