Morgenmøtet

Av og til har man sånne hverdagsflørter som lyser opp dagene, det er kanskje til og med drøyt å kalle det en flørt. Sånn var det med Hege. I lang tid visste jeg ikke en gang navnet hennes, vi leverte bare barn i barnehagen samtidig hver morra annahver uke. Først registrerte jeg henne bare som ei søt dame, men oftere og oftere begynte jeg å legge merke til henne, og sakte med sikkert ble det lyspunktet i starten på dagen. Hun var nok noe eldre enn mine 29 år, kanskje kunne hun være noe rundt 40? Det spiller for så vidt veldig liten rolle, hun var flott – et smilende ansikt med knallblå øyne omkransa av et litt viltert krøllete hår. Etter som dagene gikk og blikka etter henne ble lengre begynte jeg å studere kroppen hennes litt mer og. Den stod virkelig i stil med det runde, smilende ansiktet. Middels store pupper som av og til ble pent avslørt av en tettsittende genser og ei flott formfull rumpe som viste seg under ganske tettsittende jeans. Ikke at jeg kledde av henne med øynene, det var bare lyspunktet mitt å få et stort smil, ett ”hei” og å se litt på henne.

Jeg er egentlig ikke den dama som verken legger spesielt merke til eller husker pene eller sjarmerende menn jeg møter, så i selskap med venninner har jeg fint lite å bidra med på den fronten. Jeg er godt gift, har et flott liv med mann og tre barn. Men i det siste er det en mann som har fått hjertet mitt til å slå noen ekstra slag. Jeg ser han hver morgen jeg har tidliguke, og leverer minsten i barnehagen på tur til jobb. Han er tydeligvis a-menneske som meg, som kan ofre et smil og si hei på morran. Det er så koselig. Han er kanskje ikke noen gresk gud eller modell, han er mer en barsk mann, han har tredagersskjegg og jobber tydeligvis med noe håndtverkerrelatert, for han kjører en stor varebil med firmareklame på og har halvmøkkete arbeidsklær. Men han smiler til meg med med øyne, som gnistrer av en slags uskyldig sjarme. Jeg tror han bare er snill og vil helt uskyldigst si hei, men det gir en kribling i kroppen som det er utrolig lenge sida jeg har følt.

For noen måneder siden, i tussmørket en småkald oktobermorra stod bilen hennes på parkeringa når jeg kom for å levere guttungen. Det var første gangen jeg husker at det kribla litt ekstra i kroppen av å vite at jeg skulle få se henne, og inne i gangen møtte jeg henne like smilende som alltid. Etter å ha sagt hade til guttungen er det tradisjon å gå rundt hjørnet på bygget og vinke inn ruta til han og de andre faste ”tidligbarna” som sitter rundt bordet og spiser. Når jeg snur meg og skal gå rundt hjørnet igjen og ned til bilen kommer hun løpende i full fart fra andre sida. Begge skvetter nok like mye, og hun sklir på en liten islagt sølepytt. På et vis får jeg tatt i mot henne og holdt henne på beina. Jeg kjenner lukta hennes og håret hennes i ansiktet når hun smyger seg forbi meg og begge ler litt brydd og går hver vår vei, før jeg etter noen skritt stopper og spør om det gikk bra med henne. Hun står ved ruta og vinker til sønnen sin før hun snur seg mot meg og smiler. ”Jeg er like hel jeg, gikk det bra med deg?” Jeg skryter litt spøkefullt at jeg ble redda av liten reaksjonstid og sprettballgener, og ned til bilene går vi og småprater litt om hvordan vi ikke kan la barna vinne et kappløp hver gang. I bilen på tur til jobb blir jeg sittende å riste litt på hodet over meg selv, smiler litt av denne ”hung-up’en” jeg tydeligvis har for ei egentlig vilt fremmed dame, som det eneste åpenbare vi har til felles er at vi leverer i barnehagen samtidig.

De første kilometrene på tur til jobb den morran har jeg pulsen helt opp i halsen. Det lille sekundet jeg var helt inntil han fikk det til å koke i hodet, men det var nok like mye fordi jeg har snakka med han skikkelig for første gang, og når jeg satte meg inn i bilen og han sa ”ha en fin dag da” kjente jeg at jeg ble helt skjelven i knærne. ”Herregud”, sier jeg høyt til meg selv, ”du er 42 år, du er gift og hver gang du ser han blir du ei fnisete fjortisjente!” Men alvorspraten med meg selv hjalp fint lite, han dukka stadig opp i dagdrømmer, og lunsjpausen den dagen ble tilbrakt på kontoret for å google firmanavnet jeg hadde sett på bilen hans, og nå visste jeg i alle fall hva han het, og kobla hvem han var. Han ble jo aleine med sønnen sin da mora til guttungen omkom i ei ulykke bare noen måneder etter at han ble født. Og jeg veit ikke helt hvorfor jeg lagra nummeret hans på mobilen, det fikk jeg nesten bare dårlig samvittighet av. Men hver tidliguke fram mot jul slo hjertet litt hardere når bilen hans stod på parkeringa, og jeg måtte virkelig anstrenge meg for ikke å bli alt for fnisete hvis vi snakka noe mer sammen enn å si hei.

Ukene gikk fort mot jul, snøen kom først i desember og jeg så henne fremdeles hver morra annahver uke. Like smilende, med like gnistrende øyner men uten noen større bergningsaksjoner. Av og til kunne vi småprate på tur ned til bilene, og jeg håpa det ikke var alt for åpenlyst at vi tilfeldigvis gikk ut døra samtidig. For det kribla mer i kroppen hver gang jeg så henne, og egentlig ville jeg jo ha større og større biter av henne. Men jeg hadde da sett ringen på høyre ringfinger, og ville absolutt ikke tråkke i noe salat.

Juleavslutninga for de fleste hallidrettene i idrettslaget skulle være ei overnatting for de større barna i idrettshallen en fredag. Jeg var en slags reservevaktmester i hallen, og ble spurt om å være med siden jeg visste litt om det meste på stedet. På lista over arrangementskomiteen var det noen kjente og noen ukjente navn, men på møtet onsdagskvelden før overnattinga satt HUN ved bordet når jeg kom inn. I et lite sekund var jeg i gangen i barnehagen igjen, når smilet lyste og øynene gnistra. Etter en presentasjonsrunde fikk jeg vite at hun het Katrine, og etter at jeg hadde sagt ja til å være en av to ”vakter” som skulle overnatte i hallen i tillegg til noen foreldre hoppa hjertet salto når hun strakk opp hånda og meldte seg som nummer to. Resten av møtet gikk med på å planlegge aktiviteter før leggetid, og løsing av andre praktiske utfordringer – uten at jeg var alt for deltagende, det var i beste fall min egen fredagskveld hodet mitt var innstilt på.

Jeg må bare innrømme det for meg sjøl snart, jeg er betatt av han. Man skal så klart stå til ansvar for sine handlinger, og jeg er definitivt på tur en vei der jeg ikke ser utgangen, men det var i alle fall ikke fornufta som rakk opp hånda for å være vakt på overnattinga, det var begjæret. Jeg MÅ bare finne en måte å komme meg innpå han, dette er sjansen min – for slik som det er nå kan det ikke fortsette, det har vært noen tilløp til nestenkatastrofer allerede. Hvis jeg virkelig hadde sagt navnet hans mens jeg hadde sex med mannen min, noe jeg heldigvis bare trodde jeg gjorde, kunne det vel blitt særdeles vanskelig å bortforklare.

Konsentrasjonen var vel heller fraværende de to siste dagene på jobb – heldigvis var det rolige dager og jeg jobba mest aleine. Fint for å dagdrømme om ei smilende dame som jeg absolutt var betatt av, ikke fullt så fint for effektiviteta. Hadde jeg ikke innsett det før, så var det i alle fall ingen tvil nå, jeg var betatt av henne. Betatt av både framferd og av den flotte kroppen som for tida jeg stort sett så innpakka i vinterklær.

Kvelden med aktiviteter og organisering i hallen gikk utrolig fort, det ble mye mindre tid til å finne ut noe mer om han enn jeg hadde håpa på. Han gikk i skytteltrafikk mellom små vaktmesteroppgaver og jeg ble kjapt sjanghaia av foreldre som trengte hjelp til diverse aktiviteter. Men når vi rydda inn utstyr etter volleyballturneringa kneip jeg han i å se på rumpa mi når jeg hang opp nettet, og jeg jubla nesten når reaksjonen når jeg møtte blikket hans var en noe frekkere variant av smilet.

Klokka var blitt halv tolv, og vi hadde fått gitt beskjed om at det var en halvtime til lyset skulle slukkes, jeg gikk i skytteltrafikk mellom lager og garderober som var tomme for papir og vasker som var tette. Etter hvert kommer hun bort til meg og spør om hvor det er meninga at vi vaktene skal sove. Uten å tenke så veldig utspekulert svarte jeg at siden noen foreldre sov i hallen hadde jeg blinka meg ut møterommet, og at det var bortimot eneste alternativet bortsett fra en sannsynligvis fnisete hall. ”Da sover jeg der og” svarer hun og blunker før hun går. Jeg var glad for at hun snudde seg så fort, for jeg så sannsynligvis ut som en blanding av en OL-vinner og en som hadde fått et alt for vanskelig spørsmål i et game-show. Jeg så klokka var passert midnatt, så jeg gikk inn i hallen og dimma lysa ned til minimum. Det var i grunnen overraskende stille til å være nesten 200 unge tenåringer der, men jeg tvilte vel på at noen sov.

Jeg kjente pulsen banke i halsen når jeg gikk fra garderoben etter å ha pussa tenna, rimelig sikker på at han ville det samme som meg, men det var det eneste som kunne kalles sikkert og. Jeg pusta dypt to ganger før jeg gikk inn og lukka døra bak meg. Han hadde slått av lyset, men ei nødutgangslampe ga et svakt og kanskje ikke spesielt pent grønt lys i rommet. Jeg gikk mot hjørnet der jeg hadde ordna luftmadrassen min, og så han lå noen høflige meter bortafor, halvveis rundt hjørnet på det store møtebordet midt i rommet. Jeg stod med ryggen til han, og vi spøkte litt om hvor få timer som kom til å ”bli sovet” til sammen. Pulsen var fremdeles like høy når jeg tok av meg genseren og fikk en unnskyldning til å plassere meg slik at han akkurat så meg fra der han lå, og jeg var helt sikker på at han så på meg når jeg tok av meg toppen og buksa. Hjertet hoppa over minst ett slag når jeg stod i undertøyet og jeg hørte han si ”du trenger jo ikke å ha det veldig travelt med å krype ned i soveposen”.

Vi møttes i et grådig tungekyss på halvveien mellom luftmadrassene, det var et tosidig begjær som var på full fart ut. Hun dytta meg bakover mot bordet mens jeg hadde et godt tak rundt rumpa hennes. Dette var ikke tida for å prate, begge visste nok hvor veien gikk videre, og jeg lukka øynene når hun rispa meg lett med neglene nedover brystkassen mens hun bøyde seg ned. Det første som ble sagt var vel et stønn fra meg når hun dro ned boxeren min og gapte over pikken. Du verden som hun sugde meg, jeg lente meg mot bordkanten mens hun forsynte seg grådig av meg. Det gnistra i øynene hennes når jeg møtte blikket hennes, og hun skjønte nok like godt som meg at det var mer en sprint enn et maraton hun hadde satt i gang – men hun hadde tydeligvis tenkt å fullføre distansen uansett. Leppene hennes klemte hardere og hardere rundt pikken min og tunga som lekte med hodet gjorde at jeg kom med et høyt stønn. Hun holdt blikket mitt fast mens hun slikket pikken og leppene sine reine for sæd, og de øynene lyste av kåthet.

Pulsen banka i halsen og jeg skalv av kåthet når han dro meg opp fra gulvet og satte meg på bordet. Han nærmest reiv av meg bh’en og greip om puppene mine med ei hånd mens den andre fant veien mellom beina mine – og der fant han ei elv. Jeg var så våt, så utrolig klar for han, og det var umulig å være så stille som jeg burde vært når han dro stringen min til side og slikka meg lett over klitten. Med ei hånd fremdeles rundt ei stiv brystvorte dytta han meg ned på bordet og dro stringen av meg, og så ble jeg tatt med på en himmeltur som jeg aldri har opplevd maken til. Han slikka meg helt fantastisk deilig, tunga som lekte med klitten, de små bittene i leppene og de to fingrene som tok meg hardere og hardere. Det ble verre og verre å ligge stille, og enda verre å ikke lage alt for mye lyd. Men akkurat nå ga jeg faen i om noen skulle åpne døra i neste sekund. Jeg kjente orgasmen nærme seg i en vanvittig fart, det kribla i hele kroppen og det føltes som jeg svevde over bordet. Alt eksploderte når han sugde seg fast i klitten min og bunna meg med fingrene. Jeg tror jeg skreik, og han bare fortsatte å fingerpule meg før han plutselig dro meg enda lengre ut på kanten av bordet og reiste seg opp. Jeg heiv fremdeles etter puster mens han trakk beina mine enda lengre fra hverandre og glei inn i den plaskvåte musa mi. Vi var begge andpustne, svette, fremdeles sprengkåte og knullet som kaniner. Han holdt rundt rumpa mi og så meg i øynene, jeg holdt blikket hans og rundt puppene mine mens han råknulla meg. Ut i fra ansiktsuttrykket hans var det ikke vanskelig å se at han var på tur til å komme, og jeg var ikke langt unna en ny orgasme jeg heller. Og når jeg kjente han tømte seg dypt inne i meg samtidig som jeg fikk en tommel på klitten svartna det for meg…

Jeg kom til meg sjøl liggende over henne, og hun så like utslått ut som jeg følte meg. Jeg reiste meg opp og trakk henne med meg ut på gulvet. Hun sto der og småfrøys, så jeg trakk henne inntil meg og ned under den åpne soveposen min. Jeg ble liggende bak henne og strøyk henne over magen og puppene. Hun pressa rumpa mot meg og snudde seg halvveis mot meg. ”Dette var for deilig til å ikke bli gjentatt” smilte hun og snudde seg tilbake. Jeg tenkte det var like greit å ikke si noe og bare nyte den deilige kroppen inntil min i noen timer til.