Donatien Alphonse Francois de Sade ble født i 1740, i Paris, Frankrike. Han døde i 1814, kjent for sin libertinske livsstil, sitt provokative forfatterskap og radikale politiske synspunkter.
Helt opp til første halvdel av 1900-tallet var han beryktet for sine avvikende seksuelle tilbøyeligheter og sin tøylesløse kjønnsaktivitet, og hans navn lever videre i ordet sadisme. Han tilbrakte mange år i fengsel, bl.a. for mord på prostituerte, men mange av anklagene bygde på ubegrunnede rykter, ofte fabrikkert av politiske motstandere.
De Sade tjenestegjorde i militæret i noen år, bl.a. i Syvårskrigen i Nord-Amerika. Da han returnerte i 1763 giftet han seg inn i en rik familie. Fra dette tidspunktet bodde han i sitt slott ved Lacoste, og levde en utsvevende livsstil med en rekke prostituerte og andre besøkende. Grevetittelen viste seg å være et tveegget sverd. Penger og makt ble en del av hverdagen hans, og det ble lettere å få tak i prostituerte – men på den annen side ble det stadig vanskeligere å holde hans handlinger hemmelig. De første overgrepene greide hans nye familie å dysse ned, men etter hvert som det ble flere av dem, ble det vanskeligere og vanskeligere. Den første store skandalen kom i 1768 – de Sade ble da beskyldt for å ha sperret en kvinne ved navn Rose Keller inne, mishandlet henne og forgrepet seg på henne seksuelt. Hun klarte å rømme, og det ble utstedt en arrestordre som senere skulle få store konsekvenser for greven.
I 1772 ble de Sade og hans unge mannlige tjener arrestert for sodomi, og for å ha forgiftet flere unge kvinner med «spansk flue» (som etter sigende skulle være et afrodisiakum). Flere fengselsopphold fulgte, og i 1784 ble han sendt til Bastillen i Paris for å sone på ubestemt tid. Tiden i fengslet gikk stort sett med til å skrive. I 1789, bare ti dager før Bastillen ble stormet, ble de Sade overført til et asyl ved Charenton. Han kunne holdes i fengsel uten lov og dom, iht. den spesielle arrestordren som var utstedt på ham tidligere. Det var først da denne ble kansellert av den nye nasjonalforsamlingen i 1790 at de Sade slapp ut; på dette tidspunktet tok hans kone ut skilsmisse. Han støttet revolusjonen til tross for sin adelige bakgrunn, og fikk flere offentlige stillinger. Han representerte også den ytterste venstre fløy i parlamentet.
Som fri mann fortsatte han å misbruke prostituerte, samt skrive historier av den spesielle sorten. Han ga ut flere av bøkene sine anonymt. Hovedessensen var pervers sex, tvang og brukt av makt. I 1801 beordret Napoleon Bonaparte at han skulle arresteres, og han ble sendt til Charenton-asylet på nytt i 1803. Her fortsatte han å skrive, samt innledet en affære med en 13 år gammel jente – en affære som varte i flere år, helt til han døde i 1814.
Marki de Sades forfatterskap har vært sterkt omdiskutert helt siden begynnelsen av 1800-tallet, og langt ifra alle holder bøkene hans for noe negativt. Den sterke libertinismen han så opplagt var tilhenger av, har gjort at enkelte har sett ham både som en forløper til ekstistensialistene (en retning som ikke tok form før 150 år senere), og til Sigmund Freuds psykoanalyse (hvor det fokuseres på sex som en menneskelig drivkraft). I senere tid er hans liv blitt filmatisert og mange av hans bøker oversatt til flere språk. På norsk kjenner vi kun til historien Justine, som er oversatt av Jens Bjørneboe.
