Kristine og jeg var så forskjellige som det går an å få blitt. Hun gother, jeg sportsidiot. Hun kledd i svart skinnjakke, jeg i rød treningsgenser. Hun fantasy-elsker, jeg tegneserieleser. Hun festløve, jeg treningsnarkoman. Hun med tungepiercing, tatoveringer og sminke, jeg naturlig og streit. Hun med langt, sortfarget hår, jeg kortklipt. Hun heavy metal-fan, jeg blues-fan. Allikevel var vi som erteris – uten at noen av oss så ut til å skjønne hvorfor. Om jeg skal prøve å beskrive årsaken til dette, så måtte jeg kanskje si at vi begge hadde et temmelig avslappet forhold til livet. Vi var forskjellige, javel… men det var ingen av oss som brydde oss om det. Vi ga rett og slett blaffen. Hvordan vi ble venner, ja hva skal jeg si? Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde; jeg bare våknet opp en dag og hadde en person av motsatt kjønn og fullstendig forskjellig personlighet som bestevenn. Vi møttes en av de sjeldne gangene jeg hadde invitert folk til vorspiel. Enkelte av oss hadde det så kos at vi ble hjemme, vorspielet ble nachspiel og enkelte sovnet da det ble tid for frokost. Kristine var en av de siste til å dra. Kunne hun sette igjen vodkaen sin her? Ja, hvorfor ikke. Kunne hun låne dusjen før hun dro? Jada. Hadde jeg lyst til å se alle Ringenes Herre-filmene på rekke og rad sammen med henne og et par andre? Jepp. Vi var som bror og søster.
Av en eller annen grunn så føltes det som at vi hadde kjent hverandre hele livet. Vi var komfortable med hverandre. Kanskje var det fordi vi allerede var så ulike at vi ikke trengte å spille skuespill; vi var allerede så langt fra hverandre på alle måter at det ikke var noe behov for å late som. Jeg tror det var i løpet av en samtale om min fremtid som halvprofesjonell fotballspiller at vi kom til den konklusjonen; at vi ikke var det minste interessert i hva den andre holdt på med, men at vi likte å være sammen allikevel – nærmest som av gammel vane. Jeg mener den gikk noe sånt som dette:
«Hvordan går det? »
«Prøvespiller neste uke. »
«Interessant. »
«Syns du? »
«Nei, jeg bryr meg ikke.»
«Okei. »
«Jeg prøvde. »
«Nei, du himlet med øynene straks du tenkte på fotball.»
«Sant nok. Jeg tenkte på ellers, jeg.»
«Ellers går det også greit, siden Newcastle vant i går.»
«Kan du tenke på annet enn sport et par sekunder?»
«Neppe, men jeg kan prøve.»
Etter den første festen hjemme hos meg så kom hun innom et par ganger i uka, og da hun flyttet til en hybel like i nærheten så vi hverandre nesten hver dag. Jeg var oppe hos henne iblant også, men oftest var det hun som kom til meg. Hvorfor? Vel, hun – uryddig. Jeg – neat freak. Hun spiste boksemat og junkfood, jeg lagde kjøttkaker. Det var som om hun var femten år, og jeg noen og førti… selv om forskjellen i virkeligheten bare var to år.
En annen stor forskjell jeg ikke har nevnt var sexlivet. Det tok ikke lang tid for meg å oppdage at hun var ganske løssluppen; man kan nesten si sexgal. Misforstå meg rett: jeg er like glad i sex som enhver mann i tjueårene, men jeg var ganske konservativ i forhold til henne. Jeg gikk ikke på byen og sjekket opp jenter med det formål å få dem til sengs; jeg fikk meg kjæreste først, og hadde så sex med henne. Kristine var motsatt. For henne var one-night-stands en helt vanlig foreteelse, noe hun likte å erte meg med.
«Nå må du få deg noe snart,» kunne hun si.
«Har du tenkt å fikse meg opp med noen?» svarte jeg ironisk.
«Nei, jeg har bare tenkt å erte deg med at jeg hadde sex to ganger i løpet av helga, mens du bare har hatt frøken høyre å kose deg med.»
«Hvor lang tid bruker du fra fyren hilser på deg til du tar av deg buksa?»
«Vet ikke. Lån meg stoppeklokka di neste helg, så skal jeg… åååå nei, det er sant, den trenger du til å måle tiden du bruker på å løpe til du spyr.»
«Du er bare misunnelig fordi jeg er mer utholdende enn deg.»
«Ja, jeg er misunnelig fordi du er flink til å sparke en badeball rundt på gresset.»
Vi var som hund og katt – uatskillelige, på vårt vis. Merkelig, det der. Som sagt, jeg aner ikke hva som skjedde. Men det funka.
En frossen vinterkveld sto Kristine på trappa og hoppet. Snøen lavet ned og la seg som hvite flak på den kullsvarte skikkelsen.
«Slipp meg inn, før jeg fryser ihjæl,» klynket hun og brøytet seg inn i gangen.
«Låst deg ute igjen? Jeg sa jo at den nøkkelen er…»
«Ikke le, da må jeg skade deg.»
«Jeg skal ikke le, jeg skal bare bruke en halvtime på å forklare deg hvorfor det kan være lurt å ha en reservenøkkel.»
«Please, jeg har gått helt fra byen. Har du noe varmt her?»
«Kaffe på kanna.»
«Digger deg.»
«I know.»
Ti minutter senere hadde hun begynt å få varmen i seg, liggende på sofaen med et ullpledd over den vevre kroppen. Med en kopp varm kaffe i den ene hånda og en diger gulrot i den andre steg humøret hennes raskt fra miserabelt til melodiøst. Jeg kikket over på termometeret og så at det var godt under ti kuldegrader ute, nettopp den typen kveld som man helst vil tilbringe foran TVen med et pledd over bena og noe varmt å drikke.
«Ble du kvitt hespetreet, forresten?» sa hun etter å ha vært stille et helt minutt, uvanlig til henne å være.
«Lise er ikke et hespetre, hun er bare litt…»
«…hespetre-aktig.»
«Ja.»
«Hun var blond, bimbo, hjernedød, sippete…»
«I know all this.»
«Ikke var hun god i senga heller, tenker jeg?»
«Jeg gikk ut med henne én gang…»
Hun snudde hodet og flirte. De knallrøde leppene sto i skarp kontrast til det ravnsvarte håret og det bleke ansiktet, som nå hadde begynt å få tilbake noe av fargen etter å ha vært ute i kulda. Jeg hadde mer sansen for mindre frikete jenter, men hun hadde rett i det forrige stevnemøtet mitt var dødfødt fra starten av. Lise viste seg å være både ubehagelig og uintelligent.
«… og fant straks ut at hun ikke var så fristende som hun så ut til å være? Du kunne vel knulla henne, iallfall, så hadde du fått noe igjen for kinobilletten.»
«Det var en grei film.»
«Puh-lease! Det minste hun kunne gjort var å gi deg en blowjob som takk for maten. Greit at du ikke liker kjerringa, det gjør ikke jeg heller, men det er ålreit å bli sugd, yes?»
«Sikkert.»
«Hva mener du med sikkert, du vet da vel om du liker eller ikke?» sa hun med et flir.
«Kan ikke vite når man aldri har prøvd.»
«Aldri blitt sugd? Kjipt. Jeg visste at du var streit, men…»
«Bare fordi du legger deg på rygg bare du blir våt mellom bena?»
«Oy, du har hvor mange? Fire? På totalt tjueseks år? Jeg er tjuefire og har minst ti…»
«…hundre…»
«…ganger så mange…»
«Hvor lang tid skal du bruke på den gulroten?»
«Jeg er fantastisk til å suge.»
» Seriøst, skal du tilbe den dingsen eller ete den?»
«Gutta spruter med en gang jeg legger munnen på.»
«Du har vel øvd deg på alle gulrøttene.»
«Jeg liker gulrøtter.»
«Jeg liker biff.»
«Det er fordi du er kjøtteter.»
«Og du er liksom veganer?»
«Jeg spiser ikke kjøtt i hvert fall.»
«Du spiser skalldyr.»
«De skriker ikke når man dreper dem.»
«Hva vet du om det? Tenk deg, der heves de langsomt opp av vannet i en diger trål, og de roper av full hals: «Neeeei! Hjeeelp! Ikke spiiis oss…!» Er det ikke litt rart å ikke skulle spise noe bare fordi det har øyne?»
«Hold opp, ellers så skviser jeg ballene dine..» Kristine rakk hånda ublygt over sofakroken og dyttet meg mellom bena.
«Seriøst, du kan høre dem rope hvis du lytter nøye. Bare vent til neste krabbekveld.»
«Du er rar.»
«Sier jenta som strikker vanter i en alder av tjuefire år.»
«Kaller du meg tantete?»
«Jeg bare sier at den julegaven du ga meg i fjor var hjemmestrikka, mens jeg ønska meg ny klokke.»
«Hjemmelagde gaver er best. Jeg tar brødskiva di.»
«Okay.»
«Og til jul får du en blowjob.»
«Lækkert. Du er klar over at det er skinke i den italienske salaten der?»
«Grisen er allerede dau. Ikke noe jeg kan gjøre med det. Men ikke slakt Dagros for min skyld.»
Hun satte tennene i brødskiva og sølte på pleddet. Hun ble liggende på sofaen min over natten; hun fikk løse problemet med låst dør siden.
Et par uker senere var det fremdeles kaldt, fremdeles snøvær og fremdeles en liten, frikete gotherjente liggende på sofaen min. Hun hadde vært hjemom i ny og ne, men idet det nærmet seg jul kunne det nesten virke som at hun tilbrakte mer tid hos meg enn hos seg selv. Det var faktisk veldig ålreit å ha besøk. Etter eksamen og siste fotballtrening hadde jeg ingenting å gjøre; de jeg kjente i byen dro hjem på juleferie, mens jeg ikke skulle hjem før lille julaften. Vanligvis hadde jeg dagene fulle av en rekke faste gjøremål, men i juleferien ble alt plutselig stille. Og jeg ble rastløs. Jeg følte at jeg ikke hadde noe å gjøre. Hver gang Kristine kom inn døra med en ny DVD eller en bunt med gulrøtter så kjente jeg en varme bre seg i brystet. Jeg hatet å være alene uten noe å gjøre. Hun var i samme båt; hun hadde lite å gjøre før juleferien, og hun likte heller ikke å være alene.
«Du skal hjem litt til jul?» mumlet hun borte i sofaen.
«Jepp, litt. Noen dager bare…» svarte jeg mens jeg ryddet bort tallerkenene etter pastagryta jeg hadde lagd.
«Får jeg presang før du drar?» sa hun med et herlig smil.
«Ja, ellers så endevender du hele leiligheten min på jakt etter en pose sjokolade.»
«Ikke min feil at du gjemte den så godt.»
«Jeg skal gå og dusje. Du kan velge mellom å ta oppvasken og å åpne presangen. Den ligger under stuebordet.»
Jeg gikk ut på badet og hørte Kristine romstere med filmboksen jeg hadde kjøpt på nettet. Et lite fornøyd hvin fortalte meg at jeg hadde truffet riktig sjanger. Jeg hoppet inn i dusjen og brukte litt tid på å vaske meg ordentlig; jeg pleide å dusje etter hver trening, men i ferien ble også denne rytmen ødelagt. Etter dusjen dro jeg på meg joggebukse og T-skjorte, og gikk ut på kjøkkenet for å rydde bort matrestene. Oppvasken kunne for så vidt vente til i morgen, men det var greiest å få det unna straks. Jeg tappet opp vann og gjorde unna oppvasken på noen minutter, og var i gang med å rydde inn i skapet idet Kristine kom trippende.
«Hei, jeg har gave til deg også, må vite.»
«Supert. Noe hjemmestrikket?»
«Nei. Overraskelse. Flytt på deg og snu deg rundt. Lukk øya.»
Jeg snudde meg og sto med ryggen til komfyren, med øynene lukket. Hun begynte å ordne med et eller annet ute i gangen før hun kom tilbake. Hun ba meg legge hendene på ryggen og ga meg et strengt blikk idet jeg lettet på det ene øyelokket for å smugkikke. Jeg flirte, lukket øynene igjen og ventet. Det neste hadde hun rett i; det var en overraskelse. Jeg hørte en skranglelyd mot komfyren og kjente kaldt metall mot håndbaken. Sekundet senere hørte jeg det smekke i en lås, og jeg skvatt idet håndjernene lukket seg stramt rundt håndleddene og låste meg fast til komfyrhåndtaket.
«Hva f…» utbrøt jeg idet jeg skjønte at jeg satt fast.
Hun sa ingenting, hun bare lo. Det neste hun gjorde var å flytte seg til fremsiden og dra ned buksene mine, før hun lot hendene gli nedover magen min til de nådde det hun var ute etter. Jeg så ned og fant øynene hennes; de store, brune øynene lyste opp mot meg som brennende ild. Hun smilte sitt brede, hvite smil i et rått glis, mens hun fortsatte å stryke hendene over forsiden av kroppen min. Jeg kjente de lange neglene hennes kile forsiktig over huden og blikket festet seg rett frem i veggen idet den ene hånda lukket seg forsiktig rundt pungen. Hun holdt forsiktig rundt ballene og strøk over huden med neglene, mens den andre hånda begynte å stryke over den voksende pikken. Den var fremdeles helt myk, men den vokste taktfast etter hvert som hjertet mitt slo raskere og blodtrykket økte. Til slutt var den helt stiv, og hun lukket hånda rundt skaftet og begynte å dra forhuden forsiktig nedover. Jeg klarte ikke si noe. Klarte ikke røre meg. Klarte ikke protestere eller be om mer. Jeg var merkelig lammet; det lå en tanke i hodet om at jeg burde si noe for å få henne til å stoppe, men samtidig en tanke som ikke hadde noe som helst imot det som skjedde. Mens kampen mellom disse tankene foregikk i hodet sto jeg helt handlingslammet, uten å gjøre annet enn å puste og stirre i veggen.
Det eksponerte pikkhodet gled langsomt inn i den varme, myke munnen hennes. Hun holdt et fast grep rundt pikken helt innerst ved roten med den ene hånda, mens den andre forsiktig varmet pungen. Jeg kunne kjenne metallet i tungepiercingen hennes presse mot undersiden idet tunga gled sidelengs frem og tilbake og kilte meg på de mest følsomme stedene. Så begynte hun å la pikken gli innover før hun tok den helt ut igjen. Etter en liten stund med dette grep hun tak i pikken med begge hender og begynte å runke meg mens hun fortsatte å bruke munnen. Det var en vidunderlig følelse. Tunga sprelte lekent over hele det nakne hodet; undersiden, oversiden, rundt og rundt. Pusten hennes kilte over kjønnshårene og tennene fikk meg til å kaldsvette hver gang de presset forsiktig ned i det stive lemmet. Jeg lente meg mot komfyren og trakk pusten mens hun tok meg for seg; senket blikket igjen og fikk se den våte pikken gli inn mellom de knallrøde leppene… Da hun begynte å runke meg raskere kjente jeg trykket øke nedenfor magen. Jeg stønnet og prøvde å slappe av, men til ingen nytte. Hjertet dunket stadig hardere og jeg følte det som om jeg holdt på å svime av idet hun plutselig slappet av grepet i hendene og lot meg komme ned på jorda igjen.
Kristine hadde ikke løyet; hun var fantastisk til å suge. Det var en fantastisk følelse hun ga meg; tvang meg frem mot orgasmen og stoppet før jeg nådde toppen. Nå begynte hun langsomt, uutholdelig langsomt å sluke meg hel. Hendene gled opp mot magen og presset meg bakover mot det harde håndtaket på stekeovnen; håndjernene bet meg i huden uten at jeg merket det. Alt hjernen kunne registrere var den herlige munnen og – hvis jeg klarte å åpne øynene – det sorte håret og de røde leppene hennes. Sakte… sakte, så altfor sakte fortsatte hun å suge meg til det verste trykket hadde gitt seg. Det var som om hun hadde skjønt at det nærmet seg; lest tankene mine eller kjent det på meg et sted – nå holdt hun meg på magen og presset meg mot komfyren mens hun langsomt presset seg inn på den steinharde pikken. Jeg kjente nesa hennes bore seg inn i huden min idet hun vred hodet frem og tilbake og tvang meg helt ned i halsen… kastet et blikk ned på henne der hun satt på knærne og slukte meg… hun løftet blikket og så opp mot meg mens leppene lukket seg tett rundt roten av pikken. Jeg kjente tennene hennes skrape forsiktig langs oversiden idet hun dro seg av. Hun harket og hev etter pusten idet pikken spratt ut i friluft; det var nesten som at hun mistet kontrollen et øyeblikk, men hun var der straks etter og begynte å suge på hodet…
Hun grep tak i pikken på nytt og dro forhuden tilbake mens hun slikket og smattet på meg til jeg ble gal. De myke veggene i munnen hennes fortsatte å berøre det følsomme hodet hver gang hun vred på nakken, tunga fortsatte å gjøre meg gal av begjær og det eneste som hindret meg i å sprute med én gang var at hun ikke lot meg gjøre det. Pikken var klissvåt og glatt av sikkel og spytt og hun kunne runke meg uten hemninger, med én hånd til å holde forhuden tilbake slik at det lilla hodet sto ubeskyttet ut i friluft. Verden sto stille. Alt som fantes var den vidunderlige munnen som slikket og sugde meg på de mest følsomme stedene. De små fornøyde lydene hun lagde hver gang hun fikk den responsen hun ønsket seg. De krafsende neglene som traff et følsomt sted. Hånda som runket meg langsomt og gjorde meg hardere. Det stadig økende trykket i orgasmen hun lokket frem i bølger, for så å slippe meg ned igjen. En enorm skuffelse spredte seg gjennom meg hver gang hun bremset, sluttet å runke meg og tok meg ut av munnen. Blåste over det glatte hodet og fikk en bitende iskald vind til å vekke meg, før hun på ny lente seg fremover og tok pikken så langt ned i halsen at jeg kunne kjenne de røde leppene lukke seg rundt roten av pikken. Hver gang hun gjorde dette så dro hun hodet raskt tilbake så pikken skled ut i friluft igjen, og tråder av sikkel ble hengende fra munnen hennes. Hver gang hun lukket leppene fast rundt roten av pikken min, åpnet hun øynene og så opp på meg med de skinnende, brune øynene, og hver gang hun sluttet å suge og begynte å runke meg, stirret hun på meg med et nærmest ondskapsfullt glis. Etter å ha gjort dette på nytt og på nytt, så mange ganger at jeg mistet tellingen, hadde hun presset meg frem til en jevn følelse av nesten-orgasme. Det kjentes som at jeg kunne komme når som helst; den minste lille ting kunne gjøre utslaget… bare hun kunne ta meg over toppen, gjøre meg den tjenesten, vær så snill lille, snille, fantastiske Kristine, tenkte jeg midt mellom stønnene som unnslapp meg uten at jeg la merke til det. Jeg stønnet stadig høyere når hun melket pikken med den villige hånda, stønnet i frustrasjon hver gang hun holdt opp, og stønnet i nytelse hver gang hun tok pikken tilbake i den deilige, våte munnen.
Til slutt gjorde hun det. Hun slikket og sugde på det følsomme pikkhodet mens hun runket staken i lange, langsomme drag… og plutselig gikk følelsen av konstant kåthet over til en vanvittig krampe. Trykket som hadde bygd seg opp hele tiden mens hun tok meg for seg ble utløst i en eksplosjon av orgasmekramper. Jeg hørte meg selv stønne som en gal idet bena sviktet under meg og pikken rykket til av det frigjorte trykket. Kristine holdt ikke opp denne gangen, men fortsatte å la hånda gli opp og ned over det bankende lemmet mens hun slurpet og utstøtte små lyder, tydelig fornøyd med seg selv. Jeg hikstet og strevde for å holde meg oppreist. Håndjernene klemte hardt rundt håndleddene siden jeg nærmest hang med kroppsvekten på dem. Komfyrhåndtaket hadde løsnet. Det svimlet for meg, og jeg måtte fokusere for å holde balansen. Hver eneste muskel i kroppen skalv i spenning av behandlingen den lille venninnen min hadde gitt meg.
Fremdeles sittende på knærne lente hun seg tilbake og så på resultatet av det hun hadde gjort. Munnen hennes var tilsmurt av sæd og sikkel, og det rant fra haken hennes og nedover halsen. Lange, seige tråder dryppet fra pikken og ned på gulvet. Den svarte toppen hennes var tilgriset og hendene var seige og klissete. Hun slikket de mørkerøde leppene med tungespissen og suttet på fingrene. Hun hadde runket meg idet spruten kom; hun hadde fått det både i munnen, i ansiktet og utover hendene. Jeg ble stående på ustø bein og se ned på henne med svømmende blikk, mens pikken fremdeles dunket i takt med hjerteslagene mine.
«Se så!» sa hun fornøyd, «Det var ikke så verst, eller?»
«Nei…» svarte jeg hest.
«Fin julegave?»
«Å ja… bedre enn vanter.»
«Bra, da vet jeg hva jeg skal gi deg til neste år!»
