Et av de mest kjente eventyrene til Brødrene Grimm er historien om Hans og Grete, søskenparet som ble satt ut i skogen for å dø, fordi foreldrene var så fattige at de ikke hadde råd til å gi dem mat. I denne versonen er ikke Hans og Grete søsken. De er adoptert. Det får da være måte på eventyr!
De færreste eventyrene fra Brødrene Grimm begynner med «Det var en gang…» og slutter heller sjelden med «… og snipp snapp snute, så var eventyret ute…» Men eventyr er historiene like fullt. Altså: Erotikknetts utgave av Hans og Grete:
Langt borte i utkanten av en stor skog bodde en fattig vedhogger med kona si. De hadde tatt til seg to barn fra forskjellige familier fordi familiene deres ikke kunne brødfø dem, de hadde blitt så store nå som de var nesten voksne. Men vedhoggeren og kona var så lei av å høre på de to ungdommene om natta, de drev på som kaniner og til slutt orket ikke kona mer. Mannen var inspirert nok av å høre på ungdommene, men kona ville ikke ha slik synding i huset lenger, og i hvert fall ikke gjøre det selv! En kveld som vedhoggeren lå og kastet seg i senga og ikke kunne sove, sukket han og sa til kona:
– Hva skal det bli av oss? De to kåtsekkene holder oss våkne så vi ikke får ro til å sove. Hvordan skal vi få fred? Hvordan skal jeg få fred i kroppen, når du aldri vil knulle lenger, og jeg må ligge og høre på de to der?
– Vet du hva, mann? svarte kona. – Nå får du tenke med det rette hodet. I morgen tidlig tar vi dem med oss ut i tykkeste skogen. Der gjør vi opp ild og lar dem være alene, for med det samme de blir alene, kaster de klærne og begynner igjen. Så går vi til arbeidet vårt og lar dem være igjen der. De finner nok ikke veien hjem igjen, og så er vi kvitt dem.
– Nei, nei, sa mannen, – det gjør jeg ikke. Jeg har ikke hjerte til å la ungdommene bli alene igjen i skogen. Ville dyr kan komme og rive dem i hjel.
– Du er tosk, sa kona, hun skjønte nok at han var kåt på jenta selv. – På denne måten dør vi jo av søvnmangel alle fire. Du kan like godt snekre kistene våre straks! Og hun ga ham ikke fred før han lovte å gjøre det hun ville.
– Men jeg har så vondt for de stakkars ungdommene, sa mannen. Det kåte, unge paret var nettopp ferdige med sengekosen, og så hørte de alt det stemoren sa til stefaren. Grete gråt og hvisket til Hans: – Nå er det ute med oss.
Da foreldrene hadde sovnet, sto Hans opp og kledde på seg, og så snek han seg ned på kjøkkenet hvor eska med gummi lå. Han stappet lommene sine fulle, og så gikk han inn igjen og hvisket til Grete: – Sov du, Gretelill, Gud hjelper oss nok! Og så la han seg igjen.
Tidlig, tidlig neste morgen, før sola var oppe, kom kona og vekte dem.
– Stå opp med dere, kåtsekker, vi skal ut i skogen og hente ved. Så ga hun dem et stykke brød hver og sa: – Der har dere middagsmat. Men spis det ikke for tidlig, for dere får ikke mer. Grete tok brødet, for Hans hadde lommene fulle av gummi, og så ga de seg i vei inn i skogen, alle fire. Da de hadde gått en stund, stanset Hans og så seg tilbake, og det gjorde han gang på gang. Til slutt sa stefaren:
– Hva er det du snur deg slik etter, Hans? Du får ta beina med deg, så holder du følge med oss andre.
– Jeg ser etter den hvite kattepusen min, svarte Hans. – Den sitter på taket for å si farvel til meg.
– Det er ikke katten, det er morgensola som skinner på skorsteinspipa, sa stemoren. Men Hans hadde ikke sett etter kattungen. Han bare kastet gummi på veien.
Da de kom midt inn i skogen, sa stefaren:
– Dra sammen kvist, kåtsekker. Jeg skal tenne bål for dere, så dere ikke fryser mens dere holder på. For det nytter vel ikke å la dere være her alene uten at dere blir kåte mens vi hogger ved. Og Hans og Grete fant en svær haug med kvist. Stefaren tente på og da det brente godt, sa stemoren:
– Legg dere ved bålet, kåtsekker. Vi går lenger inn i skogen og hogger ved. Når vi er ferdige, kommer vi og henter dere.
Hans og Grete la seg ved bålet og hadde det riktig så koselig mens de ventet på steforeldrene. Og hadde de ikke hatt bålet, ville de nok holdt varmen allikevel, for Hans klarte ikke la de flotte puppene til Grete være, og Grete, hun elsket å suge på Hans’ store pikk. Så lenge de hørte øksehogg, trodde de at stefaren var i nærheten. Men det var ikke øksehogg de hørte. Det var en grein som stefaren hadde bundet til et tørt tre, og nå tok vinden og kastet greina inn mot treet. De ventet og de ventet etter at de var ferdige med å knulle. Til slutt var de så trette at øynene falt igjen av seg selv, og de sov trygt.
Da de endelig våknet, var det mørke natten. Grete gråt og sa:
– Vi kan ikke finne ut av skogen nå! Men Hans trøstet henne.
– Vent bare til månen kommer fram, så finner vi nok hjem, sa han. Og da fullmånen kom fram, tok han Grete i hånden, og så gikk de et stykke etter gummipakkene som glinset og skinte så fint i måneskinnet, for pakkene var av hvit plastikk. Men da de hadde gått et stykke, var det plutselig slutt på gummipakkene, for det Hans ikke visste var at det hadde vært et fotballag på joggetur der. Og da de hadde sett alle gummipakkene, så hadde de skyndet seg å ta med seg dem de så før de løp videre. Hele natten gikk de og neste dag fra morgen til kveld. Men de kom ikke ut av skogen, de var så sultne, for ville bær var det eneste de hadde å spise. Og da de var så trette at bena ikke ville bære dem lenger, la de seg under et tre og sovnet. De var så slitne at de ikke engang orket å kose med hverandre.
Det var alt den tredje morgenen etter at de var gått hjemmefra. De tok på å gå igjen, men kom bare dypere og dypere inn i skogen. Kom ikke hjelpen snart, ville de sulte i hjel! Ved middagstid fikk de se en snøhvit fugl, som satt på en grein. Den sang så vakkert at de ble stående for å høre. Da den hadde sunget en stund, lettet den fra greina og fløy. Barna fulgte etter til de kom til et lite hus, og der satte fuglen seg på taket. Men da barna kom helt fram, så de at huset var bygd av brød og tekt med kaker, og vinduet var av klart sukker. Og all pynten på hjørner og møn, på vinduskarmer og som stakk ut fra veggen, de så ut som pikker laget av sukkertøy, eller pupper og mus.
– Her vil vi spise oss riktig mette og smake bedre pikk og mus enn vi noen gang har smakt, sa Hans. – Jeg tar et stykke av den kaka som ser ut som ei våtmus oppe på taket først, og du kan spise av vinduet, for det smaker så søtt, hvis du ikke vil ha en sukkerpikk som stikker ut fra veggen, da! Så strakte Hans seg på tå og brakk litt av takpynten, han var jo utvokst og vel så det. Og Grete gikk bort til veggen og gnagde på en sukkerpikk som stakk ut. Da hørte de inne fra stua:
– Hvem er det som suger på mitt hus? Men Hans og Grete fortsatte å spise videre i ro og mak. Hans likte kakemusa og rev ned et stort stykke av den, og Grete brakk hele sukkerpikken av og sugde på den. Synet av hennes innhule kinn fikk Hans til å reagere, og han brettet henne ned og brettet kjolen opp og tok henne bakfra mens de fortsatte å spise seg mette. Da gikk døra opp, og en eldgammel kone kom humpende ut. Hans og Grete ble så redde at de slapp det de hadde i hendene og Hans trakk seg ut og krympet. Men den gamle kona ristet på hodet og sa:
– Kjære, hvordan er dere kommet hit, og hvordan er det dere holder på? Kom bare inn og bli hos meg, jeg skal ikke gjøre dere noe vondt. Og så leidde hun dem inn i stua. Der inne hadde hun satt fram den deiligste mat, melk og pannekarer med sukker på, og epler og nøtter. Så gjorde hun i stand en stor, bløt, hvit seng. Og Hans og Grete la seg i senga og syntes som de var i himmelen. De hadde aldri knullet i så rent sengetøy før, og kona satt og så på mens de drev på, og brydde seg ikke om at de holdt på hele natten.
Men den gamle kona bare skapte seg til slik, for hun var ei slem trollkjerring som ikke hadde smakt ung pikk på flere hundre år. Hun hadde bare lurt ungdommene og satt opp kakehuset med sukkerpikkene og kakemusene for å narre dem til seg. Den hun hadde fått i sin makt, måtte knulle henne til all livskraft var ute av ham når sæden kom inn i trollkjerringa, og så var det bare å koke ham og spise ham. Hun var så stygg at det var en gru. Øynene hennes var røde, så hun ikke kunne se stort, men hun hadde fin teft, akkurat som dyra, så hun merket det straks det var mennesker i nærheten. Med det samme hun værte Hans og Grete, lo hun stygt og sa ved seg selv:
– Nå har jeg dem! De skal ikke slippe fra meg! Både pikk og tjenestepike!
Tidlig neste morgen før barna våknet, sto trollkjerringa opp. Og da hun så hvor godt de lå der sprell nakne og sov, med armene rundt hverandre og sædskvetter og kjønnssafter i hele senga, mumlet hun:
– Han skal riktig smake! Så grep hun fatt i Hans med de harde, tørre nevene sine og satte ham i en liten bås med sprinkeldør. Han kunne skrike og rope så mye han ville, det hjalp ingenting. Så gikk hun til Grete og ristet henne våken. – Stå opp nå, din dovenpeis! Du skal bære vann og koke noe godt til broren din. Han sitter i båsen der ute og skal bli både kåt og fet. Bare han er blitt fet nok og pikken er diger, knuller jeg ham og eter ham etterpå. Grete tok til å gråte, men det hjalp ikke. Hun måtte gjøre det den slemme trollkjerringa ville.
Hans, stakkar, fikk deilig mat, men Grete fikk ikke annet enn skuler og skyller, slik som grisene pleier å få. Hver morgen humpet trollkjerringa bort til båsen og ropte:
– Stikk ut kuken din, Hans, så jeg kan kjenne om du er fet og kåt nok! Men for det første klarte ikke Hans å bli kåt av trollkjerringa, og for det andre var han så lur at han stakk ut en middagspølse han hadde latt være å spise opp. Kjerringa hadde jo så dårlige øyne, så hun trodde den slappe pølsa var pikken til Hans og undret seg over at han ikke kunne bli kåt snart, så kåt som han hadde vært utfor huset om han vel var sulten.
Men da fire uker var gått og Hans var like tørr og mager og like slapp og uinteressert, ble kjerringa utålmodig. Nå ville hun ikke vente lenger, og så ropte hun til Grete:
– Nå får du være snar til å bære inn vann, for i morgen slakter jeg og koker Hans. Det får være det samme om han er fet eller mager. Og kåt skal vi nok få ham om du varmer ham opp for meg! Grete, stakkar, jamret og gråt mens hun bar vann, og tårene strømte nedover kinnene hennes.
– Kjære Gud, hjelp oss, bad hun. – Bare de ville dyra hadde ett oss i skogen, for da hadde vi i alle fall fått dø sammen!
– Bær deg ikke slik, sa kjerringa. – Det hjelper ikke det minste.
Tidlig neste morgen måtte Grete fyre godt opp og henge over vannkjelen der Hans skulle bli kokt.
– Først skal vi varme ham opp, sa trollkjerringa. Hun hentet Hans fra båsen og la ham i senga, og bandt ham fast så han spriket med både armer og føtter som en stor x i senga. – Nå får du ty til verket, sa kjerringa til Grete, – men det sier jeg deg, at hvis han kommer, skal jeg spise deg i stedet. Grete gråt og kledde av seg og krabbet oppi senga til Hans, som hadde fått en stiv en av å ligge slik bundet fast.
– Ikke gråt, Gretelill, hvisket han. – Husker du hva jeg lagde stien av i skogen? Fisk fram en du, men ikke vis det til kjerringa.
– Hva somler du etter? sa trollkjerringa. – Så, få fram kuken hans nå, og begynn å suge ham opp. Hun så ikke så godt, derfor så hun ikke at Hans allerede var stiv. Men Grete fisket fram utstyret fra buksene til Hans, og lukket ansiktet godt rundt staken mens hun fomlet og lette i bukselommene hans. Hun fant en pakke gummi og tok den ut uten at trollkjerringa så det. Mens hun sugde, satt trollkjerringa naken og onanerte mens hun ventet på at Hans skulle bli klar. Krøllene til Grete danset opp og ned mens hun sugde som en proff, og Hans begynte å stønne og jamre seg.
– Sett deg på ansiktet hans i stedet, før han kommer, sa kjerringa og Grete gjorde som hun sa. Hun snudde seg så hun satt med ansiktet mot trollkjerringa, skrevde over ansiktet til Hans og jamret av nytelse da den velkjente tunga fant fram. Trollkjerringa hoppet i stolen og klarte ikke å vente lenger. – Er han klar nå? skrek hun.
– Ja, sa Grete og åpnet gummipakken. – Nå er han klar. Trollkjerringa reiste seg og Grete skyndte seg å rulle gummien på før kjerringa kom og tredde seg ned på kosteskaftet til Hans. Hun red ham så de slappe puppene hoppet og danset, mens Hans slikket Grete for å klare å beholde ståpikken mens den stygge kjerringa red ham. Til slutt sprutet Hans med et jamrende rop mot Gretes mus, og trollkjerringa stoppet for å kjenne at livskraften til Hans kom inn i henne når han sprutet i henne. Men da hun oppdaget at ingenting skjedde, steg hun av ham, og da hun så at han hadde gummien på, ble hun så sint at hun sprakk. Det ble et forferdelig griseri i stua med trollkjerringa både her og der, men Hans og Grete var glade og lykkelige fordi de hadde sluppet unna med livet i behold. Grete befridde Hans og så kledde de på seg. Men før de løp ut, gikk de inn i båsen der Hans hadde vært, for der var det kasser med perler og edelsteiner i alle kroker.
– Jeg vil ha med noe hjem, sa Grete og tok forkleet sitt fullt.
– Men nå må vi skynde oss å komme ut av trollskogen, sa Hans. Da de hadde gått noen timer, måtte de ta et lykkeknull fordi de var så glade for at de hadde berget livet, før de gikk videre. Til slutt syntes de at de kjente seg bedre og bedre igjen i skogen. Til slutt så de stefarens hus langt borte. De ga seg til å springe og styrtet inn i huset og kastet seg om halsen på stefaren. Mannen hadde ikke hatt en glad stund siden han gikk fra adoptivbarna i skogen. Og kona var død. Nå tok Grete og ristet forkleet sitt, slik at alle perlene og edelsteinene trillet rundt i stua. Og Hans tok den ene neven full etter den andre og kastet omkring seg. Og nå når kona var død, kunne de knulle sammen, alle tre. Så var det slutt med alle sorgene, og de levde glade og lykkelige sammen.
Av: Berit Hagen
