I denne guiden har vi et par ganger nevnt at kvinnelig ejakulering ikke er et nytt fenomen.
Her har vi samlet litt historie om dette emnet.
Aristole står for den eldste beskrivelsen av fenomenet vi kjenner til.
På den tiden var det en vanlig oppfattelse at det var blandingen av mannens og kvinnenes væsker som sammen sørget for befruktningen.
Aristole beskrev fenomenet som tydeligvis var godt kjent allerede før hans tid, men han mente at væsken ikke hadde noen betydning for befruktningen eller ikke.
Galen og Hippocrates derimot mente at det kunne ikke finne sted noen befruktning uten at kvinnen ejakulerte.
Han mente det var utelukkende et tegn på nytelse, men helt uten betydning når det kom til selve befruktningen.
Dette sier kanskje litt om hvor vanlig det var at kvinner ejakulerte på den tiden?
I India var tydeligvis kvinnelig ejakulering et kjent fenomen som også er tatt med i Vatsyayanas tekst kjent som kama sutra.
Gamle kinesiske sex håndbøker nevner fenomenet, blant annet i “secret methods of a plan girl” skrevet under Sui dynastiet (rundt år 600)
At Romerne, i likhet med Grekerne hadde et åpent sinn mht. dette fenomenet overrasker neppe noen.
Gradvis “forsvant” fenomenet for først å bli omtalt igjen på 1700 tallet.
Man fant ut at kvinnens evne til å ejakulere hadde sin parallell i mannens prostata.
Dr. Alexander Skene var en Amerikansk gynekolog rundt 1880 og var den første som greide å bevise eksistensen til et sett kjertler som står for produksjonen av væsken som kvinner kan ejakulere.
Disse kjertlene har fått navnet Skenes kjertler.
Kjertlene ble kort tid senere knyttet til inkontinens og sykdommen hysteri og sammenhengen mellom kvinnens nytelse og evne til å ejakulere forsvant inn i historien.
Fks. Kan det nevnes at Krafft-Ebing’s studie om seksuelle perversjoner fra 1886 omtaler kvinnelig ejakulering som en perversjon på lik linje med homoseksualitet.
Freud har naturligvis også omtalt dette fenomenet og han koblet det umiddelbart sammen med fenomenet hysteri.
All denne negative omtalen gjorde emnet til noe man sluttet helt å snakke om og fenomenet forsvant inn i historien, glemt og fortrengt.
Dette på tross av at det eksisterer brev fra denne tiden, fra kvinne til kvinne, som detaljert beskriver nytelsen.
Det kan muligens skyldes at det på den tiden var menn som styrte det meste.
Først rundt 1980 begynte noen å innse at kvinnelig ejakulering ikke er en myte, men et faktum.
Det er fortsatt mange som benekter ejakuleringens eksistens, det er kanskje ikke så overraskende at en del menn faller i denne kategorien, de har tross alt brukt noen 100 år på stigmatisere denne evnen.
Mer overraskende er det kanskje at mange kvinner hardnakket påstår at det er umulig.
Å spekulere i hvorfor er vrient, men det kan hende at kvinner, i likhet med mange menn, frykter nye ting, endringer i hverdagen.
En annen mulighet er at de er så influerte av mannens tankesett at de hører på alt han har å si.
En tredje mulighet er at de nekter å tro noe de ikke selv har opplevd og siden de ikke har opplevd det, gidder de heller ikke ta seg bryet med å prøve.
Før ytterligere informasjon om dette emnet, ta en kikk på den engelske utgaven av wikipedia som har en relativt omfattende artikkel om emnet, som på tross av å være tidvis svært skeptisk til fenomenet også innholder en mengde interessant informasjon.
http://en.wikipedia.org/wiki/Female_ejaculation
