Jeg kjenner den kalde vinden piske meg i ansiktet i det jeg nærmer meg den store mursteinsbygningen. Klokka er kvart på 10, nattevakta begynner om ett kvarter. Bladene fra de store lønnetrærne på utsiden av sykehuset virvler rundt støvlettene mine idet jeg tar de få trappetrinna i to steg og finner frem nøkkelkortet i lomma. Enda en nattevakt på kirurgisk, jeg er sliten og ser frem til at praksisperioden er over. Høsten kom brått på meg. Sommeren har ikke vært stort å skryte av, og hadde den vært det så hadde jeg nok ikke merket stort til det uansett. Livet som sykepleierstudent er hardt. Beinhard jobbing i praksis og beinhard jobbing hele sommeren for å få endene til å møtes.
Jeg får opp døra og skynder meg inn for å finne en uniform. Hilser så vidt på dem jeg møter i ganga. Kjente ansikter, har møtt de fleste mange ganger. Uten egentlig å kjenne dem. De fleste forsvinner ut av bygget, klar for å komme seg hjem i seng. Noen går inn i garderobene for å skifte til den hvite uniformen. Selv må jeg ned en etasje for å få skiftet, studentenes garderobe ligger ett hakk lenger nede. Det er mørkt og stille i gangene, jeg blir alltid litt nervøs av å gå her nede på kveldstid. Hælene på støvlettene smeller mot betonggulvet og får meg til å skutte meg. Det er så altfor tydelig at jeg er her nede alene. Den eneste tryggheten vi har her er securitasvaktene. Tankene mine svinser innom den kjekke vakta jeg har sendt lange blikk etter hele praksisperioden, lurer på om han jobber natt. Med ett lettet sukk får jeg låst meg inn i studentgarderoben, dette trange kjellerrommet med avflasset maling på veggene er en trygghet. Her kommer ingen andre enn studentene inn. Vårt fristed. Jeg får på meg uniformen i en fart, fester på navneskilt og fyller lommene med penner sakser og alt annet jeg måtte trenge på en lang nattevakt. Før jeg åpner døra ut til kjellerganga føler jeg meg trygg. Uniformen er min beskyttelse mot omverdenen, jeg er en av dem.
Avdelingen er nærmest mørklagt når jeg kommer opp i 3 etasje, her er det natt. Det er forventet at pasientene skal sove nå. Noen blomster og ett par telys på ett bord prøver forgjeves å få de hvite veggene på avdelingen til å virke hjemmekoselige. Inne på vaktrommet er det fullt. Damene der skravler og ler og forteller om høstens fjellturer. Jeg dumper ned i sofaen og plukker opp en av pasientlistene. De fleste damene velter ut døra fra vaktrommet. Min kontaktsykepleier kommer svinsende inn, like opplagt og vakker som alltid. Jeg føler meg som en grå mus der jeg sitter i sofaen. Det er fullt på avdelinga, det så jeg allerede når jeg kom. Flere senger på gangene viser at det blir en travel natt, 14 pasienter fordelt på 8 sengeplasser og to til på vei fra akuttmottaket. Jeg klør meg i hodet over hvor vi skal plassere disse. Det må jo bare gå, vi har ikke noe valg. Jeg hater det når det er så fullt, jeg føler at jeg ikke klarer å ivareta hver enkelt pasient slik jeg egentlig vil.
Vakta går sin kjente gang, drypp som må overvåkes, nye pasienter som må plasseres. Jeg går i sikksakk mellom skjermbretta. Smertestillende som må gis. Klokkene ringer i ett. Jeg får ikke tid til å kjenne på at jeg er sliten. Beina går av seg selv, jeg har vært på avdelingen så lenge at mye av jobben går automatisk. Jeg ser en securitas uniform forsvinne rundt hjørnet foran meg, jeg kjenner pulsen stige, den stramme rumpa så kjent ut. Var det ham tro? Jeg rekker ikke å tenke for mye over det. Klokken 03 får jeg endelig tid til å sette meg ned. De fleste pasientene sover, dryppa går som de skal og alle hadde fått sin dose smertestillende. Pasienten som skulle til operasjon har blitt hentet. Min kontaktsykepleier kommer og inn og slenger seg på sofaen. Hun smiler hektisk til meg, jeg har ikke fått sett så mye til deg denne vakta. Men jeg ser du jobber og vet jo at du klarer deg kjempebra alene. Bare gå ut og trekk litt frisk luft hvis du vil, det ser ut til at det roer seg litt nå.
Pausen er etterlengtet, og jeg har fryktelig lyst på en cola der jeg sitter. Så jeg graver frem litt småpenger fra en av de dype lommene og forlater avdelingen på jakt etter en brusautomat. Det er stille i gangene også her oppe, men litt mer lys. Jeg vet det er folk både på avdelingene og på laben. Jeg føler meg trygg, jeg hører til her.
Jeg putter pengene på automaten og til min store irritasjon spretter 20 kroningen rett ut igjen med det samme og triller bortover gulvet. Dritt automat altså! Jeg finkjemmet gulvet med øyene og finner 20 kroningen igjen, putter den på enda en gang. Den spretter ut igjen like fort som jeg får puttet den på. Jeg banner stille for meg selv. Plutselig blir jeg var en dyp stemme bak meg. Problemer frøken? Jeg skvetter opp og får se securitas vakta jeg har smugkikket på stå foran meg. Han bøyer seg ned og plukker opp 20 kroningen, jeg ser den faste rumpa under uniformsbuksa og fantasien begynner å fly med en gang. Faktisk så har alle sykepleierstudentene lagt merke til denne kjekkasen. Høy, mørk, veltrent og med knall grønne øyne. Han har vært ett hyppig tema rundt bordet i kantina helt siden praksisstart. Som i en tåke ser jeg ham gå bort til automaten og putte på 20 kroningen, jeg studerer de brede skuldrene og de sterke overarmene. I fantasien ser jeg ham presse meg opp imot en vegg og ta meg hardt. Hva slags brus vil du ha? Spørsmålet river meg ut av fantasien øyeblikkelig. Emm, jeg rødmer lett og føler meg totalt avslørt. Får presset frem..cola. Hører selv hvor idiotisk jeg høres ut. Han trykker på knappen og ut kommer en cola. Med ett lurt glimt i øyene kommer han sakte bort til meg, mye å gjøre? Ehh, jo da hektisk stammer jeg. Han er nærme, alt for nærme. Han gir meg colaen og bruker den andre hånda til å legge en forvillet hårlokk bak øret mitt. Helt ufrivillig gisper jeg etter luft og kjenner pulsen banke mellom lårene mine. Herregud hva er det som går av meg? Jeg er jo totalt uten kontroll.
Jeg har sett deg her før, smiler han. Du er i tredje er du ikke det? Jeg prøver å holde maska og smiler lett, ja jeg er i tredje. Mm, mumler han. Silje leser han på skiltet mitt, pent navn. Han står helt inntil meg, jeg tør knapt å se opp i fare for å miste enda mer kontroll. Vet du hva Silje, jeg har sett på deg en stund. Og jeg vet at du har sett på meg. Hvis mulig så blir jeg enda rødere nå. Jeg vet ikke hva jeg skal svare og ender kun opp med ett skeivt smil, jeg blir nervøs. Hva vil han meg tro? Han plasserer en stor hånd under haka mi og tvinger meg til å møte blikket hans. Jeg ser inn i de grønne øynene og drukner umiddelbart. Snille øyne, men aner jeg ett lite glimt av noe annet?
Jeg har sett hvordan du har spist meg opp med blikket når jeg har gått forbi i det siste hvisker han og trekker meg inntil seg. Jeg ser meg brydd rundt, hva ville folk tro? Og jeg tror jeg har noe her du kunne hatt bruk for. Jeg ser forvirret opp på ham, hva mener han nå? Han smiler forsiktig til meg og begynner å føre meg inn på ett av undersøkelsesromma. Tankene flyr igjennom hodet på meg, hva i alle dager er det egentlig jeg driver med? Men jeg gjør ikke motstand, kroppen overstyrer hjernen totalt. Han lukker døra bak meg og med ett forsvinner lyset, jeg står som paralysert i mørket. Plutselig kjenner jeg ham ta ett godt tak rundt håndleddene mine og fører armene over hodet mitt, skvetter idet han stripser dem sammen og fester hendene mine på en krok på veggen. Jeg blir stående på tå, totalt hjelpesløs.
Han tar ett skritt vekk fra meg og skrur på den store magliten han har hengende i beltet og legger den på undersøkelsesbenken. Jeg kjenner hjertet hamre, nå har jeg virkelig gjort det store! Han stryker meg forsiktig over kinnet og legger hendene rundt livet på meg. Du kan stoppe meg når som helst sier han med mild stemme. Men du vil ikke stoppe meg vil du vel? Jeg ser forsiktig opp på ham og rister raskt på hodet. Blodet pumper som en gal rundt i kroppen, jeg skjelver i knærne. Jeg har mest lyst til å be ham om å knulle meg hardt nå, men jeg tør ikke. Han stryker nedover kroppen min med de store hendene, jeg har lengtet etter å kjenne på denne kroppen her mumler han. Han tar hendene forsiktig under uniformen min og fyller hendene med brystene mine. Akkurat slik jeg mistenkte, faste og akkurat passe store smiler han. Jeg hører selv at pusten min går tungt, jeg klarer ikke å si noe. Ber inni meg om at han skal føre hendene lenger ned. Han tar ett skritt bakover igjen og studerer meg nøye, du er vakker nærmest konstaterer han. Mye penere en den oversminka dokka du pleier å gå sammen med. Jeg blir stum, jeg vakker? Han studerer meg litt til ser på meg med ett glimt i øynene som umulig kan være ett godt tegn.
Jeg gisper idet han river ned uniformsbuksene, blir med ett sjenert. Han legger en hånd forsiktig mellom bena på meg. Oisann her er det vått ler han. Han ser meg rett inn i øynene. Nå har jeg tenkt å knulle deg Silje, det er ingen vei tilbake. Jeg nikker og ser han dypt inn i øyene. Hadde jeg ikke hengt og dinglet så hadde jeg hoppet på ham for lenge siden. Sommeren og høstens innestengte lyster raser rundt i kroppen, jeg må ha ham. Nå! Han smiler mildt til meg og setter seg på kne foran meg. Drar stringtrusa forsiktig ned, jeg kjenner det renner nedover lårene mine nå. Han sprer beina mine og begraver fitta mi med munnen sin. Han finner frem til klitten min og suger hardt på den mens han sklir to fingre opp i meg. Jeg knekker i knæra og blir hengende å dingle mens jeg hiver etter pusten. Det skal ikke mye til før det går for meg, og han vet definitivt hva han driver med. Jeg kjenner tunga jage over klitten min idet orgasmen raser igjennom kroppen. Jeg klarer så vidt å kvele ett stønn. Han reiser seg og smiler lurt mens han løfter meg forsiktig ned fra kroken på veggen og legger meg halv veis opp på undersøkelsesbenken. Så begynner han å løsne uniformsbuksa med de store hendene sine, ut vipper han den største kuken jeg noen gang har sett. Både tykk og lang, han smiler unnskyldende til meg. Med ett virker han noe bekymra. Jeg smiler stort, jeg liker å bli fylt opp og dette er definitivt ett skritt i riktig retning. Jeg synker ned på kne foran han og tar den store kuken i munnen. Sliter litt med å gape over, men får det til etter litt knoting. Kjenner kjeven strekke seg til det ytterste idet jeg suger han hardt og trer munnen lenger og lenger ned på den flotte kuken hans. Han kiler meg bak i ganen, det kan jeg takle tenker jeg stille for meg selv. Jeg trekker kuken litt ut og begynner å massere kukhodet hans med tunga mens jeg runker ham rolig. Nå er det hans tur til å knekke i knærne.
Han setter seg ned på undersøkelsesbenken, jeg må reise meg litt for å følge etter. Med ett er det tydeligvis nok, han tar ett kraftig tak under armene på meg og slenger meg opp på undersøkelsesbenken. Rumpa og bena henger på utsiden. Jeg kjenner fitta mi sitre i forventing. Han legger jeg rolig over meg og styrer kuken forsiktig inn i meg, rolig presser han den lenger og lenger inn helt til jeg kjenner det løsne og han kommer helt til bunns. Nå er det han tur til å miste kontrollen, han retter seg opp og begynner å støte inn i meg. Først forsiktig så hardere, han stønner stille. Jeg kjenner fitta mi strekkes til det ytterste, han fyller meg helt opp. Han tar meg virkelig hardt nå, jeg hjelper til med fingrene på klitten min. En kraftig orgasme bygger seg opp og eksploderer i meg. Hele kroppen min går i bue. Han er ikke langt etter, med ett stønn tømmer han seg i meg. Han pumper meg full og blir stående lenge for å komme seg til hektene igjen. Når han trekker seg ut kjenner jeg det renne mellom beina mine. Det var litt av en ladning. Han smiler litt brydd, og mumler. Det var en stund siden sist. Jeg smiler ubekymret til ham. Det er fordelen med å ha sex med sykepleierstudenter. Vi er vant til kroppsvæsker. Han setter seg ned og løsner hendene mine fra stripsen. Jeg får på meg uniformen igjen. Lurer litt på hvor lenge jeg har vært vekk. Jeg gir han ett kjapt kyss på kinnet før jeg samler håret i stikken igjen og lukker meg ut. Takk smiler jeg.
Jeg kommer tilbake til avdelingen uten colaen, lettere forvirret. Kontaktsykepleieren min ser opp på meg og smiler. Jeg tror du hadde godt av litt frisk luft, du har fått farge i kinnene. Ja det var deilig mumler jeg før jeg løper og tar en klokke.
