Om vi var mindre hysteriske i Norge enn i resten av verden vites ikke, men vibratoren ble tilsynelatende ikke benyttet i like stor grad i Norge som i fks. USA, England, Tyskland og Frankrike.
Massasje ble regnet som en god behandlingsform også i Norge og tatt i betraktning at det ble regnet som normalt å massere direkte på området som forårsaket ”sykdommen”, må man kunne regne med at det også i Norge var slik at pasienter kunne oppleve å gå til legen for å få seksuell tilfredsstillelse.
Men der man i mange andre land så på vibratoren som en forenkling av massasjebehandlingen, så vi i Norge på alternative behandlingsmetoder.
Fremfor å behandle lidelsen midlertidig, fks. Ved en orgasme, fulgte vi mer Freud sine teorier og valgte å fokusere på å fjerne lidelsen.
Dette ble ansett som en moderne tilnærming til problemet, men i etterpåklokskapens navn ser vi jo at det bygger videre på en 200 år gammel tradisjon om å fortrenge og undertrykke kvinnens seksuelle drifter.
Og da var det behov for sterkere lut enn en vibrator.
Man utviklet et helt arsenal av ulike behandlingsformer og ofte ble disse brukt i forskjellige kombinasjoner.
Man kunne bli behandlet med 1, 2 eller 3 forskjellige eller i ekstreme tilfeller, da etter at man var sperret inne på Gaustad asyl: hele rekken.
Dette hang naturlig nok sammen med at hysteri var en vid definisjon og enkelte pasienter viste positiv respons på noen av disse virkemidlene, men det varierte hvilken av disse som hjalp.
Man viste altså egentlig ikke hva som faktisk virket, ikke så rart egentlig, siden pasienter som ble behandlet for hysteri kunne ha ”klassisk hysteri” men også epilepsi, ADHD, sinnslidelser og en rekke andre sykdommer med lignende symptomer.
Tankegangen var da at man forsøkte alle de midler man hadde til rådighet i håp om at NOE måtte hjelpe.
Hvor mange pasienter som ble behandlet hos lege, har man ingen oversikt over, det man HAR oversikt over, er hvem og hvor mange som ble behandlet på lukkede institusjoner, som fks. Gaustad asylet.
Hit kom man først etter at vanlig lege hadde klassifisert en som gal, så det er trygt å anta at de fleste hysteriske aldri kom så langt.
De fleste ble behandlet lokalt hos legen og det kunne nok være like greit, om man først kom på Gaustad, kunne man risikere å bli behandlet i en årrekke før man slapp ut igjen.
Metoder som var vanlig brukt mot hysteri var blant annet:
Årelatning, fortrinnsvis ved å benytte blodigler, iglene kunne ofte settes rundt skjeden/anus, da man mente at jo nærmere ”problemet” de satt, jo mer effektiv var denne formen for behandling.
Strøm terapi, enten direkte mot ”problem området” eller på hele kroppen.
Samtaleterapi, her var Freud sine teorier fremtredende og man ønsket her å få pasienten til å forstå hva hun/han gjorde galt og gjennom en kombinasjon av trussler/løfter å få pasienten til å ”kurrere segs elv”
Gullstrykning, man strøk gull over huden, gjerne over de områdene man trodde påvirket sykdommen, altså hysteriet.
Massasje, her er det mulig at vibratoren spilte en rolle, men det er svært lite dokumentasjon om denne behandlingsformen i Norge.
Kurbad, ble benyttet både på egne steder og til en viss grad, på institusjoner. Mer om det i egen artikkel.
Medisinering, mer om det i egen artikkel.
Kirurgiske inngrep, mer om det i egen artikkel.
I ekstreme tilfeller kunne man bli sittende i flere år på Gaustad og bli utsatt for hele listen med ”behandlinger” listet over.
At man neppe ble stort friskere av det, viser pasient journalene i perioden rundt 1900 ganske tydelig.
Her er det på sin plass å nevne at onani i en del tilfeller ble satt i forbindelse med hysteri, i en del tilfeller som en årsak til at man ble ”hysterisk”.
Joda, vi har alle hørt myten om at man kan bli blind osv av å onanere, men et faktum er at dersom man ble tatt for å onanere i Norge, så sent som 1910 eller 1915, kunne man risikere å ende opp på Gaustad asyl.
Både onani og alkohol ble regnet som to vanlige årsaker til at man fikk hysteri.
Dersom dere bestemmer dere for å ta skrittet helt ut og treffe noen, eventuelt besøke en klubb, vil dere på et eller annet tidspunkt komme i en situasjon hvor dere treffer mennesker som åpenbart er interesert i dere, men som dere ikke er interessert i.
Det betyr naturligvis at man sier nei, men hvordan gjøre det på en måte som ikke virker uhøflig?
Jeg hører noen av dere som leser dette lure på hvorfor det er så farlig å være uhøflig, det er to grunner til det.
Grunn 1 er at kutymen i miljøet er at man er hyggelig, også mot de man ikke ønsker å ha sex med.
Noen ganger er ikke ting slik de ser ut til med første blikk og selv om de ikke er potensielle sexpartnere, øker muligheten betydelig for å treffe noen man føler man klaffer med, dersom man konsekvent fremstår som hyggelig og sympatisk.
Grunn 2 er at swingersmiljøet er relativt lite, spesielt i Norge.
Alle kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen og muligheten for at dere skal treffe de menneskene igjen på en annen fest eller i en annen erotisk sammenheng er så absolutt tilstede.
Da vil dere neppe være kjent som de som ikke er spesielt hyggelige?
Så da er vi enige om at det er en god ide å være høflige.
En ting man ganske fort lærer, er at mennesker i dette miljøet er raske til å plukke opp signaler, noen vil kanskje si FOR raske.
Av egen erfaring kan vi si at vi har opplevd at mennesker har avskrevet oss, siden de følte vi sendte signaler om at vi ikke ønsket ytterligere kontakt…
Så enkle signaler holder normalt.
Man kan fks. Spørre partneren, ”skal vi gå å sette oss der borte?” eller ”skal vi setet oss ved baren” eller ”skal vi ta en dans”
Det er naturligvis meningsløst for alle å bruke flere timer på å sitte å snakke med noen man uansett ikke har noen interesse av å ha sex med, det sender bare feil signaler.
Det er bortkastet tid både for dere og de dere snakker med.
Dersom man er på et sted hvor fysisk berøring er en naturlig del av settingen, boblebad eller badstue, så holder det normalt lenge å bare flytte seg litt unna dersom noen legger en hånd fks. På låret ditt, eventuelt, flytte hånden diskré.
Dersom det ikke holder, så er det på sin plass med et lavt ”ellers takk”
Dersom DET heller ikke virker, så er det på tide å se bort fra punkt 1, om høflighet.
Husk at seriøse swingers alltid begynner fysisk kontakt med berøring på et ufarlig sted, nettopp for å gi deg en mulighet til å signalisere om det er greit eller ikke.
Det samme bør du/dere gjøre, begynn forsiktig og følg med på reaksjoner og kroppsspråk.
På denne måten er det enkelt både å ta initativ og avvise uten at noen skal føle seg fornærmet.
Det er helt akseptert å avvise uten at man behøver å gi noen grunn.
Alle som har ferdes i swingersmiljøet en stund har opplevd å bli avvist noen ganger.
Det å spørre om hvorfor man blir avvist er direkte uhøflig og et klart tegn på at vedkommende som spør ikke er så veldig opptatt av hvordan han/hun oppfører seg.
Da kan man ganske enkelt svare: ”Det at du i det hele tatt spør om hvorfor, er grunn nok”
Helt til slutt:
De fleste som besøker en klubb for første gang blir positivt overasket over hvor godt de blir tatt i mot og hvor enkelt det er å forholde seg til andre gjester.
