Hun var frodig, den nye gårdsjenta. Fra Budalen hadde hun kommet for å søke jobb, og fikk stilling på Sokna gård i Soknedal, litt sør for Trondheim og litt nord for Oppdal.
Åsa Pedersen var blid og snill mot unger og dyr. Kyra rautet glad når hun kom inn i fjøset for å stelle om morgenen, og ungene på gården pleide å løpe leende rundt henne på tunet mens de ropte:
«Åsa, Gåsa, Dunderdåsa.» Men Åsa kjeftet aldri. Hun smilte bare og grep ertende etter de hylende ungene før hun lo og ristet på hodet. Kanskje fordi hun visste hvor nær sannheten ungene var?
Dunderdåsa. Med runde former, varmt hjerte og langt, lyst hår som hun helst hadde i flette eller hestehale i nakken. Da pleide viltre lokker å smyge seg fram og omkranse det blide ansiktet hennes med verdens mest livlige smil, røde kinn, fregnete nese og to tindrende blå øyne som av og til hadde et glimt av lengsel i seg. For Åsa hadde hete drømmer som strakte seg langt utenfor Soknedal. Hun ville elske i skogen, på toget, ville bli tatt av en fyrrig bartender på en bar i syden… Lite visste bonden hvor ofte Åsa hadde bladd gjennom godt leste pornoblader og onanert inne på kammerset mens kroppen hennes skrek etter en mann. Leppene hennes var røde og fyldige, og sikkert gode å kysse, hadde bonden drømt om. Øynene hans hadde fulgt Åsa når hun gikk til og fra fjøset, på skurtresker, under potetopptaking og andre gjøremål. Øynene hans hadde hvilt på de store, duvende brystene hennes, den runde, vuggende baken og de yppige hoftene. Hun var alltid kledt i en blå dongerikjeledress og kjørte skurtresker som en mann, men intet kunne skjule at Åsa var quinde med stor Q. Og en dag var bonden lei av å bare se.
Bonden var en rørslig kar. Hjemmebrygga øl hadde satt sine spor, samt adskillig sterkere, blanke dråper av bygdas nasjonaldrikk. Og en formiddag da ungene var på skolen og kona var opptatt med sylting på kjøkkenet, kunne han ikke dy seg lenger. Bestemt gikk han mot fjøset, hvor han hadde sett Åsa gå inn. Han tørket den røde, litt store nesen og smilte under barten så rynkene rammet inn øynene hans. På innerlomma hadde han gjemt ei lita lerke, den klukket glad for hvert skritt.
Åsa nynnet lavt mens hun gikk rundt og vasket spener og fikk igang melkemaskina. Som vanlig nynnet hun på Hans Rotmos «Kuskit og fjøs.» Den hørte hjemme her og dyra likte at hun sang. Fjøsdøra knirket idet bonden kom inn og Åsa smilte mot ham mens hjertet hennes gjorde et hopp. Hun var så kåt for tia at selv bonden dugde nå. Hun fortsatte å feste sugekopper på spenene og nynne mens spenningen steg i kroppen. Ville bonden? Skulle det endelig skje? Hendene som festet sugekoppene til spenene, skalv svakt og øynene glitret.
«I går, så skull’ æ mjølke ko som ailler klar’ å stå i ro…»
«Du Åsa…» Bonden kremtet, og Åsa så blidt på ham.
«… Når æ bøye mæ ne’ så sparke a’ te, rætt i mitt kne…»
«Vil du ha en knært?» Bonden trakk fram lerka på innerlomma. Åsa strålte opp og gikk ivrig mot ham.
«… Det hælvetes fe… Ja, tusen takk.» Hun tok imot, satte tuten mot de fyldige leppene og tok en god slurk. Bonden gliste. Ei ekte bondetuppe, Åsa. Å drikke hjemmebrent, det kunne hun. Han kjente pikken røre på seg i buksene.
«Du Åsa, hva sier du til en liten runde i… eeeh… høyet, altså… hrm. Du vet, oppe på…» Han pekte tafatt opp mot taket, høyloftet var i etasjen over dem.
«Jaså,» smilte Åsa forførende og rakte lerka tilbake. «Så bonden vil skjenke gårdsjenta si full før han lurer henne til å hoppe i høyet, hva?»
«Det var ikke sånn ment,» mumlet bonden og kjente kinnene bli røde og varme fordi det hadde vært sånn ment. Han tok en stor slurk av lerka, kjente motet renne varmt ned i magen.
«Og hvis gårdsjenta sier ja?» Åsa så tungt på ham, rakte ut en hånd og strøk bonden over den stadig voksende kulen i lysken. Han satte skvetten fast i halsen, ble stående rødsprengt i ansiktet og hoste den ut igjen.
«Hrrrm, mener du det?» Han gliste lykkelig.
«Hvor er kona di, da?»
«Hun… hrm, hun sylter, hun…» Han grep hånden hennes og dro henne med seg bakveien opp til høyloftet. «Kom igjen.»
«… Kuuuskiit å fjøøøøs,» nynnet Åsa mens hun ivrig småløp etter bonden med brennende mus og kåtheten bankende i kroppen.
Bonden hadde ikke før sluppet Åsas hånd før han dro fram en stiv pikk. Medium, fet og med rødt, blottet hode. Åsa sank ned i det myke, duftende høyet. Hun kneppet fort opp den blå kjeledressen og blottet de store brystene med struttende stive vorter på. Bonden svelget, vrengte av seg jakken og dro åndsfraværende i pikken sin. Åsa smøg et ben ut av kjeledressen og avslørte at hun var naken under. Venusberget hennes var kjukt dekket av lyse, krusete hår. Og da hun la seg på ryggen og skrevde bredt mot bonden, skilte de tykke, kåte, oppsvulmede leppene seg i glinsende fuktighet og klitten tittet ut. Det var den største dåsa han noensinne hadde sett. Så tykk og lang og deilig… ei riktig dunderdåse, var det. Bonden sank ned på knær, presset to fingre dypt inn i Åsas fuktige herlighet. Hun stønnet da nervene i musa skalv, presset underlivet ivrig mot de jukkende fingrene og vred utålmodig på seg så det raslet i høyet. Bonden trakk ut de glinsende fingrene og grep rundt pikken for å styre den inn.
Et par sørgmodige raut sammen med knirket fra fjøsdøra, etterfulgt av bondekonas stemme fikk dem begge til å stivne med store øyne. Åsa krabbet fort bakover, smatt kjeledressen på igjen mens bonden fikk pikken på plass. Han bannet lavt. Begge hadde blussende, røde kinn og et hektisk uttrykk i ansiktet. Åsas kåte dåse skrek i protest. Å gi den så lite var det samme som å gi en peanøtt til en elefant.
«Vi møtes ute på enga,» hvisket Åsa anpusten. «Skynd deg.» Bonden nikket og stirret kåt etter Åsa mens hun forsvant ned stigen og løp ut bakdøra, til den store enga bak låven. Det grove dongeristoffet mot den myke huden gjorde henne mer opphisset. Det var derfor hun alltid var naken under kjeledressen. Hun satte seg ned i det høye gresset for å vente på bonden blant fuglekvitter, summende humler og flagrende sommerfugler. Hun var våt og hoven mellom bena, blodet banket i musa og sendte kåte støt gjennom klitten hennes. Hun åpnet kjeledressen og lot den varme sola kysse de store, nakne brystene. Så brettet hun kjeledressen ned, helt til anklene og smatt ut det ene benet, lot dåsa få frisk luft.
«Kom, da,» mumlet hun utålmodig med blikket rettet mot låvehjørnet. Hun la hånden mot det hovne kjønnet sitt og gned klitten med kjappe tak. Safter piplet ut mellom fingrene hennes, dåsa sitret sterkt. En skikkelse kom til syne og bonden var på vei ut på enga, stadig med pikken hengende utenfor buksa. Åsa svingte litt med overkroppen slik at brystene duvet fristende. Øynene til bonden ble store av lyst og vel framme sank han ned på knær.
«Gud, så vakkert, fy faen,» mumlet han og stirret på den frodige bondetuppa. Åsa visste at hun var fristende. Naken i enga, utålmodig og kåt med bena skilt. Hun halvt lå på ryggen, støttet på albuene. Fletten var så lang at den nådde ned i gresset, øynene var blanke og kinnene røde. Og når han fulgte bena oppover til de runde hoftene, lyste et rødt, vått kjønn innrammet i gyldne krøller mot bonden. Hun smilte innbydende til ham med tungt blikk.
Han sank ned på knær uten å slippe dåsa hennes med blikket. Sola skinte varmt på bondens store, nakne, hvite rumpe da han trakk buksene helt ned til knærne og bøyde seg ned som en hindu vender seg mot Mekka for å be. Han begrov ansiktet i den store, våte dåsa. Åsa gispet, la seg på ryggen og bet seg i leppa for ikke å skrike av lyst. Da bonden løftet hodet og så på henne, hadde han blanke dråper i barten. Han la seg over Åsa med ansiktet mellom de store brystene hennes. Hendene hans la seg over myke meloner mens han masserte og klemte. Åsa klynket og presset underlivet opp mot ham, gned magen hans full av fittesaft, grep etter bondens pikk med ivrige hender og runket ham langsomt mens hun gned klitten mot magen hans. Hun var desperat kåt nå.
«La meg få sitte øverst,» gispet Åsa da bonden dukket anpusten opp fra barmen hennes.
«Vil du ri meg?» Bondens øyne lyste som hos en treåring på julekvelden. Han krabbet seg opp på knær og la seg klosset bakover med buksene rundt knærne. Rumpa hans traff bakken med et hardt dunk og lårene disset.
Åsa stilte seg på knær og skulle til å bestige bonden da hun bråstoppet. Nytelsen i ansiktet hans var byttet ut med en grimase av smerte og munnen hadde stivnet i et smerteskrik som ikke klarte å komme ut enda. Øynene var trillrunde, munnen vidåpen og skriket som endelig kom ut, gjallet helt ned til Soknedal sentrum, det var Åsa sikker på. Hun stirret lamslått på bonden mens lysten brant smertefullt i dåsa. Bonden forsøkte å reise seg opp, noe som ble vanskelig for knærne var godt pakket inn i buksene hans. Men opp kom han, og snudde den kritthvite, skjelvende baken mot Åsa før han la på sprang bortover enga i retning låven med en halvmeter lang hoggorm godt plantet i den ene skinka.
Åsa la hendene på de blussende kinnene sine og skrek. Så, fort som lynet spratt hun opp fra den grønne enga med tanke på flere slanger. Bonden hadde allerede nådd låven. Åsa smatt kjeledressen fort på og la på sprang etter ham for å hjelpe. Med viftende armer, åpen kjeledress og dissende, nakne bryst hoiet hun mens hun spratt etter ham.
«Johoooo, stoooopp…» Hun klarte ikke la være å le, det så komisk ut med den dissende, bleke rumpa og den snoende ormen som en skjev nøkkehale bak. Men Åsa nådde ham ikke igjen før kona gjorde det. Skrikene til bonden hadde nådd kjøkkenet og kona var vred!
Åsa tørket vekk fliret, kjeppet igjen fronten med en beklemt følelse, helt opp til halsen, som var like rød og blussende varm som kinnene. Hos kona var det ingen trøst å få for bonden. Sint grep hun hoggormen i halen og dro den raskt vekk fra bonderumpa. Åsa sverget på at hun hørte et lite «snapp,» som fra en syltetøystrikk idet slangen mistet taket i rumpa. To røde bitemerker sto igjen på bondens hvite hud mens slangen forvirret snodde seg mot høyt gress for å forsvinne. Bondekona hadde mer enn nok med å se drepende på bonden og Åsa, og lot slangen få stikke av.
«Sug ut giften,» hulket bonden og forsøkte å vri overkroppen rundt for å få et glimt av bittet, noe som var nytteløst da kroppen var for stor. «Sug den ut.»
«Sug den ut sjæl,» freste kona.
«Så synd du ikke ble bitt foran,» sa Åsa spydig, irritert over avbrytelsen og rastløs i den stakkars, kåte kroppen. «Da kunne jeg hjulpet deg med å suge giften ut…»
«DU har bare å pakke sammen og forsvinne, di førkje, di flokse, di… di…»
«Dunderdåse,» sa Åsa tørt før hun snudde ryggen til bonden og frua. Hun forsvant inn på kammerset og pakket de få sakene hun hadde hatt med seg. Da hun kom ut igjen, lo hun høyt og skadefro. Kona sto på knær bak bonden med leppene godt plantet i bondens skinke, med innhule kinn og vaakum i munnen. Nå og da snudde hun seg vekk og spyttet før hun sugde seg fast i skinka igjen.
Slik fikk Åsa Dunderdåsa Pedersen sparken på Sokna gård. Rak i ryggen og med stolt, hevet hode dro hun fra gården for å søke sexlykken et annet sted. Drømmer skulle bli til virkelighet nå. Bondetuppa Åsa skulle forsvinne og fram skulle en ny Åsa dukke opp. En sexy Åsa med lårkort og høye hæler, med oppsatt hår og diskret sminke. Hun hadde bestemt seg, for henne var bondelivet forbi og Oslo lå og ventet. I lomma hadde hun NSB’s rutetabeller, i dåsa et håp om saftig togsex og i brystkassen en urokkelig tro på å lykkes.
