Her jeg bor er det ikke samme mørketida som oppe i nord. Jeg tror ikke jeg hadde orket å bo så langt nord at jeg ikke kunne se sola når jeg trenger det som mest.
Men likevel merkes det at dagene er korte og natta er lang. Sola, som for ei uke siden rullet over åstoppen som ruver over en av stiene jeg liker å ri, har nå funnet det for godt å dukke ned bak åstoppen en liten stund i ett-tia. Den dukker opp igjen en liten stund før den går ned for godt. Snart snur sola, men det hjelper så lite akkurat nå, liksom. Kulda kryper inn i margen, mørket likedan. Selv om stjernene er vakre og månen nydelig der den henger full og måpende på himmelen, så varmer det liksom så lite.
Lite hjelper det også at mesteparten av snøen her i bygda, er rimfrost som bare har pakket på seg. Rim oppå rim oppå rim… det blir en slags snø utav det, foruten de 5 cm som kom sist helg. Snømåking har ikke vært hovedgeskjeftigelsen, i forhold til vedbæring… for gradestokken viser ti speik om natta, stort sett, foruten den natta det snødde. Og det er nå jeg skulle ønske at vi hadde peis.
Det er klart at det går greit foran en liten vedovn med vindu også! Skal ikke være vanskelig, jeg. Ikke vil jeg ligge og elske på døde dyr heller, så hvis vi får ånden over oss bretter jeg ut mitt falske isbjørnskinn (et varmeteppe som egentlig skal varme min frosne kropp i senga) foran vedovnen, og så lar jeg både synet og lyden av flammer, samt gubben, varme meg. Et glass vin eller en teknært er heller ikke å forakte.
Benytt sjansen! Kulde og mørke kan skape det samme inni oss. Det som gnager på sjela og får oss til å skutte oss i kaldt kveldsmørke, kan snus til noe positivt. Nå er det nemlig kul umulig å elske utendørs uten å fryse enten rumpa eller bjellene av seg! Kulde er ikke særlig hissende. Varme er.
Innvendig varme er minst like viktig. Alkohol skaper en slags varme, men utendørs skal man være forsiktig med å varme seg for mye på sånt hvis man skal være lenge ute. Alkoholen som forbrennes, stjeler i steden varme fra kroppen og det er jo ikke meningen! Men foran peisen, på det falske isbjørnskinnet, da er det greit med en knært. Teknært er godt, det. Jeg bruker opp juleakevitten i krydderte med honning i, og en liten dæsj akevitt. Deilig! Blir så god og varm i kroppen av det. Eller varm sjokolade eller kakao med en liten klunk konjakk, det går også an. Eller rett og slett et glass med temperert rødvin!
Jeg syns dere skal ta dere en kveld, jeg, og fyre skikkelig i peisen eller i vedovnen. Legge et falskt isbjørnskinn eller et mykt teppe, dyner eller puter eller hva dere har, foran ildstedet. Kle av dere etterhvert som varmen kryper inn både utenfra og innenfra. Og hva er vel da mer naturlig enn at alt dette leder til deilig kos og sex foran åpen flamme (eventuelt vedovn med vindu)?
La det bli en erotisk piknik i egen stue, da vel! Fyll en kurv med godsaker. Smøreoster, frukt og kjeks. Vin. Likør. Levende lys over alt i stua (med omhu, tenk på brannfaren). Dempet musikk, ja hvorfor ikke julemusikk i adventstia? Julestemning er en god stemning, så vidt jeg vet. Får liksom en sånn deilig trang til å være snill med andre. Og det er nettopp det man skal være i mørketia. Være snill med hverandre. For da blir ikke mørketia fullt så lang. Det blir lettere å leve med at sola forsvinner så alt for snart bak åsen. Lettere å takle kulda og mørket uten å la disse fortære sjela. Den reneste vitamininnsprøytning. Drit i tranen! Elsk foran ovnen. Det er noen som har skjønt det, for det er ikke for ingenting at de fleste ungene blir født 9 måneder etter mørketia.
Mørketia er over oss. Benytt sjansen!
