Klinikken

Det var en regnfull oktoberdag at min kone og jeg satt hos vår fastlege og klaget vår sak. I det siste hadde vi begge vært deprimerte, og vi følte vi befant oss i en blindgate. Det dårlige humøret gikk utover både våre lyster og vårt engasjement på alle plan.

– Er det ikke noe du kan gjøre for meg og Knut? spurte Eva den hvitkledde legen vår som satt og bladde i noen papirer bak skrivebordet.

– Tja…..svarte legen og myste over brillekanten mens han vurderte oss.

– Jeg vet om en klinikk, men den er veldig spesiell og driver annerledes behandling, sa han alvorlig.

-Hva mener du med annerledes behandling? skjøt jeg inn.

Legen rettet seg opp i stolen, snurret rundt og hentet frem en brosjyre som lå bak han i bokhyllen.

– Her, les om dette stedet svarte han og fortsatte.

Jeg grep brosjyren og tittet på forsiden. Eva lente seg over meg for å se hun også.
Stedet het noe så romantisk som "Sommerfugl Klinikken", men da jeg leste underteksten kjente det stakk litt i magen:

"Seksuell terapi og praksis i over 10 år," sto det nederst på brosjyren, og det var dette ordet "praksis" som fikk det til å krible litt. Hva mente de egentlig med det?

Jeg overlot hele brosjyren til Eva, og hun begynte å lese inni den.

Legen og jeg ble sittende og prate om ukens fotballresultater mens Eva leste. Etter noen minutter kikket hun opp og smilte:

– Dit skal vi, sa hun direkte til legen. Kan du ordne oss plass der?

Legen nikket bekreftende, og sa at han skulle forsøke å ordne oss plass før jul.

Vi forlot legerommet, men pratet ikke mer om klinikken. Jeg la bare merke til at Eva smilte litt for første gang på mange måneder. Og det tok jeg som et godt tegn. Jeg ville ikke vite mer..

Ukene gikk og vi pratet ikke mer om legebesøket, men første dagen i desember lå det et anonymt brev til oss i postkassen.

Eva åpnet konvolutten ute på kjøkkenet, men straks hun skjønte hva det var, kom hun gående ut til meg i stuen. Hun viste meg brevet og pekte på sommerfugl-logoen oppe i høyre hjørne. Hun satte seg deretter på fanget mitt og vi leste brevet sammen.

Vi hadde fått plass på klinikken neste helg. Videre skrev de at vi ikke behøvde å ha med noe, for klinikken sto for antrekk som skulle brukes under oppholdet, og at de med hotellstandard sto for rent sengetøy og håndklær. Til slutt ba de oss om å bekrefte at det passet for denne helgen de hadde satt av.

Jeg smilte og nikket til Eva, og hun tok opp telefonen og ringte det oppgitte telefonnummeret og bekreftet at vi kom neste helg.

De nærmeste dagene kunne jeg kjenne at depresjonen slapp taket litt. Jeg hadde hørt om dette før, at forventninger om suksess kan føre til… ja, suksess. Det var som oraklet i Delfi, hvor de som vandret den lange veien for å få råd, kom på løsningen selv i løpet av reisen. Oraklet behøvde bare å si hva de allerede visste.

Vel, dagene gikk fort frem til avreisedag, og på fredags ettermiddag satte vi oss i bilen og dro mot Sommerfugl Klinikken.

Det var cirka to timers reise, og da vi kom frem var det allerede blitt mørkt. Vi gikk mot skiltet der det sto "Resepsjon" og møtte ei blid, mørkhåret dame bak disken.

– Hei, sa hun. Jeg antar at dere er Andersen, sa hun med et smil.

– Jepp, repliserte jeg og hun ga oss hvert vårt skjema vi måtte fylle ut.

– Det er viktig at dere signerer nederst, og leser nøye der det står at dere begge kan avslutte terapien når som helst. Her er ingen tvang. Har dere forstått dette, sa damen og pekte på de nederste linjene i skjemaet hvor det sto skrevet hva hun nettopp hadde sagt.

– Ja, svarte både Eva og jeg i kor, og signerte begge hvert vårt skjema.

Den hyggelig damen bak skranken snudde seg og fikset frem et sett nøkler.

– Dere får rom nummer 8, sa hun og pekte bortover en gang.

– Terapeutene kommer til rommet deres klokken ni, sa hun før hun ønsket oss et behagelig opphold og gikk på bakrommet for å arkivere skjemaene våre.

Vi tuslet bortover gangen og fant frem til rom 8. Vi låste opp, og innenfor fant vi et utsøkt værelse og et flott bad med stort badekar. Alt var rent og pent og behagelig innredet. På hver vår seng lå det en slags veske med en infomappe samt hver vår hvite badekåpe og sandaler.

Eva kunne lese i en brosjyre at det var alt vi trengte av klær under oppholdet. Hver morgen ville vi få nye badekåper og håndklær.

Vi smilte litt begge to av denne underlige klesstilen, men fant oss raskt til rette i de myke badekåpene. Det var ennå en time til terapeutene skulle komme, så vi la oss i sengen og tittet litt på TV og småpratet.

Fem minutter over 9 banket det på døren. Vi ropte "kom inn", og døren åpnet seg og avslørte to personer i hvite frakker. Det var ung mann i slutten av 20-årene, og en litt eldre, søt kvinne i 40-årene.

Eva og jeg reiste oss opp fra sengen og hilste på terapeutene. De presenterte seg som John og Caroline. De spurte om vi ikke kunne ta plass i sengen og sitte på kanten, mens de satte seg ned ved et bord med to stoler som sto like ved.

Jeg satte meg på sengekanten sammen med Eva og var litt nervøs for hva som kom til å skje. Vi hadde jo begge valgt å ikke prate om dette. Jeg visste ikke hvorfor det var slik, og jeg trodde ikke Eva visste det heller…

Caroline tok ordet først og presenterte seg som den ansvarlige terapeuten, mens John var hennes assistent. Vi snakket først om løst og fast, før Caroline klappet i hendene og sa:

– Vel. la oss begynne!

Hun begynte å spørre oss masse spørsmål om vårt seksualliv, i begynnelsen nokså generelle og harmløse spørsmål, men etterhvert ble de mer intime. Jeg kunne se at Eva var blitt litt rød i kinnene av samtalen. Til slutt sa Caroline:

– Knut? Kan ikke du bytte plass med John litt, sa hun og jeg kjente straks en merkelig følelse i kroppen.

– Jo, svarte jeg brydd, og følte meg plutselig veldig underlegen og helt i armene på terapeutene mine.

Jeg reiste meg opp og byttet plass med John. Caroline flyttet stolen sin nærmere min.

– Vi begynner terapien med deg Knut, fortsatte hun.

– Du husker vel skjemaet du svarte på? At du kan trekke deg når som helst?

– Ja, svarte jeg…men en enorm fryd inni meg sa at her skulle jeg bare fortsette.

– Jeg vil at du skal se og føle nå Knut. Forstår du?

Jeg svarte ja og så at Caroline nikket til John. Han la hånden sin forsiktig på låret til Eva og smilte til henne, mens hun på sin side bare tittet ned og var tydelgvis brydd. Jeg kjente begjæret blusse opp i meg. Synet av en ung mann som befølte min kone var meget opphissende!

Caroline tok hånden min og klemte den forsiktig for å fortelle at dette skulle gå bra. Og jeg følte virkelig at jeg kunne stole på henne.

Hånden til John hadde beveget seg oppover låret til Eva nå, og jeg kunne se i den åpne badekåpen at han strøk fingrene over kjønnet hennes. Eva stirret fortsatt ned, men jeg la merke til at hun bet seg i leppen.

John fortsatte å gni, nå hardere og lengre ned. Jeg hørte Eva puste raskere, og plutselig kom det der. Et stønn!

John gjorde en håndbevegelse og plutselig klarte ikke Eva å holde masken lenger og stønnet høyt ut mens hun la hodet bakover. Jeg har aldri kjent meg så opphisset noen gang av noe syn, og må ha stønnet litt selv for Caroline klemte igjen hånden min og smilte og sa:

– Husk at du skal ikke tenke Knut. Du skal føle! Det er når vi tenker for mye at depresjonen sniker seg innpå.

Jeg var svært opphisset nå, men nikket bifallende. Jeg vil alltid huske det første stønnet Eva ga fra seg da hun ble befølt av en annen mann…

Eva hadde gitt seg hen til behandlingen hun fikk nå, og jeg kunne se at assistenten John hadde fått seg en stiv en under frakken han også. Ikke så rart, for Eva var ei deilig kvinne med lys blondt hår, store pupper og en fast rumpe. Hun var nok litt tent på han også, for John var en kjekk mann med tredagersskjegg og vakre øyne.

John fortsatte å massere kjønnet hennes en god stund til før Caroline plutselig brøt av og sa:

– Jeg tror hun er klar nå. Snu deg rundt og still deg på alle fire Eva, med venstre side rettet mot oss.

Eva sa ingenting men bare utførte kommandoen. Jeg kunne ikke dy meg og strøk over lemmet mitt med høyre hånden, men Caroline tok den bort og ba meg vente. Så nikket hun til John igjen.

Assistenten hennes fjernet badekåpen til Eva, og jeg kunne se kona mi stå der kliss naken på alle fire med et rødlig ansikt og slørete øyne. Så åpnet John sin egen buksesmekk og tok frem en diger pikk som nå var i full reisning. Jeg trodde jeg skulle svime av synet av de to foran meg.

Han satte seg på huk bak Eva og jeg så han føre pikken sin inn i henne, mens Eva på sin side kastet med hodet og klynket. Så begynte han å knulle henne bakfra, først forsiktig, men så med harde raske jokk.

Jeg var helt himmelfallen av dette synet. Eva stønnet og slang med håret og var helt vill nå. John presset seg dypere og dypere inn i henne for hvert støt, og jeg stønnet høyt av å se min egen Eva avsløre seg som en real kåt tøs. "Ja, ja!" ropte hun.

Caroline sa noe til meg, men jeg fikk det ikke med meg. Jeg satt bare og småstønnet selv mens jeg så Eva bli knullet hardt av terapeuten.

Så kom Eva…

Hun rullet meg ryggen og stønnet høyere og høyere og til slutt kom det et lite skrik mens hun klorte fingrene sine ned i sengetøyet. Og rett etter trakk John seg ut med et stønn, og dunket pikken sin over baken til Eva mens han stønnet og sprutet ut sæden sin over henne.

Jeg hadde knapt blod i hjernen nå. Caroline holdt hånden min og hvisket "snart er det din tur". Hun var visst selv blitt meget opphisset av dette synet, men sa med klar stemme da John hadde sprutet ferdig.

– Takk for innsatsen John. Du kan gå nå.

Den unge assistenten kneppet igjen smekken og forsvant ut av døren. Eva lå krøket sammen i senga i ynket seg.

– Jeg vil ikke at dere skal prate sammen ennå, sa hun. Ikke før Eva suger deg til utløsning, sa Caroline og smilte til meg.

– Jeg skal la dere få litt privatliv nå, fortsatte hun. Men husk at dere ikke prater om noen før du har fått din utløsning. Og jeg vil at dere skal prate om hva dere har følt i kveld, ikke hva dere har tenkt. Kan dere huske det? spurte hun oss.

Vi nikket begge, og mens Caroline gikk ut av døren krøp Eva ut av sengen og satte seg på huk foran meg. Så åpnet hun smekken og tok frem den verkende pikken min og begynte å suge og slikke mens hun stønnet som et grådig dyr.. Etter bare noen sekunder svartnet det helt for meg, og jeg sprutet henne rykkvis over hele ansiktet.

Vi ramlet om i sengen etterpå begge to, og lå inntil hverandre uten å si noe. Slik lå vi en god stund før Eva foreslo at vi skulle ta en dusj før vi pratet om det som hadde skjedd. Eller hva vi følte, som terapeuten hadde innprentet i oss. Vi var begge i godt humør, og lo og tullet litt. Depresjonen var borte som dugg for solen.

Dagen etter skulle Eva få sin behandling. Men det er en helt annen historie….