Mange har drømt om det. Flere har gjort det. Og noen har blitt oppdaget.
Hvorfor er det egentlig så mange som fantaserer om å elske på et offentlig sted? Er det dette forbudte som lokker? Det å være tøff nok til å gjøre noe de færreste våger? Eller er det en tenning i seg selv, det å være i faresonen for å bli oppdaget?
Se for deg et par. Veletablert, kåte på hverandre, lysten på noe nytt og spennende. De tar med seg bilen ut på tur og finner en busslomme på en avsides vei. Sent på kveld, ingen som kommer forbi. Foruten den politibilen som tilfeldigvis tok den veien akkurat denne kvelden da. Paret er i full gang der inne, vinduene har for lengst dogget ned og fjæringen på bilen virker som den skal. En pekefingerknok på vindusruta er nok til å få paret til å stivne midt i sin spennende elskovsseanse og når de ruller ned vinduet, er det en bot de får i premie. Bot for å ha bedrevet utuktig omgang på offentlig sted (øh, er det ikke det det heter, da?) Man skulle tro at bilen er et privat område, og særlig når vinduene er dogget ned så det ikke nytter å se inn. Men slik er det altså ikke. Du kan jo til og med få bot for å gå kliss naken i din egen stue og bli sett på av naboen, som forarget ringer politiet isteden for å trekke for gardinene og la deg gå naken i ditt private rede.
Mange føler seg friere når de drar til sydlandske strøk. Der kjenner de ingen, risikerer ikke å støte på naboen rundt neste hjørne, og varmen og sola gjør at en blir friere i både tanke og kropp. Det er mange som har gjort det på stranda. Om det er å anbefale, det vet jeg sannelig ikke. Med kropper innsmurt med solkrem og svette blandet med sand, kan det bli et ganske minnerikt nummer. Dessuten, blir du oppdaget bak sanddyna, så kjenner du ikke vedkommende, og du kommer sikkert ikke til å se dem igjen – noensinne!
Trønderne som bor i Trondheim er heldig. Vi har vår egen lille oase som heter Munkholmen. Det er mange som har funnet seg en bortgjemt krok der ute, og hatt en intim kosestund uten at de visste at de ble oppdaget. Gubben og jeg, vi visste det fordi vi gjenkjente den tyske turisten som kikket fram fra buskene. Vi kjørte båten utover sammen med det busslasset. Hva som ikke var fullt så pirrende var at vi delte båten med det samme busslasset tilbake – og da hadde den tyske turisten sørget for å fortelle hva han hadde vært vitne til. Nå er det bare et morsomt minne, men da det sto på bakom buskene var det slett ikke fullt så moro å bli oppdaget i vår hemmelige hyrdestund. Særlig båtturen hjem igjen… Men de tyske turistene, de syntes det var helt topp!
Jeg er en av dem, jeg. Som syns det er spennende å gjøre det på et sted vi står i fare for å bli oppdaget, men som kjenner hele spenninga renne vekk hvis vi virkelig blir oppdaget. Da forsvinner det erotiske momentet for meg. Hele spenninga og opphisselsen ligger nemlig i den lille frykten for å bli oppdaget. Det å gjøre noe forbudt, noe hemmelig. Å elske bak en busk midt i byen mens mange går forbi et stykke unna, uten at noen aner hva som foregår i busken… Bare tanken er nok til å trekke på smilebåndet. Og så det, da, å fortelle det etterpå: "Vi har gjort det, vi. Der!" "Jøss, åssen turte dere det?" Det er greit å vekke oppsikt, så lenge det er på det rette stedet…
Andre syns det er kjempespennende å bli oppdaget, å se sjokkerte ansikter trekke seg tilbake en liten stund, før nysgjerrigheten og begjæret tar overhånd og kikkeren i vedkommende vinner. Det bor en kikker i de fleste av oss. Om en blir forarget av å oppdage et par midt i het elskov i kroken på diskoteket, så springer det likevel en spenningsbombe i magen hos de fleste. Hever ikke du øyenbrynene når du står i en etasje over og ser ned hos naboen, eller i leilighetene ovenfor hotellrommet ditt? Kanskje får du et glimt av en naken kropp eller to, antydninger, eller kanskje hele forestillingen? Er det ikke spennende, kanskje?
Vi mennesker har egentlig et meget komplisert sexliv! Det finnes ikke et eneste vesen i dyreriket (foruten oss) som tenker særlig over om noen ser dem eller ikke. Hele verden er deres offentlige sted – og elskovsrede. Midt i flokken driver gnuene og parrer seg. Ulveflokken omringer alfahannen og alfahunnen, selv bikkjene gjør det på gressplena vår. Men vi mennesker, vi har ikke lov til å gjøre det i flokken vi, på offentlig sted. Kan jo forstå det også, for hvordan skulle det blitt om vi skulle gjort det over alt, uten sjenanse og uten bøter? Plutselig, midt i gangfeltet får et par ånden over seg og gyver løs på hverandre mens biler og busser må stoppe… Noe privatliv er dog greit å ha, såpass har vi fjernet oss fra dyrene. Men av og til, bare sånn av og til, vet du, da er det litt spennende å gjøre det andre steder enn i ektesenga, steder som er forbudt. Regler er til for å brytes, ikke sant? Vi lever med en innebygget trang til det der med å bryte loven. Hvorfor ellers begynner unger å banne? Fordi de har ikke lov av mor og far. Tenåringer begynner å røyke, det er jo forbudt! Og i følge Norske Lover får du bot for å elske (gjøre noe utuktig noe) på offentlig sted, fordi du altså er til forargelse for andre. Ergo desto større grunn til å gjøre det, fordi politikerne sier at det ikke er lov?
De fleste fantaserer bare om det, men gjør det aldri. Man får ikke bot i tankene. Hvis en fantaserer om å elske halvnakne og hemningsløse i en gjennomsiktig heis (er det ikke på Oslo Plaza det er en sånn heis? Det er i alle fall det på utsiden av Rica Hell Hotell ved flyplassen i Trondheim), så kan dette være mye mer opphissende enn å virkelig gjøre det. I fantasien blir alle som ser på, kåte og får lyst til å gjøre det selv. I virkeligheten får du mange forargede blikk, selv om flere nok ville blitt opphisset av å se på og hatt lyst til å være like modig – eller nesten like modig.
Det kan være like spennende å gjøre det på "sikre" offentlige steder også. Innelåst på et offentlig toalett, for eksempel. Ikke en kjeft som ser dere, men dere vet at dere er omringet av folk som ikke aner hva dere gjør. Jævlig spennende, kan det være! Man trenger ikke alltid det lille faremomentet for å bli oppdaget. Å elske i naturen er sjarmerende nok, allfarvei fra offentlige steder og politimenn med bøter… men myggen og knotten og kleggen setter også stor pris på den slags utendørsaktivitet (jeg snakker av erfaring…). Mørke kroker på diskotek er det alltid spennende å gjemme seg i. Truseløs med vidt skjørt en varm sommerdag, han på rygg i gresset med snoppen ute og hun skrevende over… ikke en kjeft som kan se hva som skjer, med mindre fristelsen for å bevege seg tar overhånd, da. Dessuten trenger man ikke å løpe lina ut, vel? Å fingre på hverandre i kinomørket, det er et fint forspill i full offentlighet. Kanskje de ved siden av dere ser hva som skjer og blir kåte selv? Første reaksjon vil nok være å ikke tro sine egne øyne, før en er nødt til å ta en nytt blikk og få bekreftet den mistanken en hadde.
Jeg syns det er bra at det er et forbud mot å elske offentlig. Hadde det vært lov, så hadde mye av spenninga ved å gjøre det, forsvunnet. En annen ting er at erotiske klubber er et flott sted å bli vant til å bli beglodd, hvis det er der tenninga ligger. Og hvis du blir kåt av å bare se på, så er dette et fint alternativ. Det eneste problemet som dukker opp på et så åpent sted, må vel være det at selve spenninga med å bli oppdaget, den forsvinner. Det er jo ikke farlig å bli oppdaget på en erotisk klubb, for der er det forventet at du gjør sånt, forventet at du elsker der du selv finner det for godt, og forventet at du kikker.
Det er vel ingen konklusjon å dra ut fra mine svevende tanker denne gangen. Derimot syns jeg synd på kikkerne. Det bor jo en i oss alle, sies det. Og hvis man er kikker og ikke finner den samme spenningen på en erotisk klubb, hva gjør man da? Annonserer? Finner et par som liker å bli kikka på? Det vil uansett ikke være det samme, for det hemmelige aspektet har forsvunnet. Finner man da en nudiststrand og kjøper kjempestor kikkert? Og hva med nudistene som risikerer å bli kikka på? Kler de av seg fordi de vil bli kikka på? Og hva med de kikkerne som ikke har nudiststrender i nærheten?
Kikking og nudisme, går det hånd i hånd? Finnes det ene for å dekke det andres behov? Eller trør jeg folk på tærne i begge leire nå? Det finnes i alle fall dem som er begge deler. Som både liker å kikke og liker å bli sett på. Og det fortjener noen tanker i neste hjørne!
