Det hele begynte med en snøstorm. Det var natt og jeg fikk ikke sove. Etter at vinteren hadde latt vente på seg var det tydeligvis meningen at himmelen skulle tømme seg i løpet av en eneste natt. Jeg lå sammenkrøpet rundt varmeflasken min og hørte uværet herje der ute. Vinden ulte rundt hushjørnene og fikk tak og vegger til å knirke og jamre seg. Det var nesten som å være om bord i en båt. Det ene vinduet stod og slo i vinden. Jeg måtte samle ork til å rulle meg ut av dyna og gå bort til vinduet og lukke det. Ilden i vedovnen hadde slukket for lengst. Jeg måtte se å få satt inn en elektrisk ovn her. Vinduene skulle jeg ha skiftet ut også. Hva gjorde jeg egentlig her alene i et trekkfullt hus på landet? Nei, jeg visste ikke hva jeg gikk til da jeg arvet min grandtante Astas småbruk og valgte å flytte inn. Det var idyllisk nok i sommer, men nå…
Jeg tullet meg ut av dyna og trippet bortover det iskalde gulvet med skuldrene oppunder ørene. I det jeg skulle til å lukke vinduet sendte vinden et dryss med snø over den nakne kroppen min. Jeg grøsset og skyndte meg inn under dyna igjen. Der ble jeg liggende å hakke tenner.
Akkurat nå var det nesten så jeg ønsket meg eksen min tilbake. Det funket ikke mellom oss i det hele tatt men han hadde i det minste vært en god, varm kropp å krype inntil. Det ble slutt for drøyt et halvt år siden og etter det hadde jeg ikke hatt sex. Deilig med mannfolkfri hadde jeg sagt, og ment det. Men nå hadde jeg hatt fri lenge nok, sa jeg til meg selv der jeg lå i fosterstilling. Hvem som helst ville gjort nytten nå, hvem som helst som bare kunne holde rundt meg med varme armer…Det hjalp lite med ønsketenkning, men siden jeg uansett ikke fikk sove skadet det ikke med litt drøm og fantasier for å få varmen tilbake…Jeg la meg på magen og spredde bena. Kjente de harde, kalde brystvortene mine mot lakenet. Jeg presset varmeflasken mellom lårene. Lukket øynene og gned meg forsiktig mot den. Forestilte meg at jeg red på en diger, varm tunge. Mmm…eksen min hadde vært en helt til å slikke. Om det var noe han dugde til så var det akkurat det. Jeg gned fitta mi hardere og raskere mot kanten av varmeflasken, tenkte på å ringe ham, få ham ut hit bare for å dytte ham ned og få ham til å slikke meg, slikke hardt og lenge…Jeg fant klitten min hard og våt med fingrene. Forestilte seg at han, eller noen, hvem som helst la seg over meg og fylte meg med hard, deilig pikk. Knullet meg varm og god, brøt det lange sølibatet.
Jeg trengte noe å fylle meg opp med og det nå! Jeg stakk en hånd ut av dyna og rotet i nattbordsskuffen. Jeg fant glassdildoen min med en liten anstrengelse. Kjapt dro jeg armen under dyna og forsøkte varme den iskalde dildoen mot varmeflasken. Hvordan det var å bli tatt, virkelig tatt av en mann som bare måtte ha meg. Hvordan han ville gli inn med et stønn og de første, herlige støtene. Jeg gadd ikke vente lenger og presset tuppen av glassdildoen mot den våte, varme åpningen. Åh, kaldt….Jeg begynte å knulle meg selv med staven mens fingrene masserte klitten. Forestilte meg at en fremmed kom inn fra kulden, desperat etter varme og tvangsknullet meg med den kalde, harde pikken sin. Deilig fantasi, jeg ble bare kåtere og kåtere. Ny fisketur i nattbordsskuffen og jeg dro frem en vibrator. Skrudde den på maks styrke og presset den mot klitten. Nytelse! Vibratoren bråket som bare rakkeren, men her var det ingen naboer bak tynne vegger.
En bra ting med å bo her, jeg kunne bråke så mye jeg ville, når jeg ville. Jeg stønnet høyt og vred meg, forstilte meg en mann som så og nøt meg. Alle mulige slags bilder flimret for mitt indre øye. Sengen ble full av menn. Menn som knadde brystene mine, slikket meg i fitta, knullet meg både foran og bak, fylte munnen min med pikk. Jeg var så ubeskrivelig kåt og alene, hadde ikke følt det sånn på lenge. Fitta mi eksploderte i nytelse, jeg kjente den ufrivillige strammingen rundt glassdildoen og ynket meg i det maks vibratorstyrke ble litt i overkant for den følsomme klitten min.
Jeg slepte meg ut på badet, tisset og drakk et glass vann. Jeg ble stående en stund å betrakte den nakne kroppen min i helspeilet. I vinduet bak meg fortsatte stormen. Jeg strøk meg over brystene og magen. Jeg var i fin form, var jeg ikke? For dumt å gjemme seg for alt og alle her ute…jeg trengte en mann igjen, jeg gjorde det. Men hvor i all verden skulle han komme fra?
Jeg tuslet tilbake til senga mi og falt inn i en dyp og drømmeløs søvn.
Neste dag greide jeg ikke å åpne døra for all snøen. Jeg hoppet ut gjennom vinduet og baset gjennom snøen bort til stabburet. Bingo, det lå en spade halvt nedsnødd under stabburet slik jeg husket. Jeg spadde vekk snøen foran ytterdøra og stalldøra og gravde meg en sti mellom huset og stallen. Det tok nesten en time og etterpå var jeg gjennomvåt av svette. Ryggen verket. Bilen min var fortsatt nedsnødd og innkjørselen nyttet det ikke å gå løs på med en spade. Jeg slapp ut de to hestene mine og gav dem mat. Jeg var glad for at samtlige bygninger så ut til å være inntakt. Det var tusen ting som trengtes å gjøres her omkring men jeg hadde verken tid eller råd, sukket jeg for meg selv. Så stille alt var…det eneste jeg hørte var tyggingen fra hestene. Hadde jeg ikke fått nummeret til en fyr som brukte måke snø tante av mamma? Jo, det var lagret på mobilen min. Jeg bladde det frem og ringte bare for å finne ut at jeg ikke hadde dekning på mobilen. Dekningen kom og gikk her. Fasttelefon hadde jeg ikke så da fikk jeg vel heller spenne på meg skiene og gå bort til gården deres. Jeg tror jeg husket sånn cirka hvor den lå.
Jeg står i kjellerboden og har akkurat funnet skiene mine da stillheten blir brutt av motordur. Jeg skynder meg ut. Takk Gud og alle gode makter! Det er en snøplog, jeg kan se den hvite snøskya bak bakketoppen før jeg får øye på selve bilen. Den kommer svingende inn på gårdsplassen. Det sitter en mann bak rattet. Han løfter hånda til en hilsen, jeg vinker forsiktig tilbake. Hvem kan det være? Jeg kjenner ikke så mange her omkring. Mest eldre folk i grunn, gamle venner av min salige tante også en del hestejenter som henger rundt i stallen. Nå er det en mann på gårdsplassen min. Er han ung, gammel, midt i mellom? Vanskelig å si når han er så godt påkledd. Lue og skjerf foran munnen. Jeg skvetter til i det motoren brått blir slått av og mannen i snøplogen spretter ut. Han er høy og spenstig, ingen gammel kall i hvert fall. Jeg får ikke summet meg før han har kommet bort til meg og rekt ut hånda. En bar hånd, gyllen i fargen, tydelige blodårer. Arbeidsnever. Den klemmer rundt min, fast og varmt, jeg blir dratt forover i håndtrykket. Den vesle kontakten, det er alt som skal til. Det og øynene hans når han drar vekk skjerfet, trekker opp lua, himmelen og alle engler, øynene hans og jeg er solgt, får ikke med meg navnet. Han smiler. Tre-dagers-skjegg. Bredbent.
– Litt av et uvær i natt.
Jeg nikker. Stum, han må tro jeg er stum. Fullstendig uforberedt på at en som ham plutselig kommer kjørende og hoppende frem ut av en snøplog. Jeg kjenner ingen profesjonelle snømåkere. Er det slik de vanligvis ser ut og pleier å oppføre seg? Jeg aner ikke.
– Er det din bil under snøhaugen der? spør han.
Jeg nikker igjen.
– Skal jeg hjelpe deg å grave den fram?
– Ja, takk, det hadde vært fint, sier jeg med alt for lys stemme.
Jeg pleier ikke å ha sånn stemme. Jeg husker plutselig at jeg har på meg en heller stygg kåpe etter tante og at jeg verken har vasket eller sminket meg. Heldigvis har jeg pusset tenner, tenker jeg og gir ham spaden jeg slet meg halvt i hjel med for en liten stund siden. Jeg har ikke flere spader så jeg blir bare stående å glo på ham. Han spar med raske, effektive tak, bilen min trylles fram fra snøhaugen. Jeg ser på at han jobber, snøplogmannen. Brede skuldre under ei gul refleksjakke. Reflekshansker har han også, men svarte bukser med hvite malingsflekker på. Driver han og pusser opp hjemme? Kanskje det, kanskje han også nettopp har kjøpt seg hus til seg selv og den vakre kona og de tre, små skrikerungene deres. En sånn fyr er neppe singel. De er aldri det.
Han retter ryggen, setter hendene i siden, smiler.
– Ah, det var siste hus på ruta det! Nå hadde det jammen vært godt med kaffe.
Han ser på meg.
– Jeg brukte drikke kaffe her før i tida da hu Asta bodde her, skjønner du. Hu var så pratesjuk, den dama og det er jo forståelig nok det. Lenger ut på bondelandet kommer du ikke.
Jeg leter febrilsk etter en vittig kommentar men finner ikke på noe å si. Han må tro jeg er tilbakestående eller noe.
– Jeg har dessverre ikke kaffe nå, sier jeg omsider.
– Er det tomt? spør han.
– Ja, jeg tenkte dra bort og kjøpe, sier jeg og vifter i retning bilen.
– Takk…takk så mye for hjelpa da, legger jeg til, det lyder tafatt.
– Ja, da skal ikke jeg hefte deg, du får kjøre forsiktig, sier han og trekker bremmen på lua ned i pannen.
Før jeg får sagt noe mer er han inne i bilen og borte.
Jeg banner og sparker til spaden som står oppstilt inntil bilen. Hvor idiot går det an å bli? Hvorfor ba jeg han ikke inn på te da, eller melk eller jucie eller et jævla glass vann? Den kjekkeste fyren jeg noen gang har sett dukket opp fra intet for så å forsvinne uten spor. Jeg vet ikke hva han heter eller hvor han bor. Det eneste jeg kan gjøre nå er å håpe på mer snø. Mengder med snø.
Jeg drar på butikken og handler. Jeg trener hestene mine i skogen. Jeg drar på jobb nede i bygda. Jeg knar opp stive rygger og nakker, jeg småprater og vitser så lett som bare det. Slik jeg alltid gjør når jeg er på jobb som fysioterapeut. Jeg gjør alt dette mens jeg tenker på ham. Forestiller meg hans rygg under hendene mine. Refleksjakka over de brede skuldrene, hva har han under der igjen? Ei rutete skjorte kanskje, eller ulltrøye. Jeg tar av ham alt sammen i tankene, huden hans varm og fuktig, svett etter arbeidet. Jeg stryker ned langs ryggraden, kjenner musklene hans under håndflatene. Kjenner hvor sterk han er, men også anspent, forestiller jeg meg, han rykker til nå og da mens jeg jobber meg dypere ned i muskelvevet.
Etter jobb ligger jeg på sofaen med lukkede øyne. Ser meg selv sitte naken over ryggen hans. Bøyer meg, kysser skulderen hans, kysser og biter i det jeg senker meg ned og fitta mi er søkkvåt, han kjenner det, vrir seg snur seg, ser på meg med de vakre øynene. Bor du her ute helt alene du da, stakkars kåte jente-
Jeg må ha sovnet. Jeg våkner av at det snør. Det snør! Jeg danser rundt på stuegulvet i halvmørket mens snøen faller lydløst og fantastisk der ute. I morgen er det lørdag. Jeg skal stå tidlig opp.
Jeg spretter opp klokka halv seks. Tenk om han har vært her allerede? Jeg skynder meg ut i bare morgenkåpe og støvler. Heldigvis er veien dekket av snø, oppkjørselen min, gårdsplassen, alt.
– Kom hit, kom hit, hvisker jeg som en besvergelse.
– Jeg trenger deg. Og det er ikke bare fordi det snør.
Jeg tar en dusj og sminker meg. Rød leppestift og et lag med lipgloss. Jeg børster det lange håret mitt. Radioen står lavt på og ørene er på stilker. Kommer han snart? Og vil det være ham og ikke en annen? Jeg tar på meg et rødt, kort skjørt og en stilig topp. Det ser ut som jeg skal på fest. Men det kan det vel hende at jeg skal? Litt tidlig på dagen for festing kanskje….Jeg ser på meg selv i speilet. Jeg ser sexy ut. Nyfrisert underliv under skjørtet. Jeg forfører meg selv med blikket i speilet. Øver på sjekkeblikket. Jeg er helt ute av trening på sånt. Jeg skyter brystet fram og åpner munnen. Slikker meg om de blanke, røde leppene. Løfter og slipper det fuktige håret mitt, setter det opp i en løs topp. Forestiller meg hans hender gjøre dette. Hvordan kjennes de? Varme og sterke hender har han, det vet jeg jo. Mot nakken min, lett og forsiktig, er de kanskje litt ru, eller kanskje ikke, godt er det i alle fall.
Jeg gjør meg selv kåt her jeg står. Jeg kan kjenne det, hvordan leppene der nede glipper fra hverandre, blir våte. Tenker på hendene hans opp langs innsiden av lårene mine, sakte, sakte. Hvordan han vil reagere når han kjenner hvor våt jeg allerede er, våt og åpen og klar for ham…Jeg skvetter til når jeg hører lyden av snøplogen der ute. Rødmen biter i kinnene som om han vet hva jeg holder på med. Jeg får på meg truse og strømpebuske i en viss fart.
Jeg ser ham som en skygge inne i snøplogen der ute i mørket. Jeg står ved kjøkkenvinduet og spionerer som ei lokal sladrekjerring. Hva skal jeg gjøre nå, egentlig? Det virker ikke særlig naturlig å gå ut og stå på trappa sånn uten videre. Jeg blir stående å fundere foran vinduet. Kanskje jeg må ut en tur i stallen? Hestene kan få tidlig frokost. Jeg slenger på meg den fineste kåpa mi og går ut.
Han stanser motoren i det jeg kommer ut. Hjertet mitt banker helt oppe i halsen. Kulden stikker mot de bare bena mine. Han åpner døra og ser direkte på meg. Jeg vet at det er nå det gjelder.
– Jasså, du er tidlig oppe? Han smiler og ser på meg, uforskammet våken.
– Ja, hestene må jo ha mat, sier jeg, smiler så pent jeg bare kan tilbake.
– Er det hestene du har pynta deg for?
Jeg kjenner blikket hans streife over meg, mønstre meg. Liker han det han ser? Det løst oppsatte håret, de røde leppene, kåpa som føyer seg etter figuren min og glippen med bar hud…
– Fryser du ikke? Han hopper ned på bakken. Han er høy, jeg føler meg liten ved siden av. Jeg rister på hodet. Tar sats. Sier:
– Jeg har kjøpt kaffe, du er velkommen inn på en kopp hvis du vil? Jeg dør hvis han sier nei. Han sier:
– Ja takk, det kan jeg absolutt trenge.
– Jeg må bare ta ut høy til hestene, sier jeg med et nikk mot stallen.
– Jeg kan hjelpe deg, om du vil?
Vi bærer høy ut til hestene, kaster det over gjerdet og blir stående å betrakte dem spise. Han står helt inntil meg, jeg vet ikke om han er klar over det. Han står så nærme at jeg kan kjenne varmen fra kroppen hans gjennom klærne. Det er det han utstråler, varme, bevegelse og styrke, en energi som trekker meg mot ham. Jeg må kjempe mot trangen til å lene meg inntil ham der vi står. Da gjør han det, legger hånden mot korsryggen min.
– Du fryser nå, ikke sant?
Hånden hans brenner gjennom kåpestoffet, han tar på meg, jeg ser skrått opp på ham, sier:
– Litt.
– Da går vi inn og får oss no kaffe.
Jeg hører meg selv skravle slik jeg gjør når jeg er nervøs. Jeg gjør rede for slektskapet mellom meg og den salige tanten, forteller om hva jeg har fått gjort på gården så langt, hva jeg kunne tenke meg å gjøre, om vinduene som trekker, særlig på soverommet, at jeg er fysioterapeut og liker å være det, før var jeg blomsterdekoratør, jeg har bodd i byen men kommer fra landet, han får hele livshistorien min, mens jeg setter på trakteren. Jeg skjelver så fælt på hendene at jeg søler med kaffepulveret, skvalper vann da jeg fyller i kanna, det renner kaldt ned mellom brystene mine, lager en våt flekk på toppen, heldigvis er den svart. Jeg kjenner brystvortene mine knoppe seg under toppen. Jeg har ikke bh på, jeg lurer på om han legger merke til det.
Han sier ikke så mye. Han ser på meg, jeg kan kjenne at han ser på meg. Jeg tør ikke møte blikket hans, jeg ser ned. Ser på hånda hans rundt kaffekoppen. Han tok på meg og hva betyr det? Muligens ingenting. Han slapper av. Lener seg tilbake på stolen og drikker. Slipper små stønn av velbehag, strekker på seg.
– Skal du snart på fest?
– Nei…eller, ja, kanskje senere i dag, sier jeg og skulle ønske jeg hadde husket bh. Jeg trekker i det korte skjørtet, hva tenkte jeg på egentlig.
– Det er viktig å pynte seg iblant, sier han.
Jeg vet plutselig ikke hva mer jeg skal finne på å si. Jeg blir stille. Han ser ut, det har begynt å snø igjen. – Jeg må vel komme meg hjem til a Molly, sier han.
Hjertet synker i meg. Visste jeg det ikke.
– Kona di? spør jeg.
– Nei, hadde det enda vært så vel, svarer han. Ekskona mi stakk av med en greker på sydenferie for over et år sida. Molly er bikkja mi. Hu kan verken lage mat eller fyre i ovnen dessverre. Så jeg får vel hjem og fyre opp før vannrøra fryser igjen. Men du skal nå ha takk for kaffen.
– Jo, vær så god. Jeg vil ikke at han skal gå.
– Så sees vi neste gang det snør? Han ser spørrende på meg.
Jeg nikker.
– Ha det da!
Jeg blir stående lenge ved vinduet og betrakte den dalende snøen.
Etter denne lørdagen fulgte en tilsynelatende endeløs uke uten så mye som et snøfnugg fra himmelen. Dagene sneglet seg av gårde. Jeg prøvde å holde meg i ånde med et eller annet hver våkne time i døgnet men samme hva jeg gjorde var han alt jeg greide tenke på. Fredag kveld skulle jeg egentlig besøke ei venninne inne i byen, men hun sendte en melding og sa hun var blitt syk. Jeg ble sittende alene i sofaen med en boks lakris-is og en dårlig film på TV. Jeg må ha duppet av for det neste jeg sanser er at det banker på døra.
Lettere omtåket kommer jeg meg opp av sofaen og sjangler ut i gangen for å åpne. Et iskaldt snøgufs fyker inn døra og gjør meg lysvåken. Der ute står han. Drømmemannen, snøplogmannen. Jeg kjenner en alvorlig trang til å klype meg i armen.
– Kom inn, mumler jeg.
Han kommer seg innenfor døra, jeg lukker igjen. Jeg husker hva jeg har på meg, en gammel joggebukse, en halvt gjennomsiktig hvit singlet og håret til alle kanter. Han har på seg den vanlige refleksjakka, termobukser og støvler. Lua har han tatt av seg. Hele han er dekket av snø.
– Plogen har fått motorstopp. Jeg har tatt en kikk på elendigheta men det er ikke mye jeg kan gjøre med det her og nå. Tror jeg trenger en kranbil og det lar seg jo ikke ordne midt på natta. Det er klin umulig å få tak i drosje også, julebordsesong og alt.
Jeg nikker og ser opp på ham, hva er det han er i ferd med å si nå?
– Så det jeg tenkte jeg skulle spørre deg om- og du må bare si nei hvis du synes det låter frekt, men jeg lurer altså på om jeg kan ligge over her til i morgen?
– Neida, det går helt fint det, så klart, du kan jo ikke sove ute heller, sier jeg fort.
– Er du sikker?
– Ja, jeg har gjesterom her jeg, sier jeg og kan fortsatt ikke tro at dette virkelig skjer.
– Det er utrolig snilt av deg.
Han henger av seg yttertøyet i gangen. Under har han ei enkel, hvit t-skjorte og mørkeblå jeans. Håret er vått av smeltet snø. Jeg vil ikke våkne hvis dette er en drøm.
– Er du sulten? spør jeg forsiktig.
– Nei takk, men kanskje jeg kunne lånt dusjen? Er temmelig frossen.
Jeg finner en collegegenser for å skjule den gjennomsiktige toppen min mens han dusjer. Grer håret med hendene og samler det i en hestehale. Jeg lytter til det sildrende vannet og prøver å forestille meg ham naken. For det er han virkelig nå, naken der inne på mitt bad på en ellers alminnelig fredagskveld. Jeg leker med tanken på å gå inn til ham. Smyge meg ut av klærne og stille meg under det varme vannet med brystene mot ryggen hans. Hva ville skje da? Kan hende han ville likt det, kan hende han ville ropt hva i helvete holder du på med? Uansett så tør jeg ikke.
Han kommer ut av dusjen med kun et håndkle rundt livet som om det var den mest naturlige ting i verden, å gå halvnaken inn på kjøkkenet til ei fremmed jente. Kroppen hans er et syn for guder og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av blikket. Han er like bredskuldret naken som påkledd og brystkassen har slik pels jeg tenner sånn på, magen har antydning til six pack. Jeg vil si at jeg glemte det, jeg har ikke noe gjesteværelse, du må ligge i min seng. Jeg gjør ikke det heller, jeg viser ham bare veien opp trappa og inn gangen til gjesteværelset som ligger vegg i vegg med mitt soverom.
– Jeg kommer til å slokne på to sekunder, sier han. Godnatt da!
– Godnatt, sier jeg lavt og snur i trappa. Hvordan i huleste skal jeg få sove mer i natt?
Jeg ligger i senga og lytter etter lyder fra naborommet. Det er helt stille. Han sover sikkert. Selv er jeg lysvåken og med en begynnende kåthet i kroppen. Det hadde vært så deilig å ta frem vibratoren jeg har i nattbordsskuffen, men jeg er redd han skal høre den gjennom veggen. Jeg trekker opp nattkjolen og lar høyre hånd gli ned mellom beina. Jeg er klissvåt. Lukker øynene og ser for meg at han kommer inn i rommet, løfter vekk dyna og ser hvordan det er fatt med meg. Skyver vekk hånda mi og erstatter den med en hard og pirrende tunge som vet akkurat hva den skal gjøre…Jeg må bite meg i leppa for ikke å stønne høyt. Jeg er allerede nær orgasmen og tent på en slik vill, bankende måte jeg ikke har kjent på år og dag. Det er ikke bare i fitta jeg er kåt men i absolutt hele kroppen. Jeg ligger der i mørket beruset av mine egne drifter og det er denne makten som stabler meg på bena og leder meg blindt mot døra. Lydløst glir jeg gjennom og ut på gangen.
Jeg kniper øynene sammen mot det skarpe lyset og blunker et par ganger før jeg ser at døra inn til gjesterommet står på gløtt. Båret frem av uante krefter dytter jeg den forsiktig opp til det blir en smal åpning jeg kan sno meg inn gjennom. Sakte nærmer jeg meg senga der han ligger. Rullgardinen er oppe og et hvitt lys faller inn i rommet over ham som ligger i senga. Det har begynt å snø igjen der ute. Det er merkelig varmt i rommet. Han ligger med bar overkropp utenfor dyna. Den ene armen dekker ansiktet. Han puster rolig, nærmest lydløst.
Jeg setter meg ned på sengekanten. Han reagerer ikke. Jeg legger høyre hånd på brystet hans. Kjenner hvordan det hever og senker seg. Varm hud. Krusete hår mot håndflaten min. Rolig lar jeg hånda gli nedover magen hans. Jeg nøler litt, men ikke så lenge før jeg lar hånda mi omslutte pikken hans under dyna. Den peker opp mot magen hans, halvstiv. Meget forsiktig lar jeg fingrene mine kjæle med hodet. Han blir steinhard umiddelbart men våkner ikke. Han fortsetter å puste like rolig der han ligger mens jeg runker han sakte og forsiktig. Jeg klarer ikke la være, jeg må smake ham også. Jeg synker ned på senga og gir den herlige fristelsen foran ansiktet mitt et mykt slikk. Det går en rykning gjennom ham og jeg stivner til i det samme. Våkner han nå? Nei. Jeg åpner munnen og lar tunga sirkle rundt hodet. Nyter smaken av ham samtidig som den ene hånda mi finner veien ned mellom bena mine.
Dette er galt, dette er helt sinnsykt og det skjer bare ikke, men det er nettopp hva det gjør. Kroppen hans har ikke noe imot det, kroppen hans elsker meg og hva jeg gjør med ham. De salte dråpene i munnen min og jeg vipper på kanten av orgasme. Kan ikke holde tilbake små stønn av nytelse mens jeg jobber med oss begge. Jeg har det så deilig at ingenting annet betyr noe. Skal jeg la meg selv få komme nå og snike meg tilbake til min egen seng, la ham tro han hadde en deilig drøm? Det er mulig jeg er på vei opp og ut av senga, at et snev av fryktblandet fornuft har nådd bevisstheten min, men det jeg gjør er å tre meg ned på den harde pikken hans. Gyngende over ham på nytt på vei oppover, denne gangen så perfekt fylt at jeg biter meg hardt i leppa for ikke å skrike, jeg kunne gått i fengsel for dette. Jeg ville dødd lykkelig om dette var det siste jeg gjorde. Om han vil hate meg for alltid er det ikke noe jeg kan gjøre nå. Kroppen min har overtatt. Jeg rir ham forsiktig først, trollbundet av den glemte nytelsen av å få skreve over en perfekt manndom. Hvert støt i meg jobber mot bristepunktet, men det er ikke nok, jeg må være raskere, hardere! Jeg gir ham alt jeg kan nå, hodet bakover, øynene knepet igjen. Pusten min i korte hikst, hjertet hamrer i brystet og da- er han der. Hendene hans rundt hoftene mine, han klamrer seg til meg med sterke hender.
Jeg trenger ikke straffes for min tøyleløse kåthet. Hendene hans over magen min, varme og grove slik jeg tenkte meg. Han river i nattkjolen min og jeg hjelper til og få den av. Han kan få se alt han ønsker, jeg vil at han skal se meg naken over seg. Jeg bøyer meg og lar ham oppdage brystene mine. Lar ham klemme, klype og slå meg over baken, hardhendt er han og nå har han overtatt. Han holder meg fast som i en skruestikke og støter imot med bråvåken styrke. Nå sitter jeg her så lenge han vil nyte fitta mi. Uten kontroll rister jeg over ham, øynene hans glitrer i det trolske lyset. Tvunget til å vippe gjennom natten på randen av orgasme mens svetten renner av meg og snøen fyker vilt bak vinduene. Tid og sted forsvinner, jeg er ikke annet enn denne jagende, nytende kroppen og det finnes ingen andre enn ham som er under meg, inni meg og som jeg har gitt meg over til.
En eller annen gang i denne magiske natten kommer jeg så voldsomt at jeg skriker. I det jeg dytter bort hånda hans fra den bankende klitten kjenner jeg at han brister inni meg og lent på armene over ham, skjelvende og dyvåt ser jeg den samme nytelsen i trekninger over hans vakre ansikt. Han blir liggende med lukkede øyne og puste tungt og jeg vakler ut på badet. Jeg møter mine egne glitrende øyne i speilet og begynner å le. Jeg er nypult, varmpult, ihjelpult og lykkelig. Kald er jeg også i ferd med å bli og jeg trenger en dusj.
Jeg er bare sansene mine i natt og nå nyter jeg det varme vannet uten en tanke i hodet. Likevel skvetter jeg ikke i det jeg omsluttes av sterke armer og han er der sammen med meg. Min vinterelsker. Jeg vrir meg rundt med en liten anstrengelse og vi møtes i et kyss jeg ikke vet hvem som starter. Men det er ikke så farlig hvem som drar det hele i gang når begge vil det samme.
– Jeg må dra snart, hvisker han inn i det våte håret mitt.
– Ikke med en gang vel?
– Nei, sier han, og jeg har ikke lyst til å dra fra deg i det hele tatt.
– Da synes jeg du skal bli, sier jeg og klemmer meg inntil ham.
– Men det snør nå igjen…
– Du kan jo ikke gjøre noe med det likevel? Var ikke den snøplogen ødelagt da?
– Ikke egentlig, sier han stille og ser på meg med alvorlige øyne før han knekker sammen i latter.
– Du løy for meg! roper jeg og får varmt vann i munnen.
– Du tok for deg mens jeg sov, sier han og prøver å holde seg alvorlig uten hell.
– Da antar jeg vi er skuls, sier jeg og slår av vannet.
– Jeg håper virkelig du vil gjøre det igjen, svarer han, jeg vet ikke helt hva jeg håpet på i går kveld men det gikk jo over all forventning.
Jeg blir stående å se etter snøplogen, fortsatt varm av den siste, lange omfavnelsen. Det har holdt opp å snø. Morgenen er stille og grå. Jeg er ikke det minste trist for på radioen sa de nettopp at det er meldt mer snø allerede i morgen.
Det snødde mye den vinteren.
