Åh, jeg var kåt! Så inni granskauen vanvittig kåt! Kunne nesten ikke huske sist jeg opplevde en slik sprengt nød!
Fredag ettermiddag, OSL Gardermoen, ankomst utland. Måtte løpe og kjøpe en blomsterbukett og et likegyldig blad om «lyd og bilde», innpakket i en bærepose med en «N» på. Sto i dobbelt giv akt utenfor ankomsten, ventet på Line rattskatt, mens buketten og posen dekket en tydelig bul på buksene. Ja, dekket sånn noenlunde. Forresten, jeg husket sist jeg ble så kåt. Det var da Line og jeg møtte hverandre over et bilratt tilhørende Steins Trafikkskole, og jeg var fyren som skulle lære henne å kjøre bil. På kjøpet fikk jeg statusen kjæreste og hun fikk navnet «rattskatt», for hun ble «en rattskatt på landeveiskjøring», omtalt på Erotikknett.
Dér! Der kom hun gående med trillekofferten og Sigrid på slep. Sigrid er kreativ konsulent og Line er sjefen hennes, ja Line, en skikkelig blåruss fra Ullern med penger i banken, en kåt tiger på tanken og partitilhørighet til Høyre. Dét har ikke jeg. Men jeg har Line og hun har meg, og vi elsker hverandre utvilsomt og inderlig. Denne flotte skapningen med rødt hår, modellfjes, katteøyne og en dressjakke…og rett inntil meg! Line kysser alltid ublygt på offentlig sted, også denne fredagen. Og jeg besvarte kyssene og snuste på halsen hennes, før Sigrid fikk et vennskapelig kinn som ble ledig.
Hun merket det med én gang. Line, altså. Buketten kunne skjule at buksene vokste utover, men ikke når hun klemte seg inntil som nå. Og så klemte hun én gang til. Jeg gjentok snusingen på halsen hennes mens hun hvisket «du? Da er vi TO veldig kåte, da….»
Mannet meg opp; «Kanskje du vil sitte på med oss innover, Sigrid»?
«Hun får ikke lov», kom det fra Line.
«Hva? Får ikke lov, ikke tull»!
«Line snakker sant».
Sigrid tittet på meg, jeg klarte ikke å dekode blikket hennes. Hemmelighetsfullt. Damene så på hverandre, nesten som to gamle frimurere. Så kysset og klemte de, og Sigrid gikk mot rulletrappen ned til flytoget. Jeg overtok trillekofferten og en ny bærepose. Hadde én ledig arm som øyeblikkelig plantet seg rundt hoftene til Line mens vi skrittet mot parkeringsplassen.
Dér sto nyanskaffelsen, levert i Lines navn mens hun var en uke i Brussel. Mercedes-Benz CLK, ikke av den dyreste typen, men sort og lekker. Begynte virkelig å lure, hun virket ikke særlig interessert i bilen. Jeg ble sjåfør, det var bare å plante pakkenellikkene i bagasjerommet mens Line smatt inn på passasjérsiden. Straks etter var jeg på plass, og vi lente oss mot hverandre. Oj, dette var scenen fra landeveiskjøringen på Elverum i opphøyd reprise; Line og jeg i hvert vårt forsete, vi begynte å kysse intenst som to stormkåte tenåringer mens hendene løp løpsk utenpå klærne. Kysset henne på kinnet, lett på munnen, nå kom tungene fram og snart tok leppene mine enda en tur på halsen hennes. Fingrene strøk seg nedover mot stedet der halsen møtte dressjakken, men….det virket ikke som om hun hadde noe under!
«Elskede, det er sant, jeg har ikke noe under», hvisket hun.
«Men snille deg, er du sprø? Eller kåtere enn jeg er? Det er da ikke fysisk mulig»?
«Jo, kanskje. Jeg har ikke truse heller».
Lot hendene stryke utenpå dressjakken, virket som hun snakket sant. Forresten snakker Line alltid sant. Er til å stole på. Ikke vil hun ligge med andre mens vi er kjærester heller, enda hun er kåt som X antall kaniner ganget med mange desimaler. Vi er frivillige hypermonogame, ikke bare fordi vi kjærester, men fordi begge ble tråkket på av en annen partner. Line er ikke bare skjønn, hun lærer av å leve, hun er flott.
Hendene mine strøk videre, dér nådde jeg knærne og skjørtekanten. Begynte å trekke skjørtet litt oppover og lurte en snill hånd innunder. Nakent, vått og glatt. Deilig! Line pustet tungt og lente seg mot meg for å kysse mer. Pling! Jeg våknet. I et øyeblikk var det som om jeg så oss utenfra, et oversiktsbilde fra parkeringsplassen. Folk over alt. Startet bilen og satte kursen i retning Oslo. Line lente seg tilbake, mens hun stirret ublygt på min romerske profil og videre ned til neste tydelige profil. Hun hvisket at «jeg lengter veldig etter deg nå. Og så har jeg noe viktig jeg må snakke med deg om».
Jeg lo. «Hva da? Snakke, og viktig, da er det vel trafikkreglene? Ja, de er viktige.»
Hun svarte ikke. Venstre sjåførlærer-hånd på rattet, mens jeg sendte en takk til Borg Warner og andre som produserer automatgear. Høyre hånd fri til å fortsette turen rundt hemmelighetene under skjørtet. Hun liksom løftet benene og lot meg trekke det litt oppover. Litt? Jeg trakk det langt oppover, mens øynene var festet på veien. Ja, nesten hele tiden, men i et kort øyeblikk flyttet jeg blikket mot høyre. Da så jeg det! Line hadde tydelige røde merker på lårene. Fikk problemer med å få øynene tilbake dit de hører hjemme når du kjører i hundre.
«Jeg tro det er best at du snakker og jeg lytter. De merkene der….»
Fullførte ikke setningen. Om jeg var spent? Ja, dét er forbokstaven.
Så fikk jeg det. Nei, hun hadde ikke skadet seg. Nei, hun var ikke blitt voldtatt. Nei, hun hadde ikke ligget med en voldsforbryter, eller noen annen mann for den saks skyld. Trodde jeg virkelig sånt om henne? Jeg måtte svare «nei», for dét gjør jeg altså ikke.
Enkelt fortalt hadde damene tatt en drink eller fem på flyet opp fra Brussel, og begynt å snakke om sex. Sigrid hadde fortalt Line om sexlivet sitt, et liv med selvvalgt smerte. For Sigrid hadde en master og en rolle som slave eller en sub; Hun kunne ikke tenke seg et liv med dét hun beskrev som «vanilje-sex».
Og så hadde Line fått spørsmålet om hun tente på smerte. Hun hadde svart «vel, vet ikke, nei, men prøv meg» i overmot etter noen Dry Martinis. Sigrid hadde ropt på et teppe, dekket dem begge og kløpet Line i lårene for å gi henne en demo. Nå var det min tur til å puste tungt og bli nedkjempet av støvete minner fra en fortid før Line-livet med vanilje.
«Vet du hva»? Dér var Line igjen. «Sigrid var liksom plutselig «sjef» og hun kløp meg bare litt vondt, mest godt, jeg ble helt vanvittig kåt av det. Gikk ut på do, dro av meg trusen, BHen og blusen også, og kløp meg selv på prøve. Ble jo bare enda kåtere. Hjelp! Er jeg ikke normal»?
«Jo da, helt og fullstendig. Du er kjempefin! Stolt av deg».
«Vet du noe om sånt, da»?
Nå fikk hun mine meldinger. Kortversjonen. Stopp. Jo, bodde en gang sammen med en hulder fra Nord-Norge. Stopp. Jo, huldra var sub eller slave, kall det hva du vil, og jeg var master, i sånn cirka tre år. Stopp. Ja, hadde glede av det. Stopp. Jo, et savn av og til. Stopp. Full stopp.
Ja, jeg er mer som en «Gems», du vet, en av de gamle lastebilene til Forsvaret. De kunne gå like godt på parafin, bensin eller whisky. Bilene het egentlig GMC. En vanvittig forelskelse, og jeg kjører fint på standard erotikk, ja, sånn som Line og jeg hadde det; Kos og pus og nærhet og sex med vanilje og litt sprett i. Men jeg starter som en rakett på krydderblandinger!
Holdt øynene på veien, følte at Line stirret intenst på meg mens jeg forklarte om mennesker jeg kjenner, liker, respekterer. Folk som løslater indre lyster i en ansvarlig lek der grenser krysses. Og jeg fikk satt ord på begrepet BDSM på en ganske fin måte. Sånn følte jeg det i hvert fall. Dessuten, vel, jeg er ikke erfaren. Mer som en leken amatør. Hadde jo bare famlet litt i noen få år. «Men min legning», tilsto jeg med lav stemme, «er at jeg må være master. Eller sjef, kall det hva du vil. Hvis vi prøver oss betyr det underkastelse for deg. Sånn som med Sigrid. Det var vel hennes master som sa nei til bilturen innover med oss, ikke sant»?
Mener jeg hørte at pulsen til Line økte, snart var vi ved Sinsenkrysset. Hun lente seg mot meg, fikk et kyss på høyre kinn. «Du er jo utrolig. Og du kan prøve å finne en annen dame! Da blir jeg master, og så flår jeg deg».
«Er ikke i mine tanker, særlig ikke nå. Hør rattskatt, du venter på utladning og vanilje? Hva med å heller prøve litt krydder sammen med meg? En tur over en ny terskel? Tør ikke»?
«Jo, på prøve», sa Line, «men når»?
«Nå»!
* * *
Nei tusen takk, ikke den vante veien mot hennes superbrakke i terrasseveien på Ullern. Niks. Fant en parkeringsplass i bohemstrøket rundt kåken min, og Line måtte ta med klesskift og toalettmappe. Gikk til nærmeste kafé, finnes plenty der jeg bor. Uskyldige vanilje-Line fikk første leksjon om regler og fargekoder og stoppsignaler, og om underkastelse. Stirret på meg over kafébordet mens øynene videt seg mer og mer ut. Men hvorfor måtte vi være i «den fæle leiligheten min»? Jo, dér var utstyret!
Hva?
Ja, jo, tid for flere innrømmelser; Og det er jo sant, hvorfor nekte? Jeg har gjemt på et ekte sett med håndjern som ble brukt av landssvikpolitiet i Norge fra 1945 og framover. Og to spanskrør, ikke autentiske, nærmest bambuskopier. Og jeg har en del andre småsaker. Sex-leketøy. Mansjetter. Et par kontrollspeil. Høysetestol i jugendstil med dragehoder, passe smakløs camp for en Reodor Felgen-aktig master eller «dom» eller «sjef». Et rom med spisebord og gamle ting, urørt fra attenhundreogbrødmangel. Stående panel, gipsrosetter, originalgulv, ingen elektronikk. Glimrende sted for underkastelse med damp av energi og kjærlighet og litt smerte. «Aldri voldsom smerte», sa jeg til Line, «bare snille regler. Beste tenning er egentlig psykisk dominans, med mikrodoser av fysisk godt-vondt som ekstra krydder».
Hun bare så på meg, enda en gang til. Og så kom det; «Kinkyfar. Jeg elsker deg. Stoler på deg. Både gleder og gruer meg».
«Vent tjue minutter, så ringer du på», sa jeg bare. «Når vi møtes gjør du som jeg sier og holder kjeft til du blir spurt. Egoet mitt vil være like stort som Eiffeltårnet. Du kan stoppe hele seansen ved å si ordet «rødt», men da er den kanskje over for i kveld. Husk, jeg er trafikklærer og liker disse kodene: «Grønt» er «kjør på» og «gult» er «brems litt opp», de eneste ordene du kan bruke uten å bli spurt. Og «rødt» for å stoppe showet. Er du med»?
Hun nikket.
Jeg gikk, og overlot henne regningen, en Cola for mitt vedkommende. Alkohol er bare forstyrrende hvis jeg får leve ut dominansen gratis. På vei opp trappene til fjerde rakk jeg å gi Line en mild smertefri blomst i tankene. Ja da, egentlig imot reglene dét også, i hvert fall mine. Men jeg var så takknemlig og spent, spent av lengsel. Og kåt? Narvesen-posen var gjenglemt i bilen. Glad jeg ikke traff naboer i trappen, da ville pikken møtt dem før de fikk se fjeset mitt. Garantert.
* * *
Utrolig hva jeg rekker på tjue minutter. Sort dress, solbriller, blanke sorte sko. Stearinlys i alle gamle rom: Ekstra kandelabere i spisestuen. Bord med marmorplate til høyre for dragestolen, dér lå bambusen og håndjernene og de moderne mansjettene. Ja, blandet med noen lekesaker og litt olje. Foran en tre meter høy dør mot musikkrommet lå badehåndkleet med kontrollspeil oppå; Speilet er formet slik at det dekker som jeg vil. Et mindre speil på spisestuebordet. Og nå ringte det på døren!
Når jeg sitter og skriver kladd fra minnet om vår første krydderseanse, føler jeg vel den samme tvilen som tidligere. Altså slik, du kjenner den kanskje? Er jeg egentlig ond? Er jeg en jævel? Er jeg syk? Det hjelper ikke at jeg har lært av ansvarlige venner som vet mye og tolererer et fritt liv, disse tankene kommer tilbake, de slipper liksom ikke. Men jeg er ikke ond, ikke slem; Jeg er søt, medmenneskelig, god. Har masse nærhet og kjærlighet å by på. Og litt livspoesi, blandet med forståelse. Heldigvis, som regel fortrenger jeg pietister og moralister med mental løpefart! Nyttige knep som gjorde Lines og min første krydderstund velsmakende. Håh! Og om jeg ser det for meg mens jeg skriver? Playback!
For der står hun, utenfor døren, jeg åpner, slipper henne inn. Hun ser seg rundt, og tror det ikke. Men hun hører bassrøsten, den holder til i nærheten av Erik Hivju og Lasse Kolstad, jeg er nærmest født med en skikkelig dyp stemme. Malmrøst! Den ber henne kle av seg, og legge klærne pent på stolen ved skatollet. Så må hun opp på spisebordet, legge seg flatt ned og jeg fester bena med mansjettene; Festeskruene fra gamle dager sitter ennå der de skal. Armene strekkes bakover og håndjernene kommer på, hun ligger litt vondt og får en trykkavlastende pute under hodet. Bedre. Jeg tar plass i høysetestolen; Nå har jeg hennes intime jeg i passe høyde. Hun ser meg og dressjakken og dragehodene, men ikke øynene. Niks. Hører henne puste, og jeg lukter jo at hun er kåt. Pluss moms! Tikk takk. Sånn ligger hun i fem minutter. Jeg ser på henne, hun ser solbrillene mine, og opp på den gamle gipsrosetten i det stygge patinerte taket, tre-fire meter opp.
«Først prøver jeg reaksjonen din, slave», sier jeg, «og du er på jomfrutur. Brems meg tidlig med gult lys hvis du må. Men prøv å lære, ikke bruk signaler før det blir krise».
Et kjempeminne. Evigvarende. Badehåndkleet under stussen hennes, ganske lite toalettspeil oppå. Speilet dekket nederste del av stussen perfekt. Mens jeg fiklet og justerte speilet og håndkleet kom jeg borti henne, intimt. Lite gisp. Følte med alle sanser at hun ble stadig mer opphisset. Og likevel, jeg var enda kåtere, sikkert, på vei inn i min forbudte verden som realiserer meg så voldsomt.
Speilet. Blankt, ikke en dråpe foreløpig.
«Du ser bra ut, så hyggelig kan jeg være», sa jeg. «Og modig er du også. Men det hjelper ikke. Det er du som har vekket en del av meg som sov. Nå blir livet vanskeligere igjen, faen heller! Og du får ta denne lille straffen!»
Bambusen opp, klar, pang! Og pang! Ikke hardt, litt kontant. Line stønnet og sa «åh», men ble stanset av mitt tordenskrall; «Hold helt kjeft»!
Dér satt bambusen på den venstre leggen, så den høyre! To nye pang! To til! Fire slag, men ikke harde, fortsatt bare litt kontante. Bambusen flyttet seg oppover, forbi kneskålene. To pang til, fint plassert på lårene. Reiste meg halvveis opp av dragestolen, fingrene mine lekte seg, følte over slagstedene. Oppover. I retningen du vet, intimt. Såvidt rød hud, helt innenfor reglene. Ikke vanskelig å studere henne gjennom solbrillene, og hvordan reagerte hun?
Reagerte, hallo? Hun ble klissvåt! Hadde problemer med å være stille. Jeg kunne se den deilige klitten hennes stikke fram, og det glinset rundt inngangen til hulen hennes. Og dér! Første drypp på toalettspeilet. Fingrene mine strøk og sjekket litt til. Nytt drypp. Et drypp til! Stille. Hørte ingen ord som minnet om «gult lys», nei!
«Du er en amatør og førstereisslave» brummet jeg, mens et av bestefars lommetørklær reiste over speilet og etterpå over kjønnsleppene hennes. Hun var helt på kanten; Stønnet og trodde hun kunne hviske at «jeg elsker deg». Men jeg trengte ikke å si hele neste frase, det var nok med «hold……»!
«I dag jobber vi med selvkontroll», sa jeg, «en fin første leksjon. Vi prøver en gang til, liggende. Forbudt å fukte toalettspeilet. Du skal kontrollere smerte og kåthet på én gang. Jobb med beherskelsen! Er du flink skal du få blande dem etterpå. Er du ikke flink betyr det flere slag, og kanskje rødt lys fra meg. Klar? Konsentrasjon»!
Stirret på underlivet hennes gjennom solbrillene. Tiden stanset litt. Stirret mer. Hun ventet på reaksjon eller straff, jeg på flere dråper. Hørte pust og følte min egen puls; Dér kom det to nye drypp på speilet. Og to til! Og to til! Hva, seks dråper, som en etterreaksjon? Egentlig en flott bekreftelse, vi var på riktig vei! Og fortsatt ikke et ord om gult lys. Fin opptur!
Åpnet håndjernene med milde hender, løsnet mansjettene, mens hun begynte å riste, jeg tror hun holdt på å komme da også, bare av så minimalt med hudkontakt. Du verden! Så hjalp jeg henne ned av bordet og plasserte henne opp mot den store tredøren; Line debutant, skjelvende, plassert som en X, bena fra hverandre og armene strukket oppover og ut til hver side. På døren finnes bare noen teite kroker, og fotjernene ble aldri med til Oslo. «Rører du på armene og bena vil du angre jævlig på det, slave-Line», sa jeg, «da kan seansen være over. Vi fikk seks dråper på det lille speilet. Det gir tolv håndslag med ris på stussen din…nå»!
Kom tett inntil henne fra venstre side. Med venstre hånd holdt jeg utenpå underlivet, nesten inntil, pirrende avstand. Den høyre begynte å slå flatt på rumpa, denne gangen så vidt litt hardere! «Pang, pang, pang»! De tre første slagene, og hun skalv mens hun forsøkte å holde tilbake et skrik! Neppe av smerte. Nå kom venstrehånden for nær, jeg kjente fitta bli presset inntil håndflaten min. Og i all verden, hva? Klitten var kjempestor, større enn jeg noen gang hadde kjent den! Line var sekunder fra å tilte. Litt urettferdig, tenkte jeg, denne kaninen hadde vært én uke uten sex i Brussel, ville vi klare en bedre øvelse senere hvis hun ble forløst akkurat nå? Imot mine sære regler, men skitt au! Ni slag igjen, de reiste over stussen mens jeg begynte å bevege og presse venstre hånd flatt og intimt inntil underlivet hennes med sprikende fingre. «Kontroll», brummet jeg, «hold igjen, beherskelse»! En nydelig bevegelse med venstre hånd, syntes jeg i hvert fall selv. Ikke var den helt ukjærlig heller. Og stopp!
Og start! For Line begynte å skrike vilt og skjelve i hele kroppen, hun kom som en ukontrollert foss! Sammentrekninger, spasmer, over alt, og en knallhard sprut mot fingrene. Måtte holde tilbake mitt eget skrik! Jeg var overkåt selv, totalt sprø. Bevegelsen fra dressbuksen og en stram truse gjorde at jeg fløy av gårde som en kanonkule! Amatør i klasse to? Bare forbokstaven! Mot slutten klarte ingen av oss å døyve skrikene, vi var et kor, og jeg en kanonkule som ble til smør. Fanget opp Line før hun datt i gulvet. Løftet henne med begge armene, og bar henne inn til den italienske sofaen i stuen. Hva? Hun var jo nesten bortreist! Dasket henne vennlig på begge kinn og sa «slave, slave, du skal våkne. Og du kan snakke fritt, vær så god»!
* * *
Minutter. En taus mikrodimensjon av livet, akkompagnert av hivende pust fra to sjeler som har reist hinsides kropp og sjel. Flakkende stearinlys, sær stemning.
Tørket henne passe forsiktig med Kleenex mens hun slo øynene opp. De tindret av kjærlighet, kan ikke skrive det annerledes og ærlig på én gang. Ingen synlige tegn på smerte, nei. En munn åpnet seg. «Du Halfdan…»
«Hold kjeft, prøv igjen, jeg heter Master»!
«Du Master, jeg elsker deg. Hvordan klarte jeg det»?
«Jo, bra som førstereisslave. Ute av kontroll, men iherdig. Fortell hva du synes, vær så god»!
«Har aldri kommet sånn før. Hele kroppen var i bevegelse som en muskel fra en annen klode. Og signalene fra underlivet kan jeg ikke beskrive; Hele meg var et underliv. Et spørsmål til»?
«I orden».
«Hvor har du lært om dette»?
«Av andre, men jeg er en amatør med Reodor Felgen-regler, helt på bærtur. Proffene er mye flinkere enn jeg er». Stirret på henne. «Noen venner vet hvordan dette skal gjøres. Vi to kan begge bli bedre, ja».
«Hva er neste oppgave»?
«Ligge mot denne puten», sa jeg, og måtte kjempe mot smilet. La et mykt ullteppe over henne. «Du trenger en hvil og en Dry Martini. Første gang, men jeg vil gjøre noe mer ordentlig etterpå. Bruken av fargekoder gjelder som før».
«Gjøre noe ordentlig»?
«Ja, dette var en innledningsrunde for å prøve deg».
* * *
Hun var virkelig søt! Jeg blir både hard og lykkelig forløst av dominans, men ikke hardere enn at jeg kan stave ordet «søt». Nå lå hun på sofaen under et kasjmirteppe og drakk Dry Martini. Øynene lyste av glede og trygghet. Jeg drakk Cola. Før jeg mikset drinkene måtte jeg på badet og skifte truse. En dominant master med vått undertøy? Ha ha. Amatør de luxe. Tørket bort en ladning sekreter som sikkert kunne blitt en drøss med arvinger. Må være første gang jeg har fått en sterk flytur av å kjenne pikken mot undertøy og en dressbukse. Oppsamlet kåthet i et nøtteskall av bomull og konfeksjon!
Hun måtte tåle en ny runde. Klarte seg kjempefint. Holdt kjeft på tydelig kommando. Sto i kryss over det store kontrollspeilet foran døren i fem minutter. Visste hva hun gikk til, eller; Hun gledet seg til alt som kom. Uten berøring begynte hun å dryppe ned på speilet igjen. Mer spanskrør. Flere dråper. Spanskrør og pauser, ingenting hjalp. Søt, men altså med amatørens mangel på selvkontroll. Som jeg. Halvkvalte gisp og stønn, men ingenting om «rødt» eller «gult», nei.
Hardhendt, jeg? Nei. Slår aldri hardt, ikke virkelig. Aldri! Selvsagt ikke, jeg er snill, reglene er også snille. Alle slag blir en slags hard kiling fra Halfdan Tøffe-Tom. Hun ble så kåt og bortreist at bryteren for nytelse sto konstant på maks. Hentet den store dildoen og førte den opp mellom lårene hennes, men ikke til sentrum. Hun hørte den summende lyden. Jo hun kjente dildoen i støt, mest på lårene, mens hun skalv i kroppen. Proff, jeg? Haha, nei, jeg ble så opphisset at jeg mangler ord. Hadde ikke den distansen jeg eide i gamle dager. Vi holdt på å komme flere ganger begge to, bare av hele settingen. Posisjonen opp mot døren, speilet med håndkleet og dryppene, dildoen som bare kom så vidt inntil. Stearinlysene, rommet, tiden. Det begynte bokstavelig talt å renne av henne. Jeg var fornøyd. Hun var ukontrollert, nydelig, søt. Og enda mer søt.
Uperfekte meg. Sukk. Men jeg var en hobbymaster som i hvert fall hadde litt vilje. For nå ville jeg avslutte seanse nummer to, uforløst, med en konklusjon av myk bass; «Slave-Line, du klarte deg greit. Du kan selv bestemme om du vil jobbe alene med selvkontroll noen timer, eller forløses før vi går til rødt.»
«Åh, gi deg, snille du, knull meg nå»!
Hun glemte å si «Master», men dét husket jeg først etterpå. Måtte le. Ja, «errare humanum est perseverare diabolicum», altså, «menneskelig å feile, men djevelsk å la feilene vedvare». Jeg feilet selv, og vedvarende. Djevelsk dumt. Men jeg er jo bare litt Reodor Felgen kinky. Så hva kunne jeg gjøre?
Pikken ut av dressen på to sekunder flatt! Fres! Line på spisestuebordet, akkurat passe høyde. Stussen på kanten, hun kjente vel dressbuksen mot undersiden av lårene. Holdt bena hennes mot hoftene, og tok henne så hardt jeg kunne. Jeg var så stor og hard at det nesten var vondt, og mellom tennene holdt jeg husets lengste fjærpinne. Dermed kunne jeg styre pinnen med munnen, trykke mot klitten, mens jeg knullet henne som om jeg aldri skulle kjent fitte i hele mitt liv. Hun begynte å skrike «åååååhhhhh» og «hjeeelp» med én eneste gang og flommet helt over, totalt i oppløsning. Høye surklelyder. Hørte ikke noe om «rødt». Bortreiste støt i kroppen hennes, i stemmen, i underlivet, i alt! Jeg var også på reise nesten hele tiden, hele kroppen min skalv og rykket, pikken bestemte rytmikken. Disse konstante og gjentatte skrikene. Ikke her, egentlig. Borte et sted. «Uvirkelig» er riktig ord. Jeg vet ikke hvor lenge vi var et annet sted, men til slutt landet hodet mitt på maven hennes mens jeg støttet bena. Skrikene ebbet ut. Tung pust, alt var vått rundt meg. Trakk meg ut av henne, reiste meg opp, flådde av meg klærne. Et nakent løft med Line, inn på sofaen igjen. Øynene hennes ropte taust og kjærlig. Nei, jeg tar ikke feil, nei. Kjærlig!
* * *
Beviset på at jeg har en skjult legning? Vel, når jeg opplever sex på denne måten vil pikken ikke til ro. Den må ha flere runder. Jeg kan sveve som et orgastisk seilfly bygd av Reodor Felgen, og jeg vil ha mange oppstigninger. Tro meg, jeg er vanligvis ingen Casanova, dette er annerledes enn vanilje.
Nei, vi stengte ikke kåken og dro til det jævla puddinglivet på Ullern. Fikk vår første natt i min dobbeltseng, ikke som vanilje-Halfdan og vanilje-Line i domenet hennes. Tempurhimmelen på soverommet ble en overraskelse for henne. Jeg virker kanskje hard som «sjef», men jeg er pokker så bløt på kattelotten egentlig. Så jeg hviler alltid hjemlig i et snilt og ortopedisk sovemiljø som prinsessen på erten ville ha misunt meg med grønn sjalusi! Et himmelsk leie, det motsatte av en spikermatte.
Da vi hadde dusjet markerte jeg tydelig «rødt», og at hele seansen var over. Jeg kan ikke, som enkelte andre, leve ut dette slave/master-livet for lange perioder. Det må liksom bare brukes til felles sex og forløsning og glede. Å, som hun smilte da vi ble Halfdan og Line igjen! Fikk nesten et stikk av dårlig samvittighet, selv om jeg ikke hadde grunn til det.
Stille i kåken, alle store rom i mørke, og dér ligger vi i soverommet mot nord. Hun er blitt massert. Stearinlysene kaster skygger mot det gamle panelet, og Line er støttet av små himmelputer mens hun gnir seg oppå meg. Pikken min er inni henne, jeg har smurt inn fitta med Toko og spøkt med at vi må ha kommunikasjonskabelen på glid mens vi oppsummerer vår nye opplevelse. Hun smiler. Småbeveger seg, skjelver litt, hviler, klemmer seg inntil meg. Puster. Kysser. Stryker meg på kinnet. Vakkert.
Stille, ja? Musestille.
Og så: «Åh, du, jeg elsker deg virkelig», hvisket hun mens fitta strammet rundt pikken, «jeg kødder ikke. Du er bare superdeilig, vet du det? Og i dag har du gitt meg en opplevelse jeg aldri ville trodd var mulig. Er vi litt sprø, begge to»?
«Nei. De som kaller kryddersex «sykt» eller oss for «gærne» vet lite om livet og hva det går ut på. Glem dem».
«Og du vet så mye mer, liksom»?
«Nei, bare at meningen med livet må være flest mulig lykkelige krek på denne planeten, krek som ikke skader andre. Jeg er ekte lykkelig her og nå. Skjønner du? En pietist fra Vestlandet ville kalle meg et svin med majones på, men DU vet jo hva slags menneske jeg er»?
«Ja», sa Line, «du er en søt liten Ole Brumm som ikke gjør en katt fortred. Og ikke slo du hardt heller. Er du en bleiking i BDSM-miljøet, eller»?
«Ikke engang en del av det. Vil du ha skikkelig juling må du skifte mann. Liker best å prøve psyke og selvkontroll, ja, du sa det jo. Er en bleiking. Og jeg blir enda bleikere hvis vi ikke sover snart», svarte jeg. «Så her er dagens siste regel: Når jeg sier «god natt» mener jeg egentlig «hold kjeft».
«Ha ha, greit. Men jeg lurer likevel på én ting; Hvordan blir sexlivet vårt nå»?
«Ole Brumm».
«Ole Brumm»? Hun stirret meg rett i øynene. «Hva mener du»?
«Du kalte meg nettopp Ole Brumm. Hva var slagordet hans? «Ja takk, begge deler». Krydder hos meg, og vanilje hos deg. Variert oppskrift. Elsker deg, rattskatt. Førstemann til Ole Lukkøye. Og….god natt».
«God natt, Master Ole Halfdan Brumm».
* * *
Gled ut av henne. Nei, vi kom ikke, nei. La henne pent på plass, pakket dynen rundt. Strøk henne over håret. Kysset. Ja, jeg tror faktisk Line traff Ole Lukkøye først. Men jeg er ikke sikker. Jeg er kanskje både dominant og en kontrollfreak når jeg vil, men akkurat dén kvelden endte jeg med nytt navn, en gave fra henne. Litt av et navn, Master Ole Halfdan Brumm. Og på toppen av alt endte jeg med å miste kontrollen totalt. Noe annet overtok.
Noe mørkt, svart, plopp. Tikk takk, vekk.
For, du skjønner, et lite dominant svin med majones på lot den nye betydningen av «god natt» også gjelde seg selv. Riktig, jeg holdt kjeft og sovnet.
I ren lykke, fordi Lines og min nye reise var gjennomført.
Over en ny terskel.
