En liten historie… oversatt fr Engelsk.
Om den er sann eller ikke vites ikke, men underholdene er den.
Eva og Bjørnar Nilsen lykkes ikke med å få egne barn og hadde bestemt seg for å benytte seg av en surrogatpappa for å bli en liten familie. På morgenen den dagen surrogatpappaen skulle komme på besøk kysset Bjørnar sin Eva og sa :
"Jeg stikker nå elskling min, han kommer nok når som helst."
En halv time senere kommer en babyfotograf til boligområdet for å forsøke og selge sine tjenester ved å gå fra dør til dør.
"God morgen fru Nilsen, du kjenner meg ikke, men jeg er kommet for å…"
"Åh, du behøver ikke å forklare, og kall meg gjerne Eva", svarer fru Nilsen.
"Jeg har ventet på deg halve formiddagen."
"Virkelig, sier fotografen", "det var vel bra, jeg er jo spesialist på babyer."
"Det var akkurat det jeg og min mann hadde håpet på, kom inn og sitt ned. Hvordan skal vi komme i gang," spør Eva lett rødmende.
"Overlat det problemet til meg" sier babyfotografen, "jeg bruker som oftest å starte med ett par omganger i badekaret, etterpå i sofaen og kanskje ett par på sengen. Iblant kan det være en ide med en omgang på teppe på stuegulvet, der er det lettere å rulle rundt i alle stillinger."
"Badekaret, stuegulvet ? Ikke rart at det gikk dårlig for meg og Bjørnar"
"Tja Eva, ingen kan vel garantere noe perfekt hver gang. Men om vi prøver flere ulike stillinger og jeg tar fra seks eller sju ulike vinkler så er jeg sikker på at de kommer til a bli fornøyd med resultatet."
"Jeg håper at det går ganske fort", sier Fru Nilsen hest.
"En viss tid må man regne med, i mitt yrke må saker og ting ta den tiden det trenger. Jeg skulle kunne skyte noen kjappiser på kanskje fem minutter, men da skulle du kanskje ikke bli så fornøyd med det ferdige resultatet."
"Skulle jeg ikke", svarer Fru Nilsen lett spørrende.
Fotografen åpner kofferten sin og tar fram en mappe med barnebilder.
"Disse her fiksa jeg på taket av en Londonbuss," sier han med et smil.
"Herregud!!" sier fru Nilsen, mens hun begynner å tygge på lommetørklet litt mer intensivt.
"Og disse tvillingene ble virkelig bra selv om moren deres var virkelig vanskelig å jobbe sammen med."
Fotografen ga flere bilder over til fru Nilsen
"Var hun vanskelig?" spør fru Nilsen
"Ja, jeg er redd for det. Jeg ble til slutt nødt til å ta henne med til dyreparken for å få jobben skikkelig gjort. Folk sto i ring rundt oss for å se ordentlig hva vi holdt på med."
"I ring rundt dere?" hvisker fru Nilsen mens øynene hennes bli store av en blanding av skrekk og forventning.
"Akkurat", sa fotografen "og vi holdt på mer enn tre timer også. Mammaen kjeftet og skrek hele tiden, så jeg hadde store vanskeligheter for å konsentrere meg om oppgaven. Mørket kom også, så jeg ble nødt til å jakte på skuddene mine, men til slutt når noen ekorn begynte på grafse på utstyret mitt måtte jeg bare gi opp."
Fru Nilsen lente seg framover.
"Mener du virkelig at de spiste på …utstyret ditt??"
"Ja, hvis du er ferdig nå setter jeg opp stativet slik at vi kommer i gang for alvor."
"Stativ ???" Eva begynner nå å se virkelig urolig ut.
"Ja, jeg må bruke et stativ for å støtte Canon'en min mot. Den er altfor stor til å holde selv, mens jeg gjør meg klar for stuntet"
"Fru Nilsen ? ……Eva ?? ……..Fru Nilsen?? Fru Eva ….oj… besvimte du?!"
