Du har sikkert hørt eventyret om gutten som ropte «ulv.» Han som lurte hele bygda til å komme opp i lia, rede til å hjelpe ham mot ulven. Men da det virkelig var ulv der, trodde ingen på ham og alle sauene ble spist. Her får du lese om en gutt som ropte noe annet.
Det var en gang en gjetergutt som var i midten av tenårene, akkurat som sine kamerater. Guttene var som gutter flest i den alderen, kåte som tiurer i leik og hingster på vårslepp. De skulle ikke store løftene om mus til, før de var sprengkåte alle som en. Men gjetergutten, han kunne også være en ertekrok. Og et stort problem var det jo at ingen av jentene nede i bygda var særlig villige.
En vakker dag som gjetergutten satt der oppe i lia og gjetet sauer og murret i kroppen og dro skinn i sola, kom han på at han ville erte kameratene sine litt.
– MUS, MUS, ropte gjetergutten av sine lungers fulle kraft, så det ljomet langt over dalen og ende over til den andre siden. Kameratene, som jobbet nede i bygda, hørte ropene til gjetergutten. De la fra seg det de hadde i hendene og løp alt de var kar om oppover til seterlia, hvor gjetergutten var. De kom fram til ham, andpustne og røde og svette i ansiktet, med pikkene klare i neven og et vilt blikk rundt seg.
– Hvor er det mus? spurte de. – De fine damene med våte mus, hvor er de? Du ropte mus og da kom vi så fort vi kunne.
Gjetergutten slo seg på lårene og storlo så han sto tvekroket av latter, så komiske syntes han at kameratene så ut.
– Det æ’kke no’n mus, flirte han. – Jeg bare lurte dere.
– Får du oss til å renne helt opp hit med kuken klar for våtmus, og så er det ikke damer her? brummet kompisene, de ble både sinte og arge over påfunnet til gjetergutten. De gikk nedover gjeterlia i samlet flokk mens de pakket pikkene på plass, og bannet og svor over den dustete kameraten sin.
Da det hadde gått en stund, ble gjetergutten lei av å sitte i sola og dra skinn. Han tenkte at det ville vært morsomt å erte kameratene igjen. Kanskje kom de enda fortere fram denne gangen?
– MUS, MUS, ropte gjetergutten av sine lungers fulle kraft, så det ljomet langt over dalen og ende over til den andre siden. Kameratene hørte ropene hans igjen. De la fra seg det de hadde i hendene og løp oppover til seterlia, hvor gjetergutten sto og ventet. De kom fram til ham, like andpustne som første gangen, røde og svette i ansiktet, med pikkene klare i neven og et vilt blikk rundt seg.
– Hvor er det mus? spurte de, for denne gangen måtte det jo stemme! Men gjetergutten slo seg på lårene og storlo så han sto tvekroket av latter, så komiske syntes han at kameratene så ut.
– Det æ’kke no’n mus denne gangen heller, flirte han. – Jeg lurte dere igjen.
– Du skal passe deg for å narre oss flere ganger for mus, brummet kameratene sinte. De var kåte og det banket og gnog i kropp og sjel, for forventningene hadde jo blitt mer og mer skrudd opp mens de løp oppover lia. Gjetergutten bare lo av dem mens de pakket sine stive, skuffede pikker på plass og bega seg nedover til bygda igjen.
Da det hadde gått en stund ble gjetergutten vàr stemmer i skogen. Han reiste seg og lyttet. Sannelig dukket det opp ei søt seterjente mellom trærne og så på ham med vent og vakkert smil. Og bak henne kom det enda ei jente, like lys som den første var mørk. Og bak henne igjen, ei rødhåret, og bak henne ei korthåret, og bak henne… Gjetergutten ble større og større i både blikk og pikk. Han stirret og stirret på alle de vakre seterjentene som flokket seg rundt ham og begynte å hale og dra i klærne hans.
– Nå skal du få bryne deg, gutt, sa den første jenta. – Vi har nemlig vært oppe på setra i et helt år, og vi er kuksjuke så vi holder på å forgå av kåthet.
– Hjelp, tenkte gjetergutten mens han kjempet for å beholde klærne på, selv om pikken sto stram og villig i buksene hans. Et par hender klemte rundt og begeistrede hvin lød fra jentene. – De kommer til å slite meg ut, jeg klarer ikke på alle disse kåte jentene alene!
– Ta av ham klærne, lød en kvitrende stemme. Gjetergutten trakk pusten dypt mens han ble presset ned i gresset.
– MUS, MUS, ropte han så desperat at stemmen sprakk, før ropene hans ble kvalt av en munn som stakk tungen inn i hans munn. Ned på rygg ble han lagt og naken var han som den dagen han ble født. Munner sugde seg fast i hans edle pikk mens ansiktet ble dekket av våte mus som sloss om å bli slikket. Han forsøkte å rope, men det ble bare til gurglende stønn. Noen tredte seg nedpå gjeterstaven og i et siste, desperat forsøk for ikke å forgå av nytelse i dette havet av kåte jenter, ropte han igjen:
– MUS, MUS, MUUUUUS…
Ekkoet ljomet over dalen, ned til bygda hvor kameratene sto og arbeidet. De løftet blikket med halv interesse og så opp mot lia der gjetergutten var.
– Nå nei, du, mumlet de og fortsatte med arbeidet sitt. – Du skal ikke få lure oss en gang til.
Dagen ble til kveld, og det varte og det rakk før gjetergutten kom tilbake til gards med sauene. Omsider dro kameratene ut for å lete etter ham. De fant gjetergutten med alle klærne sønderrevet, pikken sår og øm og utbrukt, munnen stiv av inntørket musesaft og med ballene sørgelig tomme. De måtte bære ham ned til gards, for gjetergutten kunne knapt stå på føttene, så utpult var han.
Siden den gangen han ikke gjetergutten ropt mus hvis det ikke var alvor i gjeterlia. For en slik runde som den seterjentene ga ham, den hadde han ikke helse til å gjennomgå en gang til.
Av: Berit Hagen
