Hun hadde blitt grepet straks hun satte foten innenfor døren. Ikke før hadde døren smekket igjen og gått i lås, så hadde hun fått trukket en hette ned over hodet så hun ikke kunne se, og lagt i gulvet av brutale armer. Hun hadde så vidt fått med seg at det var mørkere i leiligheten enn ellers. Gardinene var trukket for – ingen kunne se inn gjennom vinduene. Idet hun fikk hendene bundet bak ryggen gikk det opp for henne at det ikke ville nytte å skrike heller… Det var ennå tidlig på formiddagen, og ingen av naboene var hjemme. Overfallsmannen gjorde da også et poeng av dette. Hun var hjelpeløs. Han hadde tvunget henne opp på kne og revet av henne blusen. Hun hørte knappene trille bortover parketten idet den ble røsket av henne og dratt nedover armene. BHen ble raskt fjernet og puppene falt ut i det fri. Han var som en virvelvind rundt henne, lot henne ikke få tid til å summe seg, hun ble svimmel. Alt hun så var et stummende mørke, og alt hun hørte var den dominerende stemmen hans. Hun krympet seg hver gang han kalte henne «tøs» og grep fatt i henne for å plassere henne annerledes. Så hadde det plutselig blitt stille. Adrenalinet fløt gjennom kroppen hennes og ørene hørte ikke annet enn hennes egne dunkende hjerteslag. Hun ble sittende på kne, et eller annet sted ute på gulvet, uten å vite om mannen hadde gått eller om han sto like ved siden av henne.
«Sitt stille!» hørte hun stemmen tordne mot henne idet hun prøvde å reise seg opp. Hånden grep hardt rundt overarmen hennes og dro henne ned på gulvet igjen. Knærne gnagde seg ned i teppet, og tauet gjorde vondt i håndleddene.
«Vær så snill…» ynket hun seg, «jeg har familie… ikke skad meg…»
«Jeg gjør som jeg vil, gjør jeg ikke? Du er i min makt, ingen hører deg rope, og ingen ser deg. Ingen kan hjelpe deg.» Hun ble sittende på kne, halvt foroverbøyd, men ble snart trukket opp i en rettere stilling. Hun utbrøt små smertehyl hver gang han tok i henne, for hendene hans brukte voldsom kraft. Det var like før hun begynte å gråte.
«Vær så snill…»
«Stille, tøs. Ingen vil høre hva du har å si, du er ikke verdt noe som helst. Det eneste du er til for er å bli brukt til menns forlystelse, derfor er kvinnen skapt. Og i dag skal du tilfredsstille meg… det er best du gjør som jeg sier om du ikke vil bli skadet.»
«Hva skal du gjøre…» begynte hun før hun kjente et slag over ansiktet. Hetten hun hadde fått trukket ned over øynene gikk bare til nedenfor nesen, og en sviende smerte bredte seg over kinnet hennes. Hun kjente at hun ble varm i hodet – han hadde slått ganske hardt.
«Hva jeg vil,» svarte han. «Stemmer ikke det? Si det.»
«Hva…» begynte hun, før hun fikk nok en ørefik.
«Høyere!» lød stemmen bestemt.
«Du gjør hva du vil…» sa hun.
«Fordi?»
«Fordi… du bestemmer…»
«Og hva er du?»
«Jeg…» – hun fant ikke ordene, visste ikke hva han ville hun skulle si. Hun fikk nok en ørefik, denne gangen over det andre kinnet. Det var nesten bedre, det, så slapp det andre kinnet unna denne gangen.
«Hva er du, din tøs!?» lød den strenge stemmen igjen. Hun kjente blodsmaken i munnen, og hodet snurret rundt av slagene og det faktum at hun ikke kunne se noe som helst.
«Jeg er en tøs…» hvisket hun.
«En kåt, liten tøs, er du? En liten tispe hvis eneste rolle i livet er å tilfredsstille enhver mann som vil?»
«Ja…»
«Høyere,» fortsatte han. «Hva er du?» Hun rettet seg opp og svarte hest:
«Jeg er en liten tøs som bare er til for å tilfredsstille…»
Hun ble sittende på kne med hendene bakbundet mens hun hørte skrittene hans fjerne seg. Han vandret rundt i leiligheten, i sokkelesten, hørtes det ut som. Et virvar av tanker strømmet gjennom hodet hennes, og hun fant seg ikke i stand til å få organisert noen av dem. Det eneste hun greide å fokusere på var enkelte små ting som skjedde nå; lyder, lukter, følelser. Følelsen av knærne mot det harde gulvet, av tauet rundt håndleddene hennes, av slagene hun hadde fått. Lyden av skrittene hans, pusten hennes, hjerteslagene som lød som trommer i ørene. Det neste hun hørte var musikken. Mannen hadde skrudd på anlegget i stua. For å drukne stemmen hennes? Hva ville han gjøre med henne? Han kom tilbake og grep tak i hestehalen hennes. Grep hardt tak og lugget henne, holdt hodet hennes bakover, så hardt at det sved i hodebunnen. Hun stønnet og ynket seg, men han slapp ikke taket. Så hørte hun lyden av glidelåsen. Et knepp fra en knapp som spratt opp og et par bukser som falt til gulvet. Hun gjorde et forsøk på å dra seg unna, men kjente straks at det var fåfengt. Hun satt bastet og bundet, og med hodet tvunget bakover slik at munnen åpnet seg…
«Nå skal du smake på denne,» lød kommandoen, og i neste øyeblikk kjente hun smaken av ham. Pikken hans gled inn og presset mot ganen hennes, og hun mistet nesten pusten. Det glatte hodet gled over tungen hennes og innover i munnen. Hun tok seg i å lukke munnen om ham; begynte nesten å suge ham på egen hånd, før hun rykket til og stønnet. Prøvde febrilsk å komme seg unna, men uten hell. Hun ble holdt i et jerngrep, og uansett hvor mye hun stønnet, vred og ynket seg, så kom hun ikke unna ham. Det harde lemmet ble presset inn i munnen hennes til det traff åpningen av halsen og stanset pusten hennes. Hun holdt på å brekke seg, kroppen bøyde seg fremover og hun hostet. Mannen dro pikken til seg en smule, hun rakk akkurat å gispe etter luft før han trykket den inn igjen. Slik fortsatte han. Med den ledige hånden presset han fingrene inn mot kinnene hennes og tvang henne til å holde munnen åpen. Tårene spratt frem i øynene hennes etter hvert som han knullet den vidåpne kjeften uten tegn til å stoppe. Hun vekslet mellom å hive etter pusten hver gang hun fikk mulighet, og prøve å hindre at hun brakk seg når han kjørte pikken helt til bunns. Prøvde å slappe av i svelget for å unngå krampene. Kjente hvordan han sto bøyd over henne og pumpet løs nedover i munnen hennes mens han holdt fast taket i hestehalen. Det surklet i slim og spytt, og de hjelpeløse skrikene hennes kom bare ut som kvalte stønn. Til slutt gikk det saktere, og små rykninger kunne kjennes i pikken hans. Fingrene hans presset mot kjevemusklene så hun ikke kunne annet enn å slappe av i munnen og holde den åpen. Den andre hånden holdt fast i håret og låste hodet hennes bakover. Små, plutselige rykninger sprutet hele ladningen inn i gapet. Nærmest av refleks ville hun bøye hodet fremover og lukke munnen; få kontroll over svelget og det som var på vei ned, men han slapp henne ikke. Stønnende av smerte og nesten i panikk kjente hun den salte væsken fylle svelget og tvinge henne til å svelge unna. Hun måtte bare svelge, for ikke å bli kvalt. Sæden var både glatt og seig på samme tid, og munnen hennes fyltes av en særegen salt smak som ingenting annet kunne etterligne. Pikken ble liggende opp mot ganen til mannen over henne dro den ut. Han slapp taket og gikk unna. Støtten hennes forsvant, og hun kollapset ned på gulvet, hostende og gispende etter luft.
Hun ante ikke hvor lenge hun lå der og fikk tilbake pusten, men til slutt prøvde hun å reise seg opp. Det var fremdeles umulig å se noe som helst, og selv om hun hadde bena fri var hun bundet på armene og kunne ikke ta av seg hetten. Hun kom seg på bena og prøve å orientere seg. Finne sofaen, en stol eller noe annet hun kunne sitte på. Knærne verket. Brystvortene frøs. Hun stavret rundt til hun stanget i en vegg. Det klirret i nøkler og hun visste hvor hun var – ute i gangen. Om hun bare kunne følge veggen forbi kommoden og inn på stua så ville hun finne sofaen… men dit kom hun aldri. To nådeløse hender grep fatt i henne idet hun gikk forbi badet. Han var der ennå. Tvang henne bortover gulvet og nærmest lempet henne opp på det hun gjenkjente som kjøkkenbordet.
«Ulydig, hva? Den lille tøsen prøver å slippe unna? Det er bare én straff for slike som deg, uforbederlige fitte!»
«Aaa!» skrek hun da han rev buksene av henne så hardt at stoffet revnet. De små smertehylene hennes var nærmest konstante nå. Buksa forsvant på et øyeblikk, og trusene gikk samme vei. Hun ble liggende splitter naken på bordet, og kjente det harde trebordet presse mot magen. Verre skulle det bli. Mannen tok tak i føttene hennes én etter én og la dem oppover mot ryggen. Et mykt tau som kjentes ut som bomull ble surret rundt føttene og lagt opp rundt forsiden av halsen. Med både hender og føtter bundet på ryggen var hun helt ute av stand til å røre seg. Tauet holdt på å kvele henne. «Vær så snill! Åh, Gud! Please, tenk på mannen min, barna mine! Ikke…»
«Du skal tas hardt, slik ulydige tøser er ment å skulle tas,» lød stemmen. «Du skal knulles gul og blå, og spyles innvendig med sæd til du forstår at mannen er hersker.»
«Nei, vær så snill! Ikke!» ropte hun og tryglet om nåde idet han bøyde bena hennes enda lenger opp og fikk henne til å stønne av smerte på ny. Han stoppet ikke, bare stilte seg bak henne og tvang lårene fra hverandre. Presset lemmet sitt mot den rosa åpningen hennes og lot seg synke helt inn i varmen. Han la hendene på føttene hennes og presset dem opp mot ryggen, tvang kroppen hennes til å gå i bro så langt det var mulig. Begynte å pumpe løs i henne, sparke underlivet sitt mot hennes og knulle henne hardere og hardere. Hun hørte seg selv, hvordan hun stønnet og skrek viljeløst mens han knullet fitta hennes i stadig økende tempo. Pikken gikk i henne som et pressluftbor, dunket løs på bunnen og utvidet henne helt til grensen. Hun var ferdig. Helt ydmyket. Greide ikke tenke, kunne bare kjenne hvordan mannen der bak brukte henne akkurat som han ville. Bandt henne og tvang til seg tilfredsstillelse i hennes eget hjem. Varmen spredte seg i underlivet fra all friksjonen, og stønnene hennes blandet seg med hans idet han slo pikken i henne og fylte fitta med sæden sin. Det knøt seg der nede, hun fløt av gårde i en storm av rystelser, hun visste ikke hvor hun var eller hva hun het.
Pikken ble dratt langsomt ut av henne, hun kjente fitta stramme til og lukke seg idet den forlot åpningen. Han løsnet tauene og hjalp henne på bena. Hetten ble dratt av hodet hennes og hun så inn i øynene på den smilende mannen sin. Han spurte om hun hadde det bra, og kysset henne. Det var som å skru på en bryter – et stort stykke is som hadde sperret orgasmen inne smeltet på et øyeblikk, og sendte en serie vibrasjoner gjennom hele kroppen. Hun ble revet vekk, det svimlet for øynene og hun holdt på å falle på gulvet igjen. Bena skalv som på en nyfødt fole.
«Er du der?» hørte hun stemmen hans si, i den vanlige tonen, ikke lenger som tyrannisk inntrenger.
«Ja… det er bare så satans deilig…» fikk hun fram mens hun smilte. Rødmen blusset opp i kinnene og hun følte seg som en tenåring igjen, som nettopp hadde blitt tatt på fersken av pappa.
«Ungene må hentes i barnehagen snart… skal jeg hente dem, og handle noe på veien?» spurte han.
«Jeg kan gjøre det, og så lager du mat, » sa hun til mannen hun hadde vært gift med i snart fem år. På tide å ta kommandoen igjen.
