Vi har skrevet en liten historie… det KAN ha vært slik ting skjedde, men sikre kommer vi aldri til å bli.
Men fantasi er da en positiv egenskap?
Vi stiller klokken tilbake i tid, nærmere bestemt 4000 år tilbake.
Stedet er Egypt, som den gang var langt frodigere enn det er nå. De mange og velfungerende vannkanalene sørger for å lede Nilens vann ut over markene slik at det som i dag er bare sand, er en frodig have, i stand til å brødfø en stadig voksende befolkning.
Stedet hvor vår lille historie utspiller seg er ett lite murhus nede ved nilens bredde, huset til Al-karah, stedets lokale seidemann, eller lege.
Al-karah er en fryktet mann, ikke bare er han lege, han står også i direkte kontakt med de mange gudene, noe som gjør ham i stand til å kaste en forbannelse over de han ikke liker.
Allikevel er han en av byens viktigste personer, for det er ham man oppsøker om man har plager man ikke vet hvordan man skal bli kvitt.
Akkurat nå sitter det en ung kvinne på ett bord og prøver å forklare ham hvorfor hun har oppsøkt ham. Hun er blitt rådet av flere av byens eldre kvinner til å oppsøke ham, for han vet hvordan hun skal bli kurert for sin lidelse, i hvert fall for en stakket stund.
Hun forteller ham om sine problemer med å konsentrere seg, søvnløshet, mangel på matlyst og en generell slapphet.
Al-karah lytter til hvert ord hun sier med en alvorlig mine. Han har hørt historien før og vet umiddelbart hvordan han skal behandle henne, lenge før hun er ferdig. Ikke desto mindre lar han henne fullføre sin historie, vell vitende om at hun har behov for å få det hele ut.
Uten ett ord finner han frem to boller, en med moskusolje og en med olje fra blomsterliljene. Han blander de i en skål, før han dypper hendene samtidig som han fremsier en messe til ære for gudene.
Så kommanderer han kvinnen til å legge seg ned på ryggen. Hun gjør som han sier, sikker på at dersom hun kommer med så mye som en liten innvending, vil alle landets guder kaste seg over henne og rive henne i filler.
Al-karah trekker opp serken hennes, før han med sterke hender tvinger lårene hennes fra hverandre, slik at hennes kjønn blir liggende fritt for ham.
Han begynner med å stryke en oljet tommel nedover på begge sider kjønnet, samtidig som han messer frem de siste linjene i den helbredende bønnen.
Sekunder senere finner hans høyre pekefinger hennes åpning og trenger inn i henne. Hun spenner kroppen, nærmest i sjokk over de nye følelsene som fyller henne, men han har gjort det mange ganger tidligere med byens jomfruer så han vet nøyaktig hvordan det skal gjøres.
Hun faller snart til ro og lar han fortsette med sitt.
Hans finger glir sakte ut og inn av henne, samtidig som han tar den andre hånden til hjelp for å massere området over hennes kjærlighetsgrotte.
Bare minutter senere begynner det å rykke i kroppen hennes, først små bevegelser som like gjerne kunne skyldes at musklene i kroppen demonstrerer mot å ligge helt stille, men ganske snart kraftigere bevegelser. Den gode doktor lar seg ikke affisere, men holder frem med sine monotone bevegelser, helt til kroppen hennes spenner seg i en voldsom muskelkrampe, og hennes kjønn klemmer rytmisk til om hans finger gjentatte ganger.
Først når kroppen faller til ro og hun blir liggende å hive etter pusten trekker han fingeren ut av henne og tørker av seg den resterende oljen og hennes kjønnsafter på en fille.
Al-karah koster på seg ett av sine svært sjeldne smil, vell vitende om at han nettopp har skaffet seg en ny pasient som kommer til å oppsøke ham minst en gang i måneden for behandling.
En behandling som er så dyr at den er forbeholdt kvinner fra velstående familier….
