Jeg hadde flyttet hjem til moren min for en periode, hun var syk, jeg ville være hos henne, hjelpe henne. Hadde vært der i to uker nå, det var trist og slitsomt, men for å være ærlig var det også kjedelig. Jeg hadde jo også mitt eget liv å tenke på, min egen jobb, mine egne behov. Jeg begynte å bli skikkelig rastløs, det var ingenting å finne på i den lille bygda, ingen venninner å besøke, alle hadde flyttet til byen, som meg selv. Når moren min sov eller var for sliten til å prate satt jeg stort sett på det provisoriske hjemmekontoret mitt, jobbet, surfet på nett. Prøvde å motstå trangen til å skrive til Mads, i tillegg til å være her for moren min hadde jeg tenkt at en lang periode borte fra hverandre var akkurat det forholdet trengte etter noen skrantende måneder. Og da var det ikke om å gjøre å ha mest mulig kontakt. Nå var det kveld og jeg var rastløs. Jeg trengte litt luft, en kjøretur, litt tid helt for meg selv, forsikret meg om at mamma sov, ordnet meg kjapt på badet, fant frem klær jeg følte meg levende i og dro ut i høstmørket.
Jeg rygget ut av oppkjørselen, akselererte bortover grusveien, kjørte fort til å være meg, det var som om jeg ble drevet av energi som hadde demmet seg opp over to uker og trengte forløsning. Stoppet på Jokerbutikken i bygda, kjøpte meg en cola, mest bare for å se noen ansikter, selv den obligatoriske interaksjonen med gutten i kassa var forfriskende, et nytt ansikt, en ny stemme. Jeg kjørte videre gjennom bygda, forbi den nedlagte skolen. Ved togstasjonen så jeg tre biler med motoren på, høy musikk, gutter som satt med rutene nede og pratet. Rånere? Jeg tenkte at det var i hvert fall noe. Litt liv. Svingte inn på den lille parkeringsplassen, stoppet bilen i den andre enden, gikk ut. Ble stående utenfor bilen, drakk cola, lot som om jeg så på mobilen, som om jeg ventet på noen eller sjekket togtidene eller kartet, at jeg hadde en naturlig grunn til å stoppe. Merket at noen av guttene så på meg, praten ble lavere, færre stemmer som snakket om kapp. Jeg la spesielt merke til føreren i bilen som stod nærmest meg, blikket hans viket ikke, mørke øyne under en brun caps, halvlangt, mørkt hår, en solbrun, muskuløs arm som hvilte halvveis ut av vinduet. Han så voksen ut i forhold til de andre, større av vekst, kraftig tredagersskjegg. Han var sikkert bare voksen for alderen, de andre kunne ikke være mer enn 18-19, jeg husket noen modne gutter fra da jeg var på den alderen selv, det er lett å la seg lure. Men faen heller, han var deilig. Jeg møtte blikket hans, motstod trangen til å se vekk, smilte lurt, nøt kriblingen i magen, tror jeg stod sånn og så på han i 10-15 sekunder før jeg smilte enda litt større og satte meg i bilen.
Jeg startet opp bilen og kjørte rolig ut av parkeringsplassen, for moro skyld kjørte jeg unaturlig nærme de tre bilene, møtte blikket hans igjen, holdt det i det jeg passerte bilen hans før jeg svingte ut på hovedveien. Jeg pustet raskt. Endelig litt liv. Første gang på to uker at jeg følte at jeg levde. Det var ikke mye som skulle til. I speilene så jeg dører som åpnet seg, gutter som skiftet mellom biler, dører som lukket seg og én bil som begynte å kjøre i samme retning som meg. Etter noen hundre meter var den rett bak meg. Jeg ble nervøs. Hadde jeg gjort noe dumt? Jeg så i speilet, prøvde å få oversikt over situasjonen. Fortsatt bare den ene bilen, så bare lysene i mørket. Hjertet mitt hamret, jeg visste ikke om jeg burde være redd, om jeg burde prøve å komme meg unna, akselerere, vise at jeg ikke hadde tenkt til å stoppe. Men jeg var for nysgjerrig, for spent, for utforskende. Måtte finne ut av hva de ville, kjørte bare rolig, ventet på deres trekk. Ut av en sving, på vei ut på et langt rettstrekke kom bilen forbi meg i full fart, bremset ned rett foran meg og svingte til siden i en busslomme. Jeg fulgte etter og ble sittende i bilen da førerdøra åpnet på den andre. Han. Jeg rullet ned vinduet, forsøkte å smile lurt da han kom mot meg. Han rakk frem hånda inn gjennom vinduet. «Mathias.» Hånda mi forsvant i hans. «Tomine.» «Tomine? Bydame?» «Nei, er herfra jeg.» «Seriøst?» «Seriøst.» «Bor du her liksom?» «Nei, besøker moren min.» Han ble stille, hadde lagt hånda på taket av bilen min, så rundt seg, møtte blikket mitt igjen. «Hva var det der borte på stasjonen a? Du spiste meg opp med øynene jo.» «Gjorde jeg?» «Ja. Du gjorde det.» «Kanskje jeg gjorde det.» Jeg likte han umiddelbart. Det var noe med blikket hans, måten han pratet på, direkte og uhøytidelig, men samtidig med respekt. Tillitsvekkende, trygg og spennende på samme tid. Jævlig tiltrekkende. «Kanskje jeg synes du er deilig.» Jeg følte meg gal, kunne ikke huske sist jeg hadde flørtet på denne måten. Sannsynligvis da jeg selv var på samme alder som han. «Du er ikke så verst selv. Eller, du er jævlig deilig faktisk.» «Så bra at du synes det da. Er du alene i bilen?» «Ja.» «Skal vi dra et sted? Jeg vil knulle.» De siste ordene bare falt ut av meg, jeg sjokkerte meg selv, var som om jeg ville suge ordene i meg igjen, prøve på nytt, si noe mer classy, men sagt er sagt. Han lo. «Bare følg meg.»
Vi kjørte et lite stykke i samme retning før vi tok av inn på en grusvei, jeg kjente meg igjen, vi var på vei til en av badeplassene langs elva. Vi parkerte ved siden av hverandre, gikk ut av bilen samtidig, gikk bestemt mot hverandre og møttes i et kyss. Han var en god kysser, det første kysset er alltid avslørende, en god kysser vet hva han driver med, jeg ble bare kåtere og kåtere, ville ha han med en gang, orket ikke vente, var helt gal etter pikk, ville ha han inni meg, han var så sinnssykt deilig, luktet så godt, følelsen av den varme huden hans og de markerte musklene mot meg gjorde meg helt ør. Jeg la leppene mot øret hans og visket «knull meg», angret ikke denne gangen, dette var kvelden for å være vulgær. De sterke armene hans løftet meg opp på panseret på bilen hans, jeg sparket av meg skoene og åpnet bukseknappen, han dro buksa og trusa av meg, tok av sin egen. Han stod der i bokser, singlet og caps, jeg naken nedentil, men med skinnjakka på, over en hvit topp. Hendene hans vandret langs med lårene mine, faste, varme, store hender, blikket hans var sultent. «Kle helt av deg og legg deg ned på panseret.» Det tente meg at han kommanderte, jeg gjorde som han sa, nøt blikket hans i det jeg dro toppen over hodet og blottla puppene mine – store, faste og struttende. Han trakk ned bokseren sin og vippet frem den deiligste pikken jeg noen gang hadde sett. Stod foran meg med hendene på hofta og den dirrende harde pikken pekende mer oppover enn fremover. Han kom mot meg, la hendene under rumpa mi og la meg til rette, plasserte pikken mot åpningen og presset seg inn.
Jeg gispet i det han kom inn i meg, han var så utrolig hard, stor, passet perfekt inni meg, jeg kjente varmen spre seg fra underlivet med én gang, skjønte at jeg kom til å komme, at jeg var så fuckings kåt at jeg kom til å komme av bare pikk nesten med én gang. Jeg ga helt slipp, stønnet høyt at han skulle ta meg, nøt følelsen av det kraftige grepet hans i rumpeballene mine mens han støtet hardt inn i meg, tok meg med sakte, bestemte, harde tak. «J-j-jeg kommer!» Jeg kastet armene ut til siden, hadde ingenting å holde meg fast i, orgasmen spredte seg som en intens varme og krampetrekninger, jeg lå med armene rett ut til siden og spente opp kroppen helt ukontrollert, han presset meg ned igjen på panseret og knullet meg i det samme, bestemte tempoet. Jeg hadde absolutt ingen kontroll, den intense orgasmen skylte gjennom kroppen min, jeg kunne ikke huske sist jeg fikk en liknende orgasme, det varte i et halvt minutt, kanskje et helt, jeg må ha skreket, husker ikke, var nesten som om jeg fikk black out. Da jeg kom til meg selv hadde han løftet meg opp, armene mine lå rundt nakken hans, han var fortsatt inni meg, fortsatt knallhard, så meg i øynene. Han flirte, jeg skjønte at han hadde noe på hjertet. «Hva er det?» lo jeg. «Var det ei som var litt kåt eller?» «Ja fy faen, kan ikke huske sist jeg var så kåt. Eller sist jeg kom så kraftig. Fy faen du er deilig.» «Jeg skal ha deg i baksetet. Inn med deg.»
Han satt meg ned, satte seg inn først og signaliserte at jeg skulle sette meg oppå han. Jeg satte meg overskrevs på pikken hans, sank helt ned så han kom så dypt inn i meg som mulig, så han inn i øynene. Jeg følte plutselig på et overveldende behov for nærhet, den ville knullinga på panseret hadde kanskje mettet litt av behovet mitt, men nå ville jeg kjenne han inntil meg. Jeg visket «hold rundt meg» og nøt følelsen av hendene som vandret over ryggen min, det faste grepet når han tok tak og presset meg inntil seg. Tungene våre møttes, jeg beveget hoftene rolig frem og tilbake mens vi kysset vått og grådig. Jeg økte tempoet gradvis, kjente at jeg kom til å komme like kraftig igjen, fortsatte med skrekkblandet fryd over å miste kontrollen igjen, sa «Jeg kommer til å komme», økte tempoet enda litt, registrerte i ørska at han stønnet at han kom, herlige, mørke, mandige stønn mens han støtet imot og pumpet utløsningen sin inn i meg, det varte lenge for han også, orgasmen rev gjennom kroppen min mens jeg tviholdt rundt den muskuløse kroppen hans, som om jeg prøvde å holde meg fast, jeg forsvant litt igjen. Var på gråten da jeg kom til meg selv, det skjer noen ganger etter ukontrollerte orgasmer, jeg fortsatte å holde rundt han, skjule tårene, tvang heller frem en latter. «Herregud, det var det deiligste jeg har opplevd på veldig lenge.» «Noensinne, spør du meg.» Selvfølgelig er det det deiligste du har opplevd noensinne tenkte jeg. Du er jo en liten guttevalp. Jeg lo igjen. «Hva er det?» «Ingenting.»
Vi ble sittende sånn i et kvarter, kanskje lengre, sa ikke mye, kysset litt, han brydde seg tydeligvis ikke om å få sæd i bilen, det fascinerte meg at han ikke ble helt slapp, men heller helt hard igjen ganske fort, merket at jeg også var i ferd med å bli kåt igjen, han var nesten uimotståelig, men jeg tenkte på klokka, på moren min, at nok fikk være nok, nok vulgaritet for én kveld. Tok meg sammen og gikk av han, motsto en plutselig trang til å ta pikken hans i munnen, gikk ut av bilen, kledde på meg, han gjorde det samme, vi møttes i en ny omfavnelse og nye kyss, han var så himla tiltrekkende, jeg kunne ha gitt etter nå også, men greide å dy meg, sa at jeg skulle nok bli noen uker til, utvekslet numre, satte oss i hver vår bil. I krysset ved hovedveien tok jeg motsatt retning av han og kjørte en lang omvei hjem, rolig denne gangen, under fartsgrensen, nøt tiden for meg selv, tilfreds.
