Porno = teori, voldtekt = praksis.

Overskriften spiller på ett mye brukt utrykk fra pornomotstandere.
Utrykket er faktisk så mye brukt at mange, også de som ser pornografiske filmer, tror at det er i hvert fall ett snev av sannhet i det.

 

Utrykket kommer antakeligvis fra den Amerikanske porno motstanderen Andrea Dworkin.
Hun kom med en hel rekke uttalelser (som faller på egen urimelighet) blant annet at all porno er voldtekt, at det hele dreier seg om mannens behov for å ydmyke kvinnen.
Hun skrev ett verk på 107 sider mot porno (verket heter: Only words), og for å illustrere viser vi til en oversettelse av det første avsnittet i boken: «Du vokser opp, din far holdr bena dine, så en annen mann kan forårsake en ubeskrivelig smerte mellom bena dine. Når du bli eldre, binder ektemannen din deg til sengen og drypper smeltet stearin på brystvortene dine. Han kan komme til å ta med andre menn hjem som bivåner. Din lege vil først gjøre deg avhengi av stoff, før han tvinger deg til å suge penisen hans for å gi deg hva han har gjort deg avhengi av.»
Det er ikke lett å argumentere mot kvinner som lever i en (fantasi)verden og faktisk tror at det er slik virkeligheten er….

La oss se på de harde fakta: Det første landet i verden til å systematisk fjerne alle lover som omhandlet «normal» seksualitet var Danmark.
Det skjedde i perioden 1967 til -69.
I løpet av det første året ble det i København registrert 25 % færre voldtekter enn året før.
Året etter sank tallet med ytterligere 34 %.
De eneste som ikke ble overasket var danskene selv, for som den danske psykologen Henry Olsen sa: Det virker åpenbart for meg at istedenfor å gå ut å voldta, sitter folk hjemme og onanerer.
Dr. Mai-Britt Bergstrøm-Walen sa følgende: Dersom en person har store følelsesmessige problemer med sin egen seksualitet, så vil han gjennom pornografien få, om ikke annet, en slags erstatning.

For de fleste høres dette logisk ut, men ikke for alle.
Det blir uansett ikke lettere å tro på disse faktaene når porno motstanderne går til de mest ekstreme ytterligheter for å benekte at dette er sannheten.
Pornomotstanderne gjør sitt aller ytterste for å fremstille ett helt annet bilde av virkeligheten, de forsøker å fortelle oss at dersom vi slipper porno inn i landet, ja da kan vi bare se frem til mer voldtekt, mer mord og ett samfunn i oppløsning.

Vel, la oss ta ett helt konkret eksempel, for å se om det blir en bedring i samfunnet, dersom man fjerner pornoen:
Atlanta, USA: En av USAs største byer, med en sær og svært streng pornolov fra 1980.
Playboy ble kun solgt under disken og alt «råere» medførte risiko for store bøter eller fengsel. Ikke bare var det forbudet å selge/kjøpe, men det var en forbrytelse bare å eie en pornografisk film.
Filmer som «den blå lagunen» og «midnight cowboy» var forbudt siden man kunne se nakne kvinnebryster.
Det høres ut som ett eldorado for pornomotstandere?
Vel, i 1989 slo FBI’s statistikk ( Crime in the united states) fast at Atlanta var den byen i hele USA med mer enn 250.000 innbyggere, hvor faren for å bli voldtatt var størst.
Slik er virkeligheten, så hvorfor er det ingen som lytter til hva Dr. Mai-Britt Bergstrøm-Walen og Henry Olsen sier?

En siste lille ting vi ønsker å kommentere er påstanden om at de som ser pornofilmer gjerne går ut å dreper naboen.
Vi har alle sett det i avisen, mordere eller voldtektsmenn som gjorde det etter å ha sett en film, spilt ett spill eller hørt på ett heavy band.
Det er etter hvert blitt «normalt» å ha fått ideen fra ett eller annet sted, det er «normalt» å ha noen å skylle på når man stiller i rettsalen.
Den første som forsøkte å bygge opp ett forsvar på denne måten var James Dobson, hvis utakknemmelige oppgave var å forsvare seriemorderen Ted Bundy. I ett siste forsøk på å unngå henrettelse hevdet han at «porno made me do it» pornoen fikk meg til å gjøre det.
James Dobson var kvinnemotstander til fulle, samtidig som han hadde oppgaven med å forsvare en av tidenes verste drapsmenn, det er kanskje ikke så rart at han mikset disse to rollene?
Det er bare så trist at hans påstander i manges ører ikke er en påstand, men en sannhet.