Frankfurt er en messe verd, var et ord jeg hørte på min første messe. Jeg tror ikke den gamle messeveteranen hadde kultur i tankene da han belærte meg om dette, hans verden var festlige Bierstuben. Mange år senere var jeg igjen på messe i Frankfurt. Jeg satt og småsov på U-bahn og tankene fløy som så ofte viltert omkring. Plutselig skvatt jeg til, hvorfor var tankene havnet der de var, år tilbake i samme by ? Jeg var allerede kommet flere stopp for langt. Men bortsett fra bortkastet tid, var det bare å bli sittende til toget passerte Hauptwache på tilbaketuren.
***
Jeg kom fra en opplevelsesrik teaterkveld i "Theater im Zoo", et lite og meget hyggelig privatteater i parken ved siden av byens zoologisk hage. Hit pleide jeg å gå alene en eller annen kveld i messeperiodene for å oppleve Sprechtheater og et distinkt høytysk språk, for å holde den riktige tyske språktonen og fornemmelsen vedlike. Normalt pleide jeg å få med meg hele handlingen og minst 95 % av ordene fra min relativt faste plass på 3. – 4. benk. Dette teateret var uten orkestergrav slik at stolradene var helt innpå scenegulvet, kanskje halvmeteren lavere. Av hensyn til spyttet fra skuespillerne var det sjelden at noen satt på de første benkene.
Men denne kvelden hadde det vært helt annerledes. Salen var på langt nær full, men de første radene nesten fulle med pent oppstasete eldre damer, i alle fall godt over nådd pensjonsalder.
Jeg pleide aldri å sjekke hva som stod på spilleplane, det var morsomt å bli overrasket av noe godt. Og det var det alltid. Før denne forestillingen føltes det som hele salen glødet i forventning. Uvant i en tysk teatersal.
Stykket var også anderledes enn vanlig, et historisk skuespill, med en fyrig elsker. Den korte versjonen er at han hadde solgt sin sjel til fanden. Det endte med at hjertet hans tilsynelatende ble skåret ut av kroppen og slengt på scenegulvet som et blodig stykke kjøtt. Nåja, kanskje vel fortjent.
En umiddelbar følge ble at jeg allerede hadde bestemt at min teatermiddag heller måtte bli en bekkeforell hos Die Müllerin. Ikke som planlagt en blodig biff på Zurasco.
Men før vi kom til slutten på stykket, hadde andre dramatiske ting skjedd i det dunkle scenedypet i akten før. Vi hadde alle vært vitne til at hovedrolleinnehaverens lem hadde reist seg dramatisk inne i hans vide bukser, etterfulgt av at fruen i huset ble kledt splitter naken. Aldri før hadde jeg sett noe lignende fra noen seriøs teaterscene.
Inne fra scenedypet hadde vi fra salen fått se eller trodd at vi fikk se, et virkelig live-show-samleie; bevegelser og synsinntrykk, lyder som stønn og klynk og skrik virket i alle fall realistiske. Og etter gjennomført akt bar han, bukseløs og med flagrende skjorte, den nakne kvinnen helt frem på scenen og nærmest brettet henne åpen ut på scenegulvet, minuttet før teppefall. En naken, svett-glinsende, tilsynelatende helt utmattet og rundpult, meget vel-dreiet kvinnekropp med spredte ben, med kjønnet mot de gamle damer og med blandete kjønnsafter realistisk rennende ut av sprekken og ned over og mellom lårene ned på scenegulvet. Et magnifikt teaterinntrykk, overbevisende ekte. Jeg var i tvil om det var kvinnen på scenen eller de gamle damer i salen jeg skulle se mest på.
Heldigvis tok det litt tid før det ble lyst i salen før pausen, etter at applausen hadde braket løs. Det hadde vært meget vanskelig å få lemmet mitt bragt i pyntelig posisjon før jeg kunne reise meg og gå ut for et glass vin ute i vestibylen. Kanskje var det et alment problem, jeg kikket ikke etter – hadde nok med meg selv. Jeg kan ikke huske at jeg har hatt et så strittende lem innenfor buksene på teater noen gang, hverken før eller siden. At det har skjedd at lemmet har blitt kampklart på kino, når jeg har vært der med en kjæreste, er noe helt annet.
Hele forestillingen hadde vært slik at det i salen hadde vært en følelse, en undertone av noe, antagelig erotiske strømninger fra scene til sal. Stemninger som også forplantet seg mellom gjestene. Hadde jeg vært der med en kjæreste, hadde vi sikkert tatt korteste vei hjem til sengen. Det var mange par der. Men jeg var alene.
Etter forestillingen virket det som noen andre enslige menn hadde trang til å gå inn i parken bak teatret for å runke. Kanskje skulle de møte andre menn. I alle fall forsvant en del enkeltvis inn i mørket. For det første synes jeg runking hører hjemme i enerom eller sammen med og med assistanse av en kjærlig varm pike. For det andre tror jeg ikke mørke parker i store tyske byer er trygge å gå inn i alene. For det tredje var jeg sulten, så jeg hadde gått ned i metroen for å forflytte meg til sentrale bydeler. Men så hadde tankene mine altså fløyet år tilbake. Til en annen park. Til en annen erotisk opplevelse.
***
I metrotankene var jeg tilbake ved en av mine tidligste uten-landsmesser. En hel gjeng skandinaver hadde vært på byen, spist sammen, drukket øl sammen, vært på Jazzkneipe, Jim Beam og Lippizaner Bar, og fått en tallerken gratis suppe på Down-Town ved midnattstid. Kort sagt den vanlige runden. Jeg hadde bein-flørtet med svenske Eva og hun med meg. Da oppbruddets time kom, kjørte jeg henne i drosje hjem til forstaden; til industribyen Hoechst , hvor hun delte rom med en kollega.
Jeg hadde ingen planer eller tanker om at vi skulle ha sex, da jeg betalte drosjen og deretter godnattkysset henne i porten ved siden av det lille familiehotellet. Hun var god til å kysse, god å kysse. Hun måtte bare "upp att kissa" og forsvant for et par minutter, kom så ned igjen. Jeg hadde nemlig foreslått at vi skulle gå ned i den vakre lille parken mellom hotellet og elven og nyte utsikten. Det hadde vært lettskyet med en halv måne og glitter av lys over Main. En vakker natt for kyss og klem og klining.
En god time og mange dype tungekyss senere, var kappene forlengst åpnet slik at kroppene kom tettere sammen. Min høyre hånd hadde ubedt søkt ned mot skrittet hennes, mellom skjørtet og magen. Jeg hadde overraskende funnet at veien dit var lett, det var ingen strømpe-bukse eller truse under skjørtet, bare varm hud. Eva hadde altså gjort noen forberedelser. Jeg hadde nådde lett sprekken under og gjennom hårkransen. Der var det fuktig, klitten sto og strittet, den ble kjælt med og strittet enda mer. Hennes hender hadde funnet gylfen og trukket glidelåsen min ned før hun lirket en hånd inn. Hun fant frem over trusen og kjælte kyndig med mitt etterhvert veldig stive lem.
Vi hadde stått nær elvebredden, men fant oss en parkbenk. Ikke til å sitte på for å nyte utsikten, for Eva la seg spontant ned på ryggen, trakk villige meg resolutt ned over seg og løsnet beltet mitt. Hvem av oss som fikk buksene mine ned over beina og det vide skjørtet hennes opp over magen, husker jeg ikke. Men i løpet av sekunder hadde min glødende strittende kuk gått til bunns i den glatte, våte, varme skjeden.
Eva krysset beina sine over ryggen min, pumpet meg til innsats og trykket på meg som på en avtrekker. Virkningen var der, samleiet var en overraskelse men jeg nøt situasjonen, prøvde å holde tilbake, men alt for hurtig skjøt jeg en ladning sæd inn i henne.
"Åh, va skönt !" sa Eva. Vi fikk oss et kjapt og nydelig knull på parkbenken, for vi fortsatte å pumpe til skjeden hennes var full og lemmet ble så slapt at det ikke lenger kunne være inne i varmen. Jeg var målløs. Selvsagt i forbløffelse over den praktiske, effektive demonstrasjonen av "svenska synden". Hakeslippet kom nok mest på grunn av en plutselig tanke om at her kunne det effektive tyske politi virkelig ha kunnet tatt noen med buksene nede, midt i en åpen offentlig park. Men vi var helt alene.
Samtidig som det gikk for oss, kom regnet vi ikke var forberedt på. I løpet av ingen tid ble vi kalde og våte, nå merket vi at høstregn var noe annet enn varme tungekyss. Utstrøm-mende sæd gjorde Eva ekstra våt nedover lårene, selv om det var varme drypp. Det var ikke lenger like trivelig der ute ved elven. Eva inviterte meg opp på værelset.
Kollegaen hennes sov, vi tente ingen lys, vi hvisket og listet stille, vi bredte klærne utover i håp om at de ville tørke. Vi krøp nakne og kåte opp i Evas seng. Selv om vi ikke gjennomførte et nytt samleie, kjælte vi hverandres kropper og ble varme igjen og delte gleden av å kjenne hverandres kåthet og attrå.
Vi koste kjønn og andre kroppsdeler lenge og godt. Brystene henne nok var små, men hadde brystvorter som likevel var store og ble lett stive. Jeg husker ennå hvordan de fascinerte meg denne natten. Etter en tid, litt for nær morgen til at det var lurt å bli lenger, ble jeg kledt på og gikk. Vi hadde hviskende blitt enige om at hvis kollegaen hadde vært våken, hadde det vært verst for henne, for ingen av oss ville hatt henne med over i sengen vi delte selv om det hadde vært plass. Jeg tok en taxi, selv om spor-vognene allerede hadde startet morgentrafikken inn til Frankfurt.
***
I metroen, disse mange år etterpå, fant jeg plutselig løsningen på at tankene gikk til denne første natten med Eva. Jeg hadde faktisk ikke sett henne naken da, som damen på scenen og ikke hadde Eva en så veldreiet kropp at den kunne assosiere med skuespillerinnen.
At jeg senere hadde sett Eva naken, er en helt annen historie og forlengst historie. Hotellet i Hoechst og parken med den velplasserte benken hadde begge hatt det velklingende tyske navn «Schöne Aussicht», vakker utsikt. Og det var akkurat det ut-trykket jeg husket å tenkt på. De velkledde eldre damer på de første benkene hadde "schöne Aussicht". Begrepet hadde ført tankene mine behagelig ut på de erotiske avveiene nede på U-bahn-toget og forsinket middagen min.
Jeg innbilte meg da og har med tiden overbevist meg selv om at de gamle damene hadde hørt om forestillingen. Og gått i teater for å se nettopp dette samleiet. Kanskje som en gjenoppfriskning av gamle minner, for en generasjon som ikke kjøper pornofilmer og ikke slik som mange messebesøkere, går på liveshows i Kaiser-straßes sidegater. Kanskje var de en venninneklubb på utflukt.
Men mine erindringer ble gjenoppfrisket på flere plan. Jeg kjente et intenst behov av en kvinne den natten. Det samme gjorde også kjønnet mitt. Jeg våknet midt på natten, badet i svette i hotellsengen og med pysjen full av utsprøytet sæd. Det ville kanskje hjulpet om jeg hadde vært fornuftig og runket før jeg sovnet?
