For å spe på inntektene i studietiden ble jeg rådet til å begynne å selge bøker ved dørsalg. Jeg hørte at dyktige selgere kunne tjene store penger og meldte meg som interessent hos et par store norske forlag. Kunnskapsforlaget innkalte meg til intervju og deretter noen uker senere på et weekendkurs på Klækken Turisthotell ved Hønefoss.
Fredag kveld var det kun "kom-sammen-og-snakk" over noen drinker for "de nye" sammen med forlagets salgsinspektører og distriktssjefer. Lørdag morgen kom noen innleide salgsguruer og drillet generell salgsteknikk før forlagets folk satte i gang med orientering om årets nye aktuelle produkt.
Lørdag ettermiddag kom en gruppe "tunge selgere" opp for å treffe oss jyplinger og andre potensielle selgere. Søndag skulle de drille oss i praktisk salgsteknikk slik de så det, eller rettere sagt gå fra teori til praksis..
Om kvelden ble jeg sittende alene sammen med fire av disse garvete selgerne. Som fattig student hadde jeg ikke råd til å kjøpe drinker, men det spleiset de på for meg. Det var store penger å tjene for gode selgere som dem. Det store problemet var at når det kom til senhøsten, så spiste skatten opp for meget av inntektene, så da gadd eliteselgerne simpelthen ikke tjene mer det året. Så forlaget fristet med reiser til sydligere breddegrader. Trøstefulle ord.
Det var langt på kveld at den yngste av "gamlekara" provoserte den eldste om at han kunne fortelle guttehvalpen hvordan man solgte før i tiden – kort sagt sånt han ikke ville komme innpå neste dag. Da ville det jo også være damer tilstede.
Axel, som var gammel nok til å være faren min eller nesten bestefaren, var ikke den som etter tilstrekkelig antall drinker lot seg stoppe. Så han startet med da han solgte 2. utgaven av Norges Dyreliv til en stuepike på Frogner. Jenta var ikke bare interessert i dyr, i alle fall fikk jeg med meg at dørselgeren og stuepiken ble tatt på fersk gjerning i et knull. Axel hadde fått stammet frem at han var da kjæresten til jenta og ellers en skikkelig fyr som solgte Norges Dyr for Tanum Bokhandel. Fruen hadde "bokstavlig talt" mistet lorgnetten da hun så den velvoksne strittende kuken til Axel og kommenterte at det visst ikke bare var det han solgte som var dyrisk.
Stuepiken, som var på prøvetid, fikk sin avskjed på stedet og måtte pakke kofferten der og da og gå med fjorten dagers lønn i hånden. Axel fikk ordre om å kle på seg og vente inne i stuen for en oppsang.
"De ser jo ganske pen ut" sa fruen da hun endelig kom inn til den skjelvende Axel. "Jeg synes at De skal prøve å selge meg et verk. Med Deres talenter bør De vel kunne overtale meg også ?» Axel fortsatte å fortelle at fruen tok han med inn på soveværelset og ba ham kle av seg igjen. Damen var rundt femti år, og så formidabel i sin ordregiving at han turde ikke annet enn å følge instruksene. Hun forsvant inn på badet og kom tilbake i morgenkåpe og beordret Axel til sengs. I løpet av den neste timen hadde de da omsider fått knullet nok til at fruen ble tilfredsstilt. Kontrakt på verket ble skrevet, hun skulle ha luksusinnbindingen.
"Axel Hansen", hadde fruen sagt. "Får jeg anbefale Dem overfor min gode venninne, fru skipsreder xxx ? Hun trenger både til å få vett i skallen, bøker i hyllen og noe håndfast inn mellom benene." En telefon ble tatt uten at Axel hadde fått høre på, men resultatet ble en avtale neste dag.
Axel hadde i de neste månedene knullet seg gjennom store deler av Frogner og Holmenkollåsen. Og knullet seg til kontrakt etter kontrakt, oftest flere hver dag. Ryet om hans store manns-lem og utholdenhet gikk vidt og bredt mellom venninner og han hadde tilmed måttet reise både til Tønsberg og Sandefjord for å selge seg selv. Det siste hadde skapt problemer for Tanum. På den tiden konkurrerte ikke bokhandlere utenfor eget distrikt. Resultatet ble at de lokale bokhandlene hadde overtatt leveransene og betalt provisjonen hans.
Men Axel kunne fortsatt ikke forstå at alle de overklasse-mennene han gjorde til hanreier, kunne være så dårlig utstyrt. Alle disse fruene var jo regelrett underernærte på sex. Deres menn dyrket kanskje andre på Regnbuen og i Rosekjelleren? Axel utnyttet sitt lem til bokhandelens tilfredshet, sin egen økonomis og til fruenes tilfredsstillelse. Frisøren han brukte var imponert over kondombehovet. Han var den suverent største kunde på kondomer, men røpet aldri hva han brukte dem til eller overfor Tanum hvordan han skaffet ordrene.
Da Cappelens forlag lanserte en ny utgave av sin familiebibel, hadde han ringt opp en av fruene og spurt om den var noe for henne. "Åh Gud ja, kom med kontraktblokken", var svaret. "Familiebibelen" ble en formidabel suksess for Axel. Flere fulgte og det kulminerte med salget av "Skikk og Bruk" høsten 1960. Det hadde vært noen hårde men inntektsgivende måneder. Over en 15-årsperiode hadde Axel etablert et fast klientell på ethvert nytt verk på markedet. Han hadde hatt råd til å være selektiv og bare oppsøkt de kundene han likte best, selv om jungeltelegrafen også hadde skaffet ham en del mindre knullbare kunder.
Axel hadde på den måten kanskje blitt byens fremste, men ukjente, gigolo, men aldri fått betalt på annen måte enn hva kontraktene ga av provisjonsinntekt. Det virkelige problemet oppsto da Mykles "Sangen om den røde rubin" kom ut. Fruene ville nå alle sammen også slikkes og suges og da sa Axels kone stopp. At han knullet seg til store deler av familieinntekten var en ting, men at han kom hjem stinkende av andres fittesafter var for mye for henne. Men Axel hadde spurt om det ikke var slik at hun ønsket seg ny pels til jul ?
Og nyhetens interesse hadde gitt seg, så det ble snart til at fruene "bare" skulle pules. Og etter hvert som fruene ble eldre, ble det for mange nok at han kjælte for og med dem, for noen også nok at de fikk legge hånden på skrittet hans eller at han strøk dem over venusberg og fittehår. Han hadde fortsatt intim kontakt med noen elskelige gamle enker som ikke lenger var bokkjøpere. De fleste fikk dekket sine behov for gammelt vennskaps skyld. Axel syntes at han skyldte dem det. Hans favoritt var den nå meget gamle damen som satte det hele i gang. Hun insisterte på et godt gammeldags knull i den tidligere ektesengen og hadde fortsatt råd til å kjøpe bøker. Hennes mann hadde etterlatt alt for mye, så hun gjorde opp for seg.
Men nye, yngre kvinner kom det ikke inn i denne kunde-kretsen. Den nye generasjonen fikk den sex de behøvde på annen måte, så Axels salgsvirksomhet gikk etter hvert over til salg på skoler og arbeidsplasser. Det hjalp heller ikke at han også selv ble eldre og mindre utholdende. Universitetsstudinene tegnet absolutt ikke kontrakter på slikt grunnlag. Men han hadde tilstrekkelig glimt i øyet til at de skrev kontrakter. Forholdsvis flere enn unge menn gjorde.
Også Axels kone var tilfreds med tilværelsen. Hun var nå selv "fin frue" på Frogner, den stuepiken han aldri fikk skrevet kontrakt med. Men gift med, så det var også en slags kontrakt.
Resten av salgskurset var ikke like morsomt som denne sene lørdagskvelden, men jeg lærte nok til å holde meg med penger til både øl og vin og damer. Men ingen av mine skrev under på kontrakter. Og ikke prøvde jeg å selge bøker til dem heller, forresten….
***
Om Axel kom med en hel eller delvis skipperskrøne eller hva var sant, vet jeg ikke. Og om lemmet hans var så stort som han skrøt av, kan vel bare klientene hans og ektefellen bedømme.
Året etter fikk jeg vite at Axel arvet en rik, barnløs gammel frue på beste vestkant. Etter det pensjonerte han seg helt fra agentvirksomheten.
