I Adresseavisen med hovedsete i Trondheim sto det i høst et innlegg om en historisk oppussing. Tenk, jeg har gått i alle de år og vimset i byen, forbi denne omtalte bygningen og ikke sett hva som var der oppe på veggen. Men nå er altså bygningen pusset opp og nå kan vi se de to damene som over oss står.
Det er figurene av musene Erato og Uranio, og de beskuer trøndere fra Aspaas-gården, eller Dronningens gate 28 i Midtbyen i Trondheim. Sånn som bygningen ser ut nå, slik så den også ut i 1881, og med tanke på de to musene i den tia var det jo friskt nok å ha de to der oppe på veggen. I alle fall den ene. Den uskyldigste, det er Uranio som vokter over astronomi og astrologi. Men Erato… Man hører en klang av erotikk i navnet, og hun, skjønner du, hun er musen som symboliserer erotisk poesi.
En muse er ikke det samme som en mus, heller ikke om man tenker i ikke-zoologiske retninger, men i erotiske baner. Mus. Omskrivning av kvinnelig kjønnsdel som de fleste menn er veldig opptatt av. Nei, en muse er visstnok det samme som en inspirasjon, noe som diktere og forfattere og malere og… rett ut sagt kunstnere var avhengige av. Men jeg visste ikke at det fantes en erotisk muse før jeg fant dette i Adresseavisen. Og Erato, hun står altså og vokter over trøndere i håp om å gi dem en liten inspirasjon til å dikte erotisk. Kanskje det er derfor jeg har blitt som jeg ble?
Denne erotiske opplysningen fikk meg til å leke litt med tanken på flere opp-pussinger, eller rettere sagt nyskapninger. Tenk om vi kunne plassere flere slike muser og figurer rundt oss? Eros, den fleskete gutten med pila si, han kunne stå på enkelte hushjørner, klar med pila og skyte i vilden sky på forbipasserende. Vi kunne trenge å forelske oss litt oftere. Tenk så deilig for ektepar å bli nyforelskede igjen!
Vi har da flere bajaser i det erotiske nettverket av guder og helligdommer. I vår egen norrøne mytologi, der har vi Frøya. Hun var kjærlighetsgudinnen og broren het Frøy, bøndenes yndling som de ofret til for å få god grøde og avling og fine dyr og alt sånt. Men Frøya, hun hadde med kjærlighet og erotikk å gjøre. De gamle, norrøne gudene var mer erotisk anlagte i kjærlighetslivet sitt enn den religionen som tok over da Olav den Hellige kom, men ham har vi hetset før så vi skal la det være for denne gang. Men Frøy, hun kunne blitt plassert oppe på en og annen vegg for å våke over oss nordboere, gi oss håp om kjærlighet og varme stunder, gjøre oss litt lettere til sinns og lødigere i tanken.
Grekerne hadde Afrodite. Hun var deres kjærlighets gudinne, og romerne hadde også et kobbel av guder og gudinner, alt til sitt – blant annet sin kjærlighetsgudinne som jeg (skam å si) ikke husker navnet på… eller vent nå litt, var det ikke Venus, det da? Du vet, hun uten armene. Okkesom, indianerne hadde – og har – sine guder for det meste… de fleste gamle religioner hadde sine kjærlighetsguder eller –gudinner, og de fleste ”nymotens” religioner har det også. Men ikke kristendommen, for der er erotikk og kjærlighet visstnok stygt – fra presteskapets synspunkt, i alle fall. Setter du deg ned og leser bibelen, så kommer du til å se at det ikke er tilfelle. Dessuten tror jeg at veldig mye har falt vekk i oversettelser, og hvis man skal ha med seg det egentlige budskapet, så må man lære seg hebraisk og lese bibelen på originalspråket. Oversetting har også litt å gjøre med oppfattelsesevnen til den som oversetter, og vedkommendes måte å uttrykke seg på.
Men så var det overskriften vår, da – en ny religion. Noen mener at en gud blir virkelig om folk tror på ham. Hvis mange nok begynner å dyrke Erato, så begynner hun på et vis å eksistere og få kraft nok til å bli virkelig. Tenk om vi kunne samle dette kobbelet med erotiske og kjærlige guder og gudinner, skape vår egen, erotiske religion og dyrke den? Skrive de erotiske ti bud, hvor det ikke var lov å slå eller drepe hedninger, men snarere tvert imot? Så gøy å være misjonær og omvende folk, da gitt! Og så bare være snille med hverandre uten å skamme oss over det. Dyrke lyst og nytelse uten at det ble sett på som umoralsk eller stygt. For hvis vi var mange nok, så ville denne nye religionen fungere, den. Ikke med hjernevasking og sånt tøys, ikke sånt sekt-dusteri med blår i øynene og en stor guru som forsøker å tjene penger på sine hjernevaskede disipler, men en ærlig religion av lyst – og med ærlig mener jeg naturlig, sunn erotikk uten å utnytte noen eller noe. Ikkeno’ hellig tilbedelse og blokkerte tanker, prester som higer etter makt og predikanter som tørster etter dommedag… Men med husvegger fulle av figurer som våker over oss og inspirerer oss til å muse… Veggene på Nidarosdomen er jo fulle av figurer, men jeg tror neppe at det finnes noe der som er til fordel for erotikk og lyst. I kristendommen blir jo kåthet og lyst fordømt og tilskrevet djevelen, men det er jo så enkelt å gi djevelen skylda når man mister kontrollen over seg selv…
Så hva er det jeg vil ha? En ny hippietid? Neeei, ikke en ny runde med blomsterbarn og dop og knulling bak hver busk eller orgier i parken. Men heller mer det å dyrke hverandre i en tid hvor teknikken og industrialiseringen og arbeidslivet og spørrespalter om seksualproblemer er i ferd med å ta knekken på lysta vår. Jeg ble nettopp spurt av VG om gode råd ang. det å bevare lysten og erotikken i julestria. Egentlig er jeg ikke den rette å spørre, for jeg koser meg i juleforberedelsene og jeg lar ikke stresset ta meg. Kjøpesentrene og pengesugerne får meg ikke til å bite på den der.
Kanskje det er min muse? Å ikke la stresset ta meg? Nei, la heller gubben gjøre det…
He heeee. Godt nyttår!