Det var kaldt. Det snødde og vinden gjorde at jeg knapt så hånd for meg på veien mot Siri. Pokker ta det været. Det hadde lavet ned i over en uke, og byen hadde blitt så overlesset med snø at traktorer og ploger knapt kunne holde følge. Da måtte det selvfølgelig bli sånn at de små veiene ble brøytet sist, og selvfølgelig akkurat den helga jeg måtte ut til Siri med minnepinnen hennes, sånn at hun kunne gjøre ferdig presentasjonen til mandag. Selvfølgelig hadde jeg også måttet prøve å imitere Petter Solberg, og havnet i grøfta. Heldigvis var det ikke var noen skader på bilen; da hadde jeg fått høre det hjemme. Men fast sto den, så det var ingen annen utvei enn å ringe pappa så han kunne komme og trekke den løs.
Snart fremme. Jeg kunne se lysene fra de små kjøkkenvinduene. Gammelt hus, et stykke inne i skogen. Hvem bor her ute frivillig, tenkte jeg – men Siri hadde alltid sagt at det var mye stillere enn nede i byen. Det hadde hun rett i. Jeg hørte bare mine egne fottrinn i snøen – ja, og så vinden, da. Forbannet dust som ikke hadde tatt med lue. Det var jo bare et kvarters tur, skulle knapt ut av bilen. Sa rallykjøreren Solberg. Vel, neste gang fikk Siri komme til meg. Disse studiekveldene var geniale. Fire av oss, som hadde gått lei av resten av klassens etterslep i realfagene, hadde rett og slett dannet en gjeng som samarbeidet om lekser og prøvelesing.
«Vi skulle hatt en sånn studiegruppe som søstra mi har på universitetet – det lærer de dødsmye av,» hadde Emilie sagt, og vi andre var enige.
«Skal vi ikke bare gjøre det, da?» sa en av oss, og slik ble det.
Suksessen lot ikke vente på seg. Siri hadde gått opp to karakterer siden vi begynte med dette, og jeg hadde gått opp til femmeren. Sånt blir det belønning av, men det kunne vel gå en stund før jeg fikk låne bilen etter dette.
Fremme. Jeg gikk opp de lange trappene mot døra og håpet at Siri var i bedre humør, så vi kunne komme i mål med denne oppgaven snart. Foreldrene hennes var midt i en skilsmisse – ikke noe hyggelig. Ganske traumatisk, egentlig. Det hadde gått et par uker nå, med gråting og mangel på leselyst. På tide å komme seg videre, hadde jeg sagt, og mente det. Det ville vel være bedre å fokusere på skolen enn disse problemene som hun ikke kunne gjøre noe med allikevel. Jeg ringte på og gikk innenfor, som jeg pleide. Inn fra snøen og kulda.
«Hallo!» ropte jeg inn i gangen og ventet å se Siri komme trippende på sitt sedvanlige turndansende vis. I stedet var det hennes mor Trude som ønsket velkommen.
«Hei, Thomas, kom inn.»
Jeg tok av meg sko og jakke, og husket på å få med meg minnepinnen Siri skulle ha. Hun var dronningen av Powerpoints. Litt mer jobb fra henne med presentasjonen, og skikkelig lesing fra oss alle før mandagen, så kunne det faktisk bli toppkarakterer i biologien. Fikk jeg den i boks, da skulle det bli fest, altså …
Jeg kom inn på stua og så etter Siri, men hun var ikke å se. Sikkert ovenpå, tenkte jeg, og fant frem mobilen mens jeg ventet. Samtalen med pappa ble kort; jeg la på før han fikk sagt «hva var det jeg sa», men det ville ta en god time før han kunne komme med firehjulstrekkeren. Så fikk jeg heller gå over oppgaven med Siri mens jeg ventet.
«Jobber dere med skolen?» sa Trude mens hun kom gående med klær fra tørketrommelen.
Hun holdt visst på med en slags storrengjøring. Hun gikk kledd i gamle, slitne klær – og jeg merket en svak lukt av maling.
«Mhm, en stor oppgave. Jeg har med noe til Siri, så hun kan gjøre det ferdig til mandag. Maler dere?»
«Ja, jeg syntes det var på tide med noe nytt. Gudene skal vite at det kan trenges her omkring.»
«Sikkert ikke dumt,» sa jeg og prøvde å unngå å nevne noe av det jeg hadde hørt Siri snakke om i det siste; krangling og frustrasjon alle veier, uten noen synlig ende. «Det er mye snø ute på veien her.»
«Ja, det er det. Men du kom deg da helskinnet frem.»
«Jeg, ja – men bilen står igjen i grøfta bak svingen.»
«Huff da,» sa hun trøstende og lo en liten latter. «Blir du hentet?»
«Ja, pappa kommer og drar løs bilen. Men det tar en times tid, så jeg tenkte jeg kunne snakke med Siri om oppgaven imens. Er hun oppe?»
«Siri overnatter hos faren sin. Hun kommer i morgen.»
«Ah …» sa jeg bare.
Det var nytt for meg. Vi hadde chattet rett før jeg dro – jeg trodde at det var her hun var.
«Sett deg ned her og vent, du, så får du varmen i deg. Drikker du kaffe?»
Jeg nikket, og Trude smilte før hun gikk ut på kjøkkenet. De hadde en fancy espressomaskin, så det tok bare et par minutter før hun var tilbake.
«Så dere har oppgave på mandag?» sa hun og rakte meg en rykende kopp med deilig, nykvernet kaffe.
«Ja, en ganske viktig en.»
«Vel, hun kommer i morgen, så hun har vel planlagt å begynne da. Skål.»
Jeg skålte med koppen og smilte blygt. Jeg ble alltid litt smånervøs i nærheten av Trude. Det var kanskje noe med stemmen hennes – den var så streng. Autoritær. Hun hadde blitt en god lærer. Eller militærinstruktør. Nølte aldri, stammet ikke, sa aldri «øh» eller «liksom». Hun snakket alltid i perfekte velformulerte setninger, som om hun hadde tenkt ut hver enkel ordlyd på forhånd og øvd dem inn kvelden i forveien. Hun virket alltid sikker på alt hun sa og gjorde – det gjorde meg usikker. Kanskje var det de store puppene hennes også; jeg følte alltid at jeg stirret på dem når jeg så henne, så jeg prøvde alltid å se i en annen retning. Bare når jeg var sikker på at hverken hun eller Siri kunne se meg, lot jeg øynene hvile på de velutviklede kvinnebrystene.
«Det går nok bra,» sa jeg for å holde praten gående. «Læreren har sagt at vi ligger godt an, alle fire.»
«Denne gruppen deres går bra, skjønner jeg? Det var en god idé å sette i gang noe slikt noe.»
«Ja, vi har tenkt på det før, siden vi ligger foran resten av klassen. Så ble vi enige om ikke å snakke så mye om det. da – bare gjøre det.»
«Det høres ut som et fint motto,» sa hun og så ut i luften. «Ikke snakk, bare gjør det. Bare gjøre det man har lyst til å gjøre, uten å tenke så mye på det.»
Vi satt på sofaen og drakk opp kaffen. Utenfor blåste vinden fremdeles, og jeg kunne se hvite skyer av snø blåse fra taket. Bortsett fra den hvite snøen var det ingenting der ute; det var nesten mystisk hvor mørkt det kunne bli et stykke inne i skogen. Å besøke Siri her ute var nesten som å være på hyttetur, helt isolert fra omverdenen. Ganske alene.
«Det blir fint, det nymalte rommet? Er det ovenpå, eller?»
Jeg bare sa noe for å bryte stillheten. Trude så fremdeles drømmende ut i luften, som om hun tenkte på det nye «mottoet» til studiegruppa.
«Ja, det blir så fint, så. Lyst og friskt. Men si meg, Thomas – var det en time det ville ta før din far kunne komme?»
«Ja, han var ute. Men han drar hjemmefra så snart han har fått satt fra seg hengeren.»
«En time, altså. Da lurer jeg på … Hvordan dreper man en time når man ikke har noen biologioppgave å jobbe med?»
Hjernen min virket så sakte at det ikke gikk opp for meg hva som skjedde. Jeg tenkte først at hun skulle ta av seg maleklærne for å ta på seg noe annet – først noen sekunder senere gikk det opp for meg at hun tok av seg genseren uten å erstatte den med noe. Hun hadde på en hvit BH under, og større pupper enn noen av jentene i klassen.
«Vet du hva jeg har lyst til å gjøre nå?» sa hun, alltid med sin klare, tydelige stemme.
«Nei …» sa jeg og kjente rødmen spre seg i ansiktet så det nesten brant i huden.
Trude reiste seg og gikk et par steg før hun satte seg rett ved siden av meg og la hånden på låret mitt. Hun begynte å stryke frem og tilbake, neglene hennes skrapte nesten lydløst mot stoffet, og jeg kjente rødmen i ansiktet blusse opp og spre seg.
«Vet du det nå da?»
«Ja …» fikk jeg så vidt frem før stemmebåndene slo knute på seg.
Vi kysset hverandre – det var ikke bare hun som kysset meg, jeg deltok like aktivt selv. Leppene hennes var myke og fuktige, og kort tid etter åpnet vi munnen på hverandre og lot tungene leke. Hun gled inntil meg og satte seg over skrevs. Jeg kjente hendene hennes gripe rundt håndleddene mine og lede hendene mine opp til brystene, og jeg skalv som et aspeløv idet jeg fikk kjenne ordentlig på dem. Hun tok av seg BHen og lot meg få kjenne brystvortene i håndflaten – hjertet slo vilt og adrenalinet flommet ut i blodet. Hendene mine dirret.
«Rolig, Thomas,» sa hun med sin stødige stemme.
Hun smilte og lot meg få kjenne ordentlig på de fyldige puppene – lot meg få bruke all den tiden jeg trengte til å klemme, stryke og kna på dem. Jeg kysset henne stadig grådigere, kåt som bare en atten år gammel gutt kan være. Presset i buksene ble uutholdelig. Jeg hadde aldri vært så nær en kvinne, aldri kjent varmen fra kroppen hennes presse mot meg slik. Det svirret for øynene mine, men jeg ville ikke stoppe – bare ha mer, mer, mer …
«Har du blitt sugd før?» spurte hun, rett frem som om hun spurte om jeg ville ha mer kaffe.
Jeg ristet på hodet og skulle til å si at jeg ikke engang hadde sett ei jente helt naken – men jeg klarte å la være. Trude smilte lurt og gled sakte ned på gulvet mellom bena mine. Fingrene hennes løsnet knappene i buksa og jeg kunne ikke annet enn å lukke øynene og nyte følelsen idet hun la leppene rundt den knallstive pikken min. Det føltes nesten som en varm, glatt hånd – det sugde når hun lukket munnen og det kilte når hun leet på tunga. Jeg lot meg fortape i følelsen.
«Så … deilig …» hørte jeg min egen hese stemme si.
Hun stoppet. Nei, tenkte jeg – mer, vær så snill. Jeg kunne ikke tenke på noe annet enn følelsen som nettopp hadde forsvunnet. Trude hadde andre planer. Hun lot bukse og truser falle til gulvet, og kom tilbake opp på sofaen og stilte seg over meg med ett kne på hver side.
«Jeg vil at du skal pule meg. Jeg vil kjenne deg inni meg. Nå.»
«Er du sikker på at vi kan …» begynte jeg, men hun la fingeren på munnen min og ville ikke høre.
«Ikke snakk så mye … bare gjør det …» hvisket hun i øret mitt.
Hendene hennes grep rundt håndleddene mine og denne gangen visste jeg hva jeg skulle gjøre. Jeg knadde de store, myke puppene hardere enn før, og kjente stoltheten svulme i brystet da hun fornøyd unnslapp et lite stønn. Et lite sekund var jeg lys våken og klar i hodet – jeg så ut vinduet og kunne se store snøflak dale ned i det stille mørket. Vinden hadde gitt seg.
«Så hard … så hard og god …» hørte jeg Trude hviske, og jeg ble sugd tilbake til drømmelandet.
Hun gled ned på meg. Sakte. Jeg gled opp i henne. Mer, mer, tenkte jeg. Lenger inn, hardere, lenge, lenge. Jeg kikket ned og så at hun satt helt nede på meg. Hun hadde en liten dusk med hår der nede som kilte meg hver gang hun gned seg imot underlivet mitt. Jeg lukket øynene og lot meg selv drukne i følelsen.
Hun begynte å ri meg, opp og ned – først sakte, så litt fortere. Det var ikke så trangt, men varmt og glatt, og jeg hadde aldri kjent noe så deilig. Da det begynte å knipe mellom bena prøvde jeg å holde igjen, men til ingen nytte.
«Det går … for meg …» stønnet jeg og håpet at hun skulle stoppe, så det kunne vare lenger.
«Åh, ja!» utbrøt hun høyt og begynt å dumpe ned på meg så hardt at puppene hoppet foran ansiktet mitt.
Jeg kunne ikke holde igjen lenger – det knøt seg i skrittet, hardere og hardere til det nesten ble smertefullt. Jeg satt helt stille og kjente hvordan krampene skjøt tak i underlivet og pumpet alt opp i Trude. Et øyeblikk ble jeg forbauset over at jeg klarte å åpne øynene, men det gjorde jeg altså. Hun hadde stanset rittet og sunket helt ned på meg.
«La det fylle meg …» hvisket hun i et langtrukkent sukk. «Jeg elsker å kjenne sæden pumpes inn i meg, det er så utrolig godt – jeg vil bare ha mer og mer.»
«Jeg og …»
Hun reiste seg og gikk ut på badet. Det hamret i pikken, som var øm og klissete. Jeg var våt av saftene hennes, og det var flekker på sofatrekket.
Jeg følte meg nesten litt utilpass, der jeg satt. Flau, på en måte, over dette ville stuntet. Jeg reiste meg og dro på meg buksene – det var ikke enkelt, siden pikken fremdeles var stiv som en pinne. Jeg ble stående og vente litt, usikker på om jeg burde gå eller om Trude ville at jeg skulle bli værende …
«Å, jeg trengte virkelig en god, hard pikk nå,» sa hun da hun kom tilbake fra badet. «Det er blitt en stund siden sist – ja, det trenger vi jo ikke snakke om. Fantastisk godt var det i alle fall.»
Jeg møtte henne og fikk et nytt vått kyss mens hendene mine vandret over de nakne puppene. Rødmen spredte seg i ansiktet igjen – helt ut i ørene. Det var helt stille, bare lyden av pusten hennes og de smattende leppene våre kunne høres. Jeg ville si noe, men det var hun som brøt stillheten først.
«Jeg synes det var utrolig sexy at det gikk for deg så fort.»
Det var første gang jeg hadde hørt noen se det på den måten … jeg hadde vært flau over at det ikke varte lenger, og ville tilby henne mer for å vise at jeg var i stand til å gjøre det ordentlig. Trude likte det …
«Takk …» sa jeg, sikkert uten at hun helt skjønte hva jeg mente.
Til slutt sto jeg utenfor døra, i mørket og snøen. Hjertet slo fremdeles tunge, bankende slag. Jeg kjente det skjelve i bena. Det var ikke så kaldt lenger nå. Stjernene lyste opp nok til at jeg kunne se all snøen som hadde sendt meg av veien. Var det ikke for den, hadde jeg dratt igjen straks jeg fikk vite at Siri ikke var hjemme. Vinden hadde lagt seg, men det snødde tettere. Jeg gikk nedover veien for å spa frem bilen før jeg ble hentet.
