Som alle som har forsøkt å finne seg partnere over Internett har erfart, det finnes en mengde «Fakers»; mennesker som utgir seg for å være noe helt annet enn de faktisk er.
Fakers kan grovt sett deles inn i to kategorier:
1: Unge gutter med minimal seksuell erfaring som bare er ute etter å kødde. Disse er som oftest relativt harmløse, selv om de kan være nokså irriterende. De ser det gjerne som en lek og legger ikke mye sjel eller arbeide i å skjule seg. Deres hovedmål er som oftest å få fisket opp noen heftige fantasier og noen nakenbilder de kan onanere til. Man skal uansett passe seg for dem, for de kan fort finne på å sende bilder de har mottatt videre til andre, gjerne samtidig som de hevder det er dem selv på bildet.
2: De som har en partner, men hvor partneren ikke er klar for å swinge. Disse er de verste å komme borti; ikke bare lyver de svært overbevisende, de vil kaste bort mye av deres tid på sin egen fantasi. De lyver over en lav sko og de kan faktisk gå så langt som å inngå avtaler om treffes, for så å stille opp med en partner som ikke aner at (hun) er tiltenkt en rolle i et swingers-opplegg.
Den beste måten å luke ut fakers på, er å IKKE sende nakenbilder av seg selv, da mister den første gruppen vanligvis raskt interessen, samt la de respektive kvinnene ta en kjapp telefonsamtale i løpet av ikke altfor lang tid. Ved å ta en telefonsamtale kan man kjapt få bekreftet at det ikke er en kvisete gutt i puberteten som sitter der, samtidig som man har mulighet til å stille et par kjappe spørsmål som røper de i kategori. F.eks.: «Hei, dette er Trine fra profilen parsex, jeg tror vi har utvekslet noen meldinger på spray?» Om kvinnen i den andre enden legger på, er det liten tvil om hva som har skjedd…
Dersom man utveksler meldinger med noen som ikke vil/tør, eller som aldri har tid til å ta en kort telefonsamtale, bør det ringe noen varselklokker. Dersom de ikke vil/tør, hva er oddsen for at de våger å gjøre noe mer enn å bare fantasere om å swinge? Dersom de aldri har tid, hvordan har de tenkt å få tid til å faktisk treffes noen gang?
Gjør det helt klart ganske tidlig at en telefonsamtale er ikke et forslag, det er et krav. Naturligvis trenger man ikke ta en telefonsamtale etter 2 meldinger, men det er å anbefale å ta en kjapp prat før man gir seg i kast med de omfattende skriveriene. Det høres nok strengt ut for noen, men det vil spare de fleste seriøse for masse irritasjon og ikke minst masse bortkastet tid.
Det er naturligvis også fullt mulig å benytte seg av webkamera og det anbefales på det varmeste, det ligger et utall av muligheter der, men på sikt er det ingenting som slår en telefon. Man får også et helt annet inntrykk av en person etter å ha snakket med ham/henne, enn man gjør bare ved å se et lite bilde på skjermen.
Det er jo tross alt ikke noe i veien for å fortsette å skrive meldinger etter at man har bekreftet at man kommuniserer med «ekte» mennesker via en telefon. Det at man har snakket sammen på telefon gjør heller ikke at man MÅ møtes.
