London. Hårfin forskjell..

Det var sommer.  Sammen med en del andre, rundt tyveårige, skandinaviske rovere og unge speiderledere var jeg på en større samling i England.  Vi delte oss i grupper, på internordisk basis. Ingen av landene hadde lik kjønnsfordeling, ettersom det var ganske nytt at pikespeidere var blandet med gutter på like vilkår, så det var absolutt pikeunderskudd.  Men vi var jo der for å drive med speideraktiviteter  og ikke det å speide etter piker…
     Leiren strakk seg over fjorten dager og det var avsatt tid til kulturaktiviteter. I min gruppe var vi ni, inklusive en erfaren eldre speider på over tredve år, prest til og med.  Jeg var med til Stratford-on-Avon og beskuet Shakespeare, i kikkert oppe fra øvre galleri, men kom aldri med til London, da jeg var så uheldig at jeg forstuet en ankel. Så jeg måtte bli i leiren. Der ble også Britta av årsaker jeg aldri riktig forsto.  Kanskje forkjølt, selv om jeg aldri merket det. Kunne det vært meg som "trakk"? De andre syv reiste til London med presten i spissen.
     Jeg hadde vært i London sammen med noen venner av familien noen få år tidligere, så jeg regnet ikke med at gå glipp av så mye.  Vel, jeg gikk glipp av en etter sigende praktfull ballett-forestilling i Royal Festival Hall. Jeg følte ikke det som noe egentlig større savn.  Etter forestillingen dro presten og to piker til en av sjømannskirkene hvor gruppen skulle overnatte.  De fire guttene fikk fri til at ta inn til sentrum for å oppleve London by night, de skulle selvfølgelig ikke bli  sene.  Men det ble de av grunner jeg snart kommer til.  Vel tilbake til kirken, ble de møtt av en nesten bokstavlig svovlende, arg  prest.  Han hadde vært sjømannsprest og hadde visst tilegnet seg et meget ukristelig ordforråd.
     De fire hadde gått i gatene og sett på folkelivet og kommet opp til og inn i Soho.  Der hadde de besøkt diverse etablisse-menter og var blitt behandlet med hån eller som prinser, med sine speiderskjorter og speiderskjerf (men tross alt med langbukser).  Det siste sted var de blitt gratis bevertet da de slapp op for penger, kysset på av sparkepiker og befølt fordi noen piker ville sjekke om det kunne være manndom også hos speidere.
     En ble, etter hva jeg senere fikk høre, så godt som voldtatt av to piker, nåvel, voksne damer som hørte til stedets stab. Han kom bare ut fra toalettet.  Pikene presset ham tilbake dit og trakk buksene hans ned. En sto bak og holdt hårdt rundt ham mens den andre gjorde ham stiv og runket ham til han sprøytet ut over gulvet.  De to kvinnene byttet plass og den andre suget ham så opp å stå igjen.  Men fikk bare dråper ut av ham. Han følte sig maktesløs og paralysert og våget ikke rope etter hjelp.  Og til tross for sjokket, han innrømmet at det var en fantastisk opplevelse, spesielt i ettertid.  Vel inne ved baren fikk han en dobbelt gin og et vellystig glis fra bartenderen, som nok hadde stått for arrange-mentet.  Det gikk langt tid før han fik fortalt noen av  sine venner om hendelsen.
     De unge mennene hadde da omsider kommet sig ut på gaten.  Der var nesten ingen å se ute på denne tiden av natten. De hadde gått, kanskje ravet, opp Shaftesbury Avenue da de ble anropt af en av "gatens fugler", et hunkjønn som var 30-50 år.
     Hun så ut som hun var femti, men var sikkert ikke mer enn tredve.  Hun ville bare spørre om de ikke trengte "a good fuck".  Forklart at de ikke hadde penger igjen til at kjøpe hennes tjenester og for øvrig bare var skandinaviske speidere, så innså hun at her var det ikke mye å hente av gull og grønne skoger.  Men – hun ville da gjerne vise dem hva de gikk glipp av om «de herrer» ville dekke henne litt. 
     Fire speidere på 18-19 år kranset sig om damen mens hun trakk skjørtene opp og viste seg med hud og hår fra knærne til navlen.  Hun spredte beina og spurte om de noensinne hadde sett "such a good fuck".  Dette var før kjønnsbarberingens tid, så hun viste en enorm hårdusk i en farge som i det dårlige nattelyset var ubestemmelig.  Hun oppfordret dem til at føle hvor god hun var, men det var bare en som våget å la hånden beføle damen.  Det var den uheldige fra barbesøket, kanskje var det for ham bare en naturlig fortsettelse.  Damen grep om hånden og presset den inn i busken og videre inn i sprekken. Hun gned hånden opp og ned blant saftene inntil gutten fikk sanset seg til å si takk.  Damen lo rått, trakk skjørtene ned, neide og skred nedover gaten.
     Den "heldige" eier av hånden fortalte at det tok dager før han følte at den ikke lenger stinket kjønn, tross alle mulige vaske-midler. Og han turde ikke røre sitt eget lem med den hånden før han var vel hjemme i Danmark.  Og hele historien kom som nevnt først frem år senere.
     De hadde ikke penger til taxi heller, så de gikk 5 miles til sjømannskirken hvor presten hadde vandret hvileløs opp og ned på gulvet, kanskje like langt. Og altså var gruelig vred !
 
      Jeg var jo blitt igjen sammen med Britta, som for øvrig var en deilig pike, helt til å bli forelsket i. Vi hadde også en hyggelig kveld, men som for oss ikke varte til langt på natt.  I et av teltene vi hadde til rådighet, piketeltet, gjorde vi oss komfortable med sjokoladedrikk og musikk fra radioen. Vi kysset og vi kjælte utenpå tøyet. Nei, nei, vi pulte i hvert fall ikke, ikke engang en absurd tanke om sex lå i luften.  I alle fall ikke tidlig på kvelden.  Men vi blev jo berørte av berøringen og lemmet mitt strittet kraftig inni kortbuksene.
     Da Britta forsto at jeg kanskje hadde nådd grensen for hva jeg tålte, spurte hun rødmende om hun ikke kunne få se på at jeg fikk utløsning. Jeg svarede frekt at jo takk, det måtte hun da godt få lov til.  Jeg trakk buksene ned, ba henne legge en hånd på ballene mine mens jeg runket de få takene som var nødvendige før jeg sprøytet sæd utover leiravisen.  Jeg må innrømme at det var første gang jeg hadde gjort det for en pike, og det var også første gang hun hadde kjent og sett hva som skjedde for en gutt. Jeg rødmet. Britta hadde rødmet hele denne korte tiden. Nå kysset hun meg  forsiktig på lemmet mitt og slikket noen dråper i seg.  Og kniste fornøyd mens jeg  hastig fikk klærne i orden igjen. Det kunne jo komme noen.    
      Deretter trakk Britta ubedt, som en slags gjenytelse, speider-skjørtet opp over navlen.  Jeg dro da mer enn gjerne trusene hennes så langt ned at jeg kunne se den beskjedne hårprakten.  Hun hadde en gylden, lekker krans.  Britta tok trusene helt av seg og gjemte dem.   Det var bare ytterligere en pirrende nytelse at hun førte hånden min ned til sprekken og ga meg lov til å ta på og i den.  Det var nesten betagende deilig å berøre, å føle, forbløff-ende å se reaksjonene hennes når jeg fant og kjælte med den lille tappen øverst i sprekken hennes..  Dette var ikke sex, så langt ikke engang hva den gang het «petting», bare en kjærlig berøring av en pikes kjønn for aller første gang.  Det var bare fint å være stormforelsket og være så tett på en pike.
      Et gammelt ord sier visst: Se, men ikke røre.  Her fikk jeg både se og røre.  Jeg kjente at lemmet mitt var stivt på nytt inne i buksene.  Og  lot Britta kjenne hvor stiv jeg var blitt.  Hun fant trusene sine frem igjen og  tok dem på seg, trakk skjørtet ned.  Men helt slutt var leken ikke.  For hun spurte om ikke hun fikk prøve på å tilfredsstille meg ved å runke meg.  Hun visste at noen av venninne brukte gjøre det på kjærestene.  Fikk hun lov?
     Britta fikk lov. 
    
     Da rosignalet gikk, var jeg allerede på plass i gutteteltet med gode tanker om en deilig pike. Min hånd stinket ikke, jeg bar med glede med mig Brittas liflige dufter og skulle gjerne ha unngått å vaske dem vekk.

     Og jeg hadde garantert ikke gått glipp av noe som helst ved ikke å være med til London.