Hadde du bare stått her foran meg nå. Jeg står ute i skogen, ved siden av et stille, mørkt tjern. Det er natt, og månen glitrer i det svarte vannet. Jeg vil at du skal komme, holde rundt meg, elske med meg. Sånn som du pleide. Du er ikke borte, du lever i meg.
Vi pleide å møtes her nede om kveldene. Øynene dine strålte alltid så vakkert når vi varsomt kledde av hverandre, kysset, hvisket alle våre hemmeligheter til hverandre. Det var så vidunderlig å kjenne den myke silkehuden din mot min. Jeg pleide å dra forsiktig av deg den lyse, gjennomsiktige kjolen. Det hisset meg sånn opp å skimte brystknoppene dine gjennom stoffet. Det banket, verket, sprengte… Du var så yndig og liten, men sterk på samme tid. Jeg vil ikke at du skal være borte. Har enda ikke fattet det helt.
Jeg sitter på den store trerota jeg pleide å ta deg mot. Ser enda for meg det skjelmske smilet ditt da du tittet bak på meg og spredde bena for meg, lot meg komme inn i deg, vått, varmt, deilig, ekstatisk… Det kribler lystig i meg ved tanken. Jeg klarer ikke å la være å åpne gylfen.. Tar frem pikken, prøver å mane deg frem i tankene.. Lar fingrene gli opp og ned over hodet, ser for meg den deilige fitta di, de deilige stundene vi har hatt her nede kommer tilbake til meg. Nå klarer jeg ikke mer. Jeg spruter, samtidig som det begynner å verke i brystet, og tårene begynner å renne. Jeg vil ha deg her hos meg, kom tilbake, vær så snill å komme tilbake til meg… Min elskede… Du er jenta mi.
Det føles håpløst.
Jeg stirrer utover vannet og tenker på deg, som jeg gjør hver kveld. Månen skinner på hjemmet ditt, og jeg vet at selv om jeg roper, så vil du ikke komme med tåken som du pleide å gjøre.
De drepte deg. Eller kanskje det var noe i meg de drepte. Jeg er ikke sikker lenger.
De sier at du aldri har eksistert, at jeg må glemme deg. Jeg klarer det ikke. Jeg elsker deg fremdeles. Vi hadde det så fint.
Kanskje hvis jeg kaster de hvite pillene de ga meg. Kanskje du kommer tilbake da?
Jeg er her hver kveld. Håper og håper, og lengter. Du er det deiligste vesenet jeg har møtt, og jeg klarer ikke tanken på å aldri møte deg igjen.
Jeg tar opp pille-eska fra lomma mi. Stirrer tankefullt på den. Reiser meg opp, og kaster den ut på vannet. Det mørke vannet sluker dem. Jeg vil møte deg igjen. Jeg er bare din. Og dersom du ikke kommer, så kommer jeg til deg. Jeg venter to dager og ser.
Månen over meg. Jeg savner deg,
