Det hender at jeg er søvnløs. At hodet er irriterende tomt for tanker, men at søvnen likevel ikke vil komme. Jeg forsøker å lukke øynene, men øyelokkene vil bare gli opp igjen.
Forbanna irriterende. Hadde enda huet mitt vært fullt av tanker, problemer og sånt som gjør at man normalt sett ligger søvnløs, men slik er det sjelden når jeg er søvnløs. Når natta blir for lang og klokka går veeeeldig sakte. Men jeg vet noe som hjelper.
Lydene høres ekstra godt når natta dras ut på denne måten. Heldigvis har jeg klokkeradio på nattbordet. Ikkeno’ irriterende tikk-takk. Men jeg har noe annet taktfast i rommet. Nei, ikke husmusas trippende, nakne føtter over soveromsgulvet – med mindre det er vinter og musa har trukket inn i hus. Nei, jeg tenkte på den jevne pusten til gubben. Mannslingen i senga ved siden av min. I den andre delen av dobbeltsenga, men irriterende sovehjerte. Han som kan sovne når han sjøl bestemmer seg for det, med mindre han er kåt og jeg må hjelpe ham med situasjonen. Så får han sove. Hva er vel mer naturlig da, enn at han skal hjelpe meg når jeg er søvnløs?
Det er litt spennende. Å se hvor langt jeg kan gå før han våkner. Reagerer han når jeg løfter litt på dyna så kald luft slipper inn? Jeg holder pusten… Nei, han sover like søtt og jeg våger meg videre. Hånda smyger seg lenger inn, jeg kjenner varmen fra låret hans og smiler i mørket. Holder pusten igjen da hånda kjemper mot tyngdekraften og løfter dyna litt, for å finne det som frister.
Å jasså? Hva er det han ligger der og drømmer om? Hånda mi lukker seg rundt en halvhard loff, frambrakt av grisete drømmer og jeg smådrar litt sånn forsiktig for ikke å vekke ham. Bråstopper med hånda fremdeles rundt da han rører litt på seg, men så slår han seg til ro igjen og jeg kan runke forsiktig videre.
Til slutt blir det for fristende. Jeg reiser meg litt opp, legger meg på siden og smetter huet forsiktig inn under dyna hans. Fremdeles i drømmeland, flott! Jeg smiler frekt da jeg legger meg godt til rette, pakket inn i både hans og min dyne, med øret på magen og munnen så nær den nå harde loffen at det er bare til å strekke litt hals. Jeg stikker tunga ut og hilser på det glatte hodet. Gubbeskrotten farer litt sammen i nattas mulm og mørke, men sover fremdeles og jeg blir modigere – og kåtere. Holder rundt med den hånden jeg halvveis ligger på, mens den andre finner fram til det som ulmer under min egen dyne. Jeg fingrer med meg selv og lukker leppene vått rundt den harde lofftuppen. Suger lett, glir forsiktig opp og ned stammen med hånda, nyter å kjenne hardheten under den glidende huden. Som en knallhard muskel, som et bein, noe som får meg til å yte mer innsats mellom bena mine.
Jeg er så våt, så våt. Natta går ikke sakte lenger, tiden har stanset i et vakuum av kåthet. Jeg kjenner rykninger i stammen jeg holder i, suger litt fortere, masserer meg selv litt mer intens og så kjenner jeg smaken i munnen. Jeg trekker meg raskt litt unna og runker ut satsen til gubbeskrotten så den blir liggende i en klatt på magen, mens det blir for hissende å være meg. Kroppen min renner også over, i form av sildrende, deilige stråler fra underlivet. Freser utover, gir meg gåsehud fra nakken og ned til under tærne…
Jeg har ikke hjerte til å la ham ligge der med klatten. Jeg bruker et lommetørkle og tørker magen hans uten at han våkner, mens jeg smiler frekt og så må jeg tørke meg selv mellom bena. Det ble vått nok. Sånn er det bare. Det er sånn det er. Man blir av og til våt av å være søvnløs. Men tørr og tilfreds kan jeg legge meg, og nå blir øyelokkene liggende når jeg lukker dem over øyeeplene for å lete etter søvnen.
Neste gang du er søvnløs, vet du hva som hjelper.
