Kurbad har siden det første åpnet i Norge i 1835, hatt ord på seg for å kunne behandle og kurere de med hysteri.
De som endte her, var nok både de heldig og de bemidlede.
Det vi kan si, er at behandlingen der nok var nærmere den behandlingen man kjenner fra fks. USA.
Kurbadene til bød hvilekurer, badekurer og massasje.
I prospektet til Modum bad, sto hysteri fremhevet som en lidelsene et opphold kunne ha en positiv effekt på.
I prospektet for Modum kurbad kom det allerede i 1857 frem at de tilbød: ”Stål, furunål og gjørmebad, varmebehandling kombinert med pisking med grønt bjørkeløv”…. ”elting og frottering av underlivet og enkelte muskelpartier.”
Kurbad var ledet av helsepersonell med en egen ”badelege” som leder for klinikken.
Badelegen hadde medisinsk kompetanse og ansvarlig for utformingen av de forskjellige kurene pasientene gikk igjennom.
Med elting antas det at det menes massasje og da er vi brått over på langt mer kjent territorium.
Det var jo akkurat for å forenkle denne behandlingen vibratoren ble funnet opp.
Dessverre har det vist seg særdeles vanskelig å finne noe videre informasjon om dette temaet og hvordan kurbadene behandlet pasientene nærmere 1900 og senere, i vibratorens tidsalder.
Kurbad er i dag synonymt med det vi omtaler som medisinske SPA anlegg…
Kurbad kunne vise til en langt høyere grad av helbredelse av pasientene enn fks. Asylet Gaustad.
Dette henger naturligvis sammen med at de enkleste pasientene endte med kurbad, de tyngste innenfor murene.
Men også om man tar høyde for denne differensieringen av pasienter, kan det syntes som om behandlingen på kurbadene var langt mer effektiv enn den strenge behandlingen og tunge medisineringen pasientene ble utsatt for på asylene.
På institusjoner ble også bad brukt, 8 timers varme langbad for å berolige pasientene var en mulighet, sjokk bad i isvann og kokhete dusjer var andre.
Men på kurbadene var bad og velvære det essensielle.
På asylene ble disse måtene å behandle på, kombinert med fks. Tung medisinering og annen terapi.
I forhold til kurbad, var ofte behandlingen på institusjoner altså langt hardere og laget for å ha en mer disiplinerende effekt.
Dersom dere bestemmer dere for å ta skrittet helt ut og treffe noen, eventuelt besøke en klubb, vil dere på et eller annet tidspunkt komme i en situasjon hvor dere treffer mennesker som åpenbart er interesert i dere, men som dere ikke er interessert i.
Det betyr naturligvis at man sier nei, men hvordan gjøre det på en måte som ikke virker uhøflig?
Jeg hører noen av dere som leser dette lure på hvorfor det er så farlig å være uhøflig, det er to grunner til det.
Grunn 1 er at kutymen i miljøet er at man er hyggelig, også mot de man ikke ønsker å ha sex med.
Noen ganger er ikke ting slik de ser ut til med første blikk og selv om de ikke er potensielle sexpartnere, øker muligheten betydelig for å treffe noen man føler man klaffer med, dersom man konsekvent fremstår som hyggelig og sympatisk.
Grunn 2 er at swingersmiljøet er relativt lite, spesielt i Norge.
Alle kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen og muligheten for at dere skal treffe de menneskene igjen på en annen fest eller i en annen erotisk sammenheng er så absolutt tilstede.
Da vil dere neppe være kjent som de som ikke er spesielt hyggelige?
Så da er vi enige om at det er en god ide å være høflige.
En ting man ganske fort lærer, er at mennesker i dette miljøet er raske til å plukke opp signaler, noen vil kanskje si FOR raske.
Av egen erfaring kan vi si at vi har opplevd at mennesker har avskrevet oss, siden de følte vi sendte signaler om at vi ikke ønsket ytterligere kontakt…
Så enkle signaler holder normalt.
Man kan fks. Spørre partneren, ”skal vi gå å sette oss der borte?” eller ”skal vi setet oss ved baren” eller ”skal vi ta en dans”
Det er naturligvis meningsløst for alle å bruke flere timer på å sitte å snakke med noen man uansett ikke har noen interesse av å ha sex med, det sender bare feil signaler.
Det er bortkastet tid både for dere og de dere snakker med.
Dersom man er på et sted hvor fysisk berøring er en naturlig del av settingen, boblebad eller badstue, så holder det normalt lenge å bare flytte seg litt unna dersom noen legger en hånd fks. På låret ditt, eventuelt, flytte hånden diskré.
Dersom det ikke holder, så er det på sin plass med et lavt ”ellers takk”
Dersom DET heller ikke virker, så er det på tide å se bort fra punkt 1, om høflighet.
Husk at seriøse swingers alltid begynner fysisk kontakt med berøring på et ufarlig sted, nettopp for å gi deg en mulighet til å signalisere om det er greit eller ikke.
Det samme bør du/dere gjøre, begynn forsiktig og følg med på reaksjoner og kroppsspråk.
På denne måten er det enkelt både å ta initativ og avvise uten at noen skal føle seg fornærmet.
Det er helt akseptert å avvise uten at man behøver å gi noen grunn.
Alle som har ferdes i swingersmiljøet en stund har opplevd å bli avvist noen ganger.
Det å spørre om hvorfor man blir avvist er direkte uhøflig og et klart tegn på at vedkommende som spør ikke er så veldig opptatt av hvordan han/hun oppfører seg.
Da kan man ganske enkelt svare: ”Det at du i det hele tatt spør om hvorfor, er grunn nok”
Helt til slutt:
De fleste som besøker en klubb for første gang blir positivt overasket over hvor godt de blir tatt i mot og hvor enkelt det er å forholde seg til andre gjester.
