At utroskap er faenskap er vel ingen nyhet, men at noen virkelig mener det i år 2001, det er kanskje sjokkerende for noen? Men da må du være klar over at undertegnede følte seg utro til og med når hun fantaserte om andre menn! Han fikk meg fort på andre tanker, gubben, ellers kunne jeg ikke klart å skrive så innmari mye om sex som jeg gjør. Hmf, jeg ville ikke være utro i tankene engang, og så vimser det folk rundt meg til daglig og syns det er helt greit å være utro på ordentlig!
Jeg tror det var et program med Rolv Wesenlund. I starten av hvert program hadde de et spørsmål til publikum, og så skulle publikum holde plakater (bordtennisrackerter) opp til avstemning. Rødt var nei og grønt var ja. En gang jeg tilfeldigvis så børjan på dette programmet, var spørsmålet om folk syntes det var greit å være utro. Jeg ble sittende med hakaslepp da det var minst 50 % som syntes det var greit. Er det virkelig trenden i dagens samfunn i Norge? Annenhvert menneske jeg møter på gata syns det er greit å gå bak ryggen på den de elsker?
Av og til har jeg på følelsen at jeg og gubben er de eneste i vennekretsen som "holder ut" med hverandre. Enten er folk utro uten at partneren vet noe om det, eller så blir det oppdaget og de skiller lag. Joa, noen skiller lag uten å bedra hverandre først, men likevel… det skremmer meg å se at det der med tosomhet og monogami ikke teller mer enn det gjør.
Har skrevet det før, og jeg gjør det igjen. Det må gå an å snakke sammen og gjøre det sammen. Har man trekant og begge er enige, så er det ikke utroskap men en spennende opplevelse sammen. Eller et annet par. Bruk dem som sexleketøy, for det er jo dere to som er glade i hverandre. Men de fleste tilfeller av utroskap skjer visst på impuls. Bortreist på seminar og treffer et kvinnfolk/en fyr som du garantert aldri treffer igjen, og partneren garantert aldri kommer til å få vite om – med mindre du forteller hva som har skjedd…
I mennenes tilfelle er du visst mer mannfolk om du nedlegger byttet. I kvinnenes tilfelle er du visst ikke noe annet enn ei utro merr om det skjer. Forskjellen ligger i hingst- og hoppe-syndromet, men er ingen unnskyldning i mine øyne. Man skal ha baller nok (!) til å holde seg i skinnet, skal man. Tenke med det øverste huet og ikke med pikken eller det man har mellom beina. Er det spenninga du liker, begynn heller med strikkhopp eller bilcross, for da bedrar du ikke partneren.
I de tilfellene der det påstås at paret har et åpent forhold, lyder det ofte slik: "Vi har et åpent forhold, så lenge den andre ikke vet hva partneren gjør…" Man skal være meget spesiell psykisk om man takler å leve i et slikt forhold. For hva er vel vitsen i å knulle i hytt og pine, og bo sammen med en partner som man sjelden har sex med? Toskete, spør du meg.
Det blir ofte oppdaget uten at man forteller det selv. Tenk deg å være den partneren som skjønner at man er betratt! Hvor lenge har det foregått? Men hvem? Hvor mange? Og hvorfor? Er ikke jeg bra nok? Jeg skal fortelle dere hva som ville skjedd om jeg hadde hatt meg en på si': Jeg hadde blitt enslig. Samma hvis gubben hadde duppa'n i fremmed: Jeg hadde kasta'n ut. At vi har trekant med en annen fyr, det gjør ham ingenting, for vi opplever det sammen og det er jævlig spennende for oss begge å gjøre det! Og siden jeg er den sjalu av oss, så blir det firkant med annet par og da er vi sammen om det. Ingen går bak ryggen på noen. Ingen blir såret eller narret eller bedratt. For hva er vel vitsen i å se hverandre i øynene og love "til døden skiller oss ad," hvis man skal bedra partneren ved å knulle en annen?
"Moralpreik" vil vel noen kalle det, som føler seg truffet. Det driter jeg i. Jeg har kanskje ikke verdens beste moral. Jeg mener at barnemordere selv burde dø på en langsom og pinefull måte, at dyreplagere skulle fått samme behandling som de gir dyrene og at pedofile skulle fått klemt balla i en sånn maskin som vi damer må klemme puppen i på mammografi. Jeg har skrevet grisete historier i ti år og tvert jeg ser en veps i vinduet mitt, dreper jeg faenskapet fordi jeg hater dem. Jeg ble stukket da jeg var lita pie og humlene får være i fred, for de ser bare dopa ut. Å brenne hjemme er greit, og særlig å drikke det (med måte). Og å jobbe svart ser jeg ikke svart på, så lenge stat og kommune ikke får snusen i det. Men jeg forsøker å la være å såre noen, og hvis jeg er nødt til å gjøre det, da går det innpå meg selv. Sånn sett vet jeg at jeg har bedre moral enn de som er utro.
Man holder det man lover. Selv om det er flere år siden, og selv om det var i kirka. Om man slett ikke er gift, så er ikke det noen unnskyldning, for det finnes usagte løfter når man bor sammen og deler seng. Til og med i de spede tenårene, sin første kjæreste… man holder seg til en! Blir man forelska i en annen, så gjør for faen slutt FØRST, før man kliner med en annen.
"Det skjedde bare en gang, jeg elsker jo kona mi/mannen min og vil ikke at ekteskapet skal ende." Tosk. Har det skjedd en gang og det "gikk bra" uten å bli oppdaget, så kan det lett skje igjen. Og igjen.
Det enkleste er å la være å gjøre det. Å få appetitten ute på seminar, si nei og dra hjem og knulle partneren vettløs. Og ta vare på kjærligheten. Respekter hverandre. Tør å prøve noe nytt. Slå på lyset når dere elsker, for eksempel… eller ta en kopp kaffe.
I neste hjørne tar vi en kopp kaffe. Og liker du ikke kaffe, kan vi jo prøve med te!
Berit H. Hagen
