"Tror du på Gud?"
"Nei, Olav. Jeg vil til Valhall når jeg dør."
"Og dit kommer du fortere enn du tror, din hedning."
Tjopp. Rullrullrull…
Det var tider, det. Sverdene blinket røde i sola, og fargen kom ikke av solnedgangen. Hodene rullet muntert bortover marken som tumlegress på prærien. Og alt dette i Guds navn. Olav den Hellige kristnet Norge, og han gjorde det grundig. Han gjorde det til og med så grundig at datidens moral har satt sine dype spor i nåtiden. Vi skal ikke se kjønn i bevegelse, for det er stygt. Å kjøpe pornoblader og se på dertil filmer er synd. Å innrømme til ei venninne at man er kåt, gir flakkende blikk og rødmende kinn, men om du er så forbanna på naboen at du betror til venninna di at du har lyst til å drepe ham, da får du et forståelsesfullt nikk til svar. Alle har hatt lyst til å drepe noen uten å gjøre det. Det er helt normalt. Men er det mer normalt enn å bli kåt?
Det er tydelig at noe skar seg på moral-barometeret da kristendommen tok over. Hvis du tror at jeg legger mye av skylden for vårt forkvaklede syn på erotikk på kirken, da tror du fullstendig rett. Jeg har tenkt litt på det, nemlig. Kirken. Religionen i Norge. Kristendommen. Rakkeren som startet det kalaset, var den sverdsvingende fanatikeren Olav den Hellige, og fra da av var alt som het erotikk noe som skjedde på grunn av djevelen. Djevelen var en kjekk fyr å ha. Ble man kåt på tjenestejenta og syndet med henne, var det djevelen som fikk skylden. Eller så var det tjenestejenta med sitt liderlige begjær som var i djevelens tjeneste og fikk mannen i huset til å miste selvkontrollen, og så ble hun brent på bålet og den egentlige synderen gikk fri. Å miste kontrollen er jo skummelt, og da måtte en ha djevelen å skylde på.
Jeg har lurt litt på det, hvordan verden i dag ville vært om prestene på den tiden der hadde konsentrert seg om det viktigste av de ti bud: Du skal ikke drepe. Nå virker det nemlig som om vi har fått flere bud. Det ellevte: Du skal ikke ha sex. Det tolvte: Du skal ikke være kåt. Det trettende: Du skal ikke nyte erotikk. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest frustrerte uttalelser fra ledere i enkelte mykpornoblader i Norge, at det er lov til å lage filmer om hvordan man dreper folk, men ikke hvordan man lager dem. Jeg nikker like enig hver gang, men det hjelper lite at jeg nikker når de som egentlig burde ha lest det, ikke leser det. Det er trist er det, at samfunnet finner det mye mer anerkjent å vise en blodig krigsfilm på kino, hvor folk dreper hverandre på mest mulig bestialske måter, enn å vise en erotisk film hvor folk forsøker å være snillest mulig mot hverandre. Ideer kan du få fra alle filmer, fra alle bøker og historier du kaster øynene på. I og med at jeg vet at mange i Norge har fått ideer til ny giv i sexlivet ved å lese pornoblader eller å se pornofilmer, så klarer jeg å dra den tanken enda lenger: Noen idioter har garantert fått ideer om hvordan de skal plage, torturere og drepe medskapninger ved å se det på film eller lese om det i blader og bøker. Så hva er da å foretrekke? Å lære folk å være gode med hverandre, eller å lære folk hvordan de skal plage og drepe uten å bli tatt? Det virker så utrolig at forfattere som skriver saftige krimbøker (lærebøker i mord og vold) ikke får kritikk i det hele tatt, mens skribenter i pornoblader og forfattere av erotiske bøker – stadig må kjempe mot Ottargjengen og dumme politikere. Ja, jeg skriver dumme. Hvis en politiker sitter og syns at pornoloven er helt grei, og hundre norske menn og kvinner mener det motsatte, da kommer ikke politikeren til å gjøre noen ting, for han sitter med makta og vi har ingenting vi skulle sagt. Isteden for å være så opptatt av å vise at det er de som bestemmer her, syns jeg heller politikerne kunne gjort jobben sin!
I så måte var Olav den Hellige en effektiv mann. Jobben hans var å kristne Norge, og han gjorde jobben alt for bra. Men Olav den Hellige var også en grusom mann. Det skjærer meg i hjertet (eller hugger meg i nakken) når jeg tenker på at han er opphøyd som noe av det viktigste som har skjedd Norge. Det eneste han egentlig gjorde, var å ødelegge moralen vår. Eller å gi syndere en topp anledning til å unnskylde seg. Følelser en ikke har kontroll over, de er alltid skremmende. Skam er en sterk følelse, seksualdriften en enda sterkere drift. Kanskje var den særdeles viktig for kristendommen å bekjempe, for å lage en større avstand mellom oss og dyrene fordi vi skulle da ikke ha dyriske instinkter, vi! Når en våknet om natten av våte drømmer og med fingrene dyppet i safter mellom bena eller holdende rundt et stivt, verkende lem, var det lett å lege skammen ved å si at det var djevelens verk. Syndige tanker hørte djevelen til, og alt som ikke kunne kontrolleres med ens egen kontroll, ble tilskrevet djevelen. Og mens menneskene på jorda syndet i vei og mistet selvkontrollen fordi seksualdriften var så sterk, satt djevelen og tvinnet tommeltotter og lurte på hvorfor han alltid fikk skylda.
Og så hadde du de kvinnene som ble stemplet som hekser. De som forledet uskyldige menn til både syndige handlinger og tanker, som levde ut sin stolte erotikk og som deretter ble brent på bålet. Og hvorfor det? Jo: Fordi de var kåte. Datidens filosofi: Var du kåt, så hadde du omgang med djevelen og da var du heks. Lett rettssak, husj på bålet med seg. Snakk om brennende begjær! Det skjer på en måte i dagens samfunn også. Det er fremdeles oppsiktsvekkende mange som ser på erotiske jenter som horer og luddere, uten at de har tatt imot en eneste krone for å nyte sex. Hvis en mann feier over 200 jenter, er han hingst og en helt i kameratenes øyne, og et attråverdig bytte for jentene. Hvis ei jente feier over 200 menn, er hun hore og ludder og lett på tråden i venninnenes øyne, og et lettlurt nek av et bytte for guttene. Bålbrenning i mental forstand, for det er et forferdelig urettferdig rykte å få på nakken i et såkalt likestilt samfunn som vi er. Så langt har vi altså kommet. Veien til full seksuell likestilling er lang, og kirken kommer ikke til å hjelpe oss å gå den veien.
Det er inderlig merkelig at kirken ikke gjør mer for å bedre vårt erotiske syn, når en tenker på hvor viktig erotikken er i samfunnet. Alle har seksualdrift. Prestene også. Hva du gjør med den, det er din sak. Jeg tror. Jeg gjør mye det, når jeg er i det erotiske, irritable hjørnet, men jeg tror altså at mye av grunnen til at moralistene irriterer seg og blir så forarget over enkeltes utsvevende sexliv, er på grunn av misunnelse. De ser et sexliv og en nytelse som eksisterer i deres hemmelige fantasier, og som de selv aldri kommer til å få. Det blir det samme fenomenet som de for lenge siden omtalte "gammelkjerringene på Toten," de som klaget hvis de så nakne kropper på tv-skjermen, men glemte at de hadde en av-knapp. Hvorfor er det slik at noen mennesker absolutt må bry seg isteden for å lukke øynene og tenke at det ikke er deres sak? Ingen plager dem, annet enn deres egen forkvaklede moral! Om kirken kunne gjort det, de også, og konsentrert seg om at "Du skal ikke drepe," så hadde de gjort en adskillig bedre jobb enn politikerne. De må være lov til å være kåt, for faen! Men det må ikke være lov å skade andre. Hvis alle pornoforkjemperne hadde konsentrert seg om det ene, viktige budet, du verden så fin verden kunne blitt. Og i samme åndedrag som jeg nevner det budet, så vil jeg ha en liten omskriving: "Du skal ikke drepe eller misbruke, og ikke utnytte barn og dyr eller utøve ufrivillig vold." Jeg tror ikke at Gud var helt bevisst da Han leverte de lovene til Moses, jeg. Hvis Han hadde vært det, så hadde Han klart å se hvordan menneskene ville feiltolke lovene Hans og hvordan prestene og kirken ville utnytte Hans navn. For ikke å snakke om alle synderne som misbruker navnet Hans hver dag. Og gjør det fremdeles.
Vi skulle hatt en ny Olav den Hellige. En med blinkende sverd i hånd, ildfull sjel og en fanatisk tro på sin sak. Og saken skulle selvfølgelig vært å erotisere Norge.
"Liker du erotikk og kåthet?"
"Nei, Olav. Jeg vil til Himmelen når jeg dør."
"Og dit kommer du fortere enn du tror, din dobbeltmoralist."
Tjopp. Rullrullrull…
Da skulle jeg jaggu trukket sverdet selv. Man sier jo at pennens makt er større enn sverdet, og jeg prøver å erotisere Norge. Jeg forsøker alt jeg kan, med både historier i blader og her og der, og med min egen serie Demonblod. Jeg strever for å få forandret det erotiske synet og få politikerne til å forstå, og gjøre jobben sin bedre enn de gjør nå. Men en kan ikke hugge huet av folk med penn. En kan skrive at en gjør det, men risikerer isteden å bli saksøkt for mordtrusler.
Det var i alle fall en viktig ting Olav den Hellige glemte: Hvis Gud ikke mente at vi skulle nyte erotikk og sex, og dyrke begjæret, hvorfor i Helheimen ga Han oss den evnen å bli kåte, da? Mente kirken at vi skulle fortrenge begjæret, fordi det var nettopp det som gjorde vikingene så sterke? Bli stikk motsatt av det vi pleide å være, før Olav den Hellige svingte sverdet og utryddet alle de lykkelige, kåte hedningene? Det var jaggu litt av en arv han ga oss. Det blir som å være kokk og kjempe for retten til å lage god mat. Men de knekker oss ikke så lett. Jeg vil i hvert fall fortsette å tøye grensene med penna mi, og erte opp moralistene med min kåthet og mine hete fantasier.
Heia Odin, Tor og Frøya. Hvorfor være teit når man er lykkelig som hedning? I vikingetiden var seksualitet helt naturlig. Like naturlig som det er for unger som oppdager kroppen og seg selv. Men om seksualitet den gang var naturlig og nåtidens foreldrene forsøker å la barna få et naturlig forhold til sex, hvor kommer da skammen fra? Er den nedarvet fra Olav den Helliges forskrudde ide? Følg med, følg med.
Berit H. Hagen
