Søndag 15/4-01
Jeg savner Thomas allerede og venter bare på at han skal ringe, men det har sine fordeler. Jeg har fått vasket hele leiligheten ekstremet godt og brukt resten av energien på å trene. Må jo være litt i form, til en slik mann!
Mandag 16/4-01
Helene ler når hun ser og hører hvordan jeg oppfører meg. Hun er ikke et eneste sekund i tvil om at jeg er forelsket, men jeg vet jo ennå ikke (dette er løgn, men jeg vil ikke helt innrømme det ovenfor Helene) Resten av kvelden ble vi sittende å ta et par flasker rødvin kose oss og drømme videre.
Tirsdag 17/4-01
Våknet opp altfor sent i dag og hastet ut døren. Dette er ingen god start på dagen.
Onsdag 18/4-01
Thomas ringte meg i går kveld, for å avtale en dag i kunne møtes. Det ble allerede på torsdag! Jeg er yr av forventning og håper han er like fantastisk som jeg har drømt om i hele påsken. Vær så snill, ikke skuff meg! Det andre positive som har skjedd, er at jeg er ferdig med mensen… hihihihi
Torsdag 19/4-01
Vi avtalte at vi skulle møtes og spise middag. Alt jeg drømte om var desserten, da gjerne hjemme hos en av oss…Jeg ville elske med denne mannen, var han like god som han var i drømmene mine? Visste han akkurat det jeg likte? Det var ikke fritt for at jeg var spent, men det ble kun en middag. Jeg kunne ikke vært mer skuffet. Det virker som han holder avstand, jeg skjønner ingenting. Men det merkelige er at det pirrer meg, det pirrer meg å ikke helt vite, ikke helt ha kontrollen, ikke helt vite hva som skjer neste gang. En forferdelig merkelig følelse…
Fredag 20/4-01
Thomas er helgepappa og denne helgen var hans. Derfor passet det ikke helt å møte meg, dessuten var det for tidlig å introdusere meg for han. Jeg har følelsen av å bli holdt rimelig utenfor. Slipp meg inn i varmen dah! Jeg vil ikke fryse og vet ikke hvor lenge jeg holder ut… Men innerst inne forstår jeg at det kompliserer en hel del med dette med barn.
Lørdag 21/4-01
Tror jeg har sittet i telefonen i hele dag, snakket og snakket med Thomas. Verden kunne ikke vært bedre enn det den er …i telefonen. Kanskje jeg skal lokke han til litt telefonsex… det ser jo ikke ut som om jeg får møte han med det første…
Søndag 22/4-01
Jeg greide ikke vente med sexen til han skulle ringe, jeg har knullet meg selv forfra og bakover opptil gjentatte ganger i dag, jeg må da få utløp for litt av min seksuelle frustrasjon og jeg så må gjøre det på egenhånd. Det eneste ergelige var at batteriene sluttet å virke. Det var full panikk og jeg lette frustrert rundt om i hele leiligheten, til jeg til slutt fant den geniale ideen om å låne av veggklokka. Da stoppet tiden opp for alvor…
Mandag 23/4-01
Mine forhåpninger til Thomas begynner å kjølne, kanskje jeg rett og slett er for ivrig? Det ville kanskje heller ikke være så rart, her har jeg drømt om drømmemannen min i årevis, så møter jeg han og så tror jeg at drømmene mine skal oppfylles. Jeg må kanskje ta det litt rolig og senke forhåpningene? Hmf, Huff tålmodighet og slikt er ikke min sterkeste side, så jeg får nok øve meg.
Tirsdag 24/4-01
Shopping kan kurere det meste, det mener i hvert fall jeg. Derfor har jeg tilbrakt stort sett hele dagen inn og ut av butikker og har forferdelig vondt i føttene! Vil noen massere de for meg!
Onsdag 25/4-01
Alt ble bedre i går da telefonen ringte og det viste seg å være drømmemannen som tenkte på meg… (Tenk han tenker på meg!) Jeg prøvde å forklare han hvordan jeg hadde det. Hvordan jeg oppfattet han og han fortale meg mye om hvorfor han handlet slik han gjorde. Det fikk meg på en måte til å roe meg ned i forhold til hva jeg skal forvente av han, såpass tidlig. Det var en lettelse å få snakke om det. Jeg tror jeg er en lykkelig kvinne!
Torsdag 26/4-01
Tiden nå går for det meste til å fantasere. Fantasere om hvordan Thomas er, hvordan han elsker, hva han liker og hva jeg tror han er i stand til… Jeg har funnet ut av at ingen mann i hele denne verden kunne tilfredsstille mine drømmer og fantasier, bedre enn en fantasimann. Jeg prøver å fortelle meg selv at det er bedre å vvente å se, enn å drømme og bli skuffet… Men vil jeg bli skuffet?
Fredag 27/4-01
Thomas ringte meg i dag! Han har barne fri og ville veldig gjerne møte meg…om jeg ville. Hva var det for et dumt spørsmål? Det er da klart jeg vil møte mannen som har invadert hjernen min i det siste og få en anledning til å jage han i seng!
Ønsk meg lykke til!
Lørdag 28/4-01
Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. Jeg kan jo begynne med å sladre litt om gårsdagen. Thomas var overhodet ikke slik jeg hadde ventet meg. Han var en unnskyld uttrykket, en dønn udugelig elsker. Kanskje jeg burde opprette et 820 nummer og leke spåkvinne? Det eneste positive jeg ser nå i forhold til Thomas, er at det kan aldri bli verre… Nei, det må være noe mer positivt… det betyr at han faktisk ikke har praktisert på en stund og spart seg til meg… det liker jeg… Vel, skal jeg satse på denne mannen er jeg i hvert fall nødt til å lære han opp litt. Men det blir ikke enkelt med Thomas, han har jo aldri tid til å faktisk være sammen med meg. Jeg klandrer han ikke for det, det er bare noe jeg må overveie om går for meg… Jeg krever mye og vil ha mye, helst hele tiden. Det blir sikkert lettere for meg å forstå hans pappa situasjon, hvis jeg engang får egne barn. Men det ser ikke akkurat ut som om jeg skal få det heller, ikke med det første i hvert fall. Det var dette med riktig mann først, så barn.
Søndag 29/4-01
Det blir feil av meg å si at jeg har tålmodighet. Men jeg må ha alt dette litt på avstand. Vi gjorde et nytt forsøk i går og det var ikke bedre, men det kan jo kanskje komme av min noe negative holdning til at han overhodet skal kunne tilfredsstille meg. Hvor mye jeg enn vrir og vender på det så vil sex alltid være viktig for meg og jeg vil ha en mann som er god… og snill og alt det andre. Finnes han eller er jeg nødt til å lære han opp? Jeg ser jo helt klart fordelen med å lære opp Thomas. Han kommer til å bli en perfekt elsker for meg og ingen andre. Det er jo også en ting, han kan være god og mer enn god nok nå for andre kvinner, hva vet vel jeg, men alle har jo forskjellige meninger om alt og jeg har mine.
Mandag 30/4-01
Jeg går rundt å tenker på om det er jeg som virkelig er sær eller om det bare er fordi jeg blir eldre og eldre og særere og særere. Blir man sær når man blir eldre? Man krever vel mer og forventer vel mer av potensielle kjærester, gjør man ikke?
