Jeg står og ser ut av kjækkenvinduet i andre etasje. Himmelen er tung og grå. Allikevel står jeg og smiler svakt, selv om regnfulle skyer driver forbi over huset.
Jeg er lykkelig. For første gang på lenge. Avslappet og rolig innvendig, og allikevel spent og sitrende for du står bak meg. Jeg ser det ikke, føler det bare. Føler nærheten din som glødende varme, den gjør meg svak og allikevel sterkere enn jeg noen gang har vært.
Aldri hadde jeg trodd at kjærlighet kunne være så sterk. Så krevende, dominerende… Du har makten over meg, det vet du. Og det at du ikke gjør bruk av makten din, får meg til å elske deg enda høyere. Jeg stoler på deg.
Jeg er også fullstendig klar over at jeg kan utnytte min makt, for vi er svake begge to. For hverandre. Svake av begjær. Du legger hendene på skuldrene mine, de varmer gjennom den tynne genseren min. Jeg trekker pusten uhørlig og nyter følelsen du skaper inni meg. Blir øm innvendig, varm, skjelvende og gradvis kåt. Jeg vet at vi ikke har tid. Ikke egentlig. Allikevel smyger jeg en hånd bak meg, treffer baken din og stryker.
Jeg elsker å kjenne musklene arbeide når du pumper. Legge hendene på rumpeskalkene dine og føle pumpebevegelsene, kraften hver gang du støter inn i meg. Elsker å stryke kroppen din, den myke huden som jeg av og til misunner deg, men som jeg er stolt over. For den huden eksisterer nå bare for meg. Du er min.
Jeg stryker hoften din, følger trusekanten. Du står i bare trusa, var på vei inn i dusjen da du så meg stå ved vinduet. Så sterk er makten jeg har over deg, at du ikke klarer å gå forbi. Det er uvant, jeg har aldri opplevd det. Derfor nyter jeg det desto mer når jeg føler begjæret ditt. Nyter å høre deg stønne svakt av nytelse når jeg stryker lemmet ditt utenpå trusa.
Du er hard, like stigende kåt som meg og jeg er dampende våt. Du har sagt at jeg er våtere enn de fleste. Hadde ikke trusa mi vært på plass nå, så hadde saftene mine rent nedover lårene. Blanke safter duftende av kjønn, et resultat av mitt begjær for deg, den kåtheten du skaper og som vi nyter sammen. Snart er genseren min dyttet opp og brystene blottlagt for hagen vår utenfor kjøkkenvinduet. Du masserer dem langsomt, stryker, kysser halsen min mens jeg forsiktig skraper med neglene like over svampen, det mest følsomme punktet.
Hendene dine sklir fra stive, ivrige brystvorter og ned magen, til skjørtelivet mitt.
– Dytt meg unna, sier du lavt, bønnfallende. – Vær så snill, få meg vekk. Du stryker hendene nedover hoftene mine mens skjørt og truse sakte forsvinner ned.
– Nei, hvisker jeg. – Du er fri til å gå når du vil, jeg dytter deg ikke unna.
Jeg snur meg i armene dine, skyver hendene vekk og trekker trusa og skjørtet opp igjen uten å slippe øynene dine med blikket mens jeg synker ned på kne. Neglene mine lager røde striper over brystkassen, litt mer forsiktig over magen og ned til trusa. Tar tak, drar den ned og nyter lukten av deg. Å snuse inn kjønnslukten din får varmen til å sitre enda sterkere mellom bena mine, får kåtheten til å kile i kroppen. Jeg vil gripe rundt deg. Vil ta tak rundt det stive, harde, deilige lemmet ditt, men du griper rundt håndleddene mine og møter blikket mit med begjær i øynene. Niks. Ingen hender. Ikke nå.
Okay, elskede. Du skal få det som du vil. For det blikket du gir meg, er så fullt av kjærlighet og lyst at jeg med glede gjør det du ønsker.
Blir du opphisset av å se på meg? Av å se på når jeg tar deg i munnen og lukker øynene mens jeg nyter smaken av deg, når jeg gaper over lemmet ditt og suger mens tungen langsomt glir over det glatte hodet. Forhuden dekker halvveis over svampen, jeg vet det er slik du liker det best. jeg lar deg gli inn igjen, gaper, presser leppene rundt og lar deg gli ut mens jeg suger, skaper vakuum i munnen og gledes når du stønner av nytelse. Melker deg med munnen, akkurat som når jeg bruker musklene i underlivet. Klemmer sammen når du glir ut, slapper av når du støter inn.
Jeg prøver å vri hendene mine løs, du holder dem fast og det er akkurat det jeg ønsker. Ikke slipp, for guds skyld. Ikke slipp meg nå. La meg kjenne styrken din. Hold meg fast. Ta meg.
Jeg ser opp på deg uten å slippe taket med munnen, skjelver, vet at du er fri til å gå inn i dusjen nå o gla meg bli igjen på kjøkkengulvet, skjelvende av kåthet. Men du klarer ikke. Ikke nå, når mitt begjær tar kraften fra deg, får deg til å synke ned på knær og holde begge hendene mine fast i en hånd mens den andre river skjørt og truse av. Jeg kjemper imot og brenner av kåthet. Du er så sterk, jeg er maktesløs. Men jeg vet at du slipper hvis jeg ber deg om det, stoler på deg. Det magiske ordet er «stopp» og jeg akter ikke å bruke det nå. Jeg stønner av vellyst og glede når du jager inn i meg og støter til bunns mens underlivet kjennes ut som det skriker av kåthet. Du fører armene mine opp, bak hodet, holder hardt og slipper ikke uansett hvor mye jeg strever og kaver.
– Ta meg, tenker jeg. – Hardt. Knull meg gul og blå, kom igjen, pump… Så stor du er, de varme veggene mine omslutter deg fullstendig.
– slipp meg, hvisker jeg og kjemper mens du øker tempoet. – Vær så snill, slipp… Åh, gud. La det vare i all evighet. La det aldri slute. Allikevel gleder det meg å se nytelsen i ansiktet ditt når du kommer, når orgasmen river i kroppen din og du spenner deg mellom bena mine og stønner. Herlig. Jeg elsker det. Trenger ikke å nå toppen selv bestandig, nyter dette nesten like mye. For det gleder meg at du mister kontrollen, at du ikke alltid klarer å holde igjen, tøye det ut.
Nyter å kjenne at du krymper inni meg også, mens pulsen sakte går over til normal fart. Og mens orgasmen slår seg til ro i kroppen din og ebber ut, kjenner jeg en ulmende trang til å gråte. Halsen snører seg sammen av følelser som er for store til å holde inne. Og da du løfter hodet og ser på meg, ser tilstanden min og vet at jeg trenger dette, da holder du meg enda bedre fast og lar tårene mine fukte skulderen din. Lar meg gråte.
Jeg er ikke lei meg, ikke trist. Trenger det bare. Av og til like mye som jeg trenger deg, for det er en del av følelsene mine. Slik du har blitt en del av meg.
Elsker deg så høyt. Kroppen min er ikke stor nok for alle følelsene jeg har. De må ut et sted. Ordene du hvisker, hjelper meg. Det gjør vondt, men godt også, å få det ut.
Når du hvisker tett inntil øret mitt at du elsker meg, snører deg seg sammen i halsen igjen. Og når jeg gråtkvalt svarer at jeg elsker deg også, vet jeg at det er sant. Jeg har aldri sagt det uten å virkelig mene det før.
Men det gjør jeg nå.
