Noen som kjenner seg igjen?
Jeg håper jeg ligger i min egen seng……
jeg håper jeg ligger i min egen seng…..
jeg håper jeg ligger i min egen seng…..
Sakte åpner jeg øynene.
Faen!
jeg håper ho er fin…..
jeg håper ho er fin…..
jeg håper ho er fin….
Forsiktig snur jeg meg.
Faen!
Jeg håper jeg har alle tingene mine…..
jeg håper jeg har alle tingene mine…..
jeg håper jeg har alle tingene mine…..
Klokke?
Klokke?
Klokke?
Under senga!
Lommebok?
Lommebok?
Yes, der er den!
Visa?
Jepp
Matercard?
Jepp
Mobiltelefon?
Ehh……
Mobiltelefon?
Ja!
Jeg håper jeg klarer å komme meg ut av leiligheten før hun våkner….. Jeg håper jeg klarer å komme meg ut av leiligheten før hun våkner….. Jeg håper jeg klarer å komme meg ut av leiligheten før hun våkner….
-Hei!
Faen!
-Unnskyld, hvor er do?
Sittende på do begynner gårsdagen å demre forsiktig. Jeg husker at vi sto og snakket sammen. Jeg husker at det oppsto en pinlig pause. Jeg husker at jeg fikk det for meg at den beste måten å gjøre noe med den pinlige pausen var å kysse henne. Jeg husker at hun sa «Skal vi gå?» Jeg husker at jeg tenkte «Jeg har mye mer lyst på en øl til». Og jeg husker jeg sa «Ok, la oss gå». Jeg husker også at det jeg tenkte idet vi gikk var » dette er dumt, dette er ingen god ide.
Hvorfor i helvete gjør jeg dette?»
Tilbake på soverommet begynner jeg å kle på meg.
-Skal du gå allerede?
-Ja, jeg….jeg….jeg…- har en avtale!
-Men vi kan kanskje møtes igjen snart?
Faen!
Faen!
Faen!
-Ja….
-Hva med i morgen?
-Ja….
-Vi kunne for eksempel gå på kino?
-Ja….
-Og så kunne vi gå tilbake hit og kanskje spise noe?
Faen i helvetes svarte fordømte drittfaen!
-Ok…..
Jeg kler på meg de siste klærne.
Hun følger meg til døra.
Dette kan ikke fortsette. Jeg må finne på noe.
-Du?
-Ja?
-Hva heter du?
-Drittsekk!
Døra smeller igjen bak meg. Ute skinner sola. Det er vår i lufta. Kanskje dette kan bli en fin dag likevel…
