Jeg reiser med bil ute på landsbygda nordpå. Den smale veien snirkler seg langs en dalside. Hus ligger spredt langs veien. Det er sommer. Det er sent på kvelden, og det begynner å mørkne.
Jeg trenger å slå lens og leter etter et sted å stoppe. En allé tar av til høyre litt lenger fremme. En melkerampe ligger ved veien rett foran der alleen tar av. Det er vel ingen som skal levere melk på denne tiden av døgnet, så det passer bra å parkere der.
Jeg stiger ut av bilen og tar et overblikk over området ved siden av veien. Alleen går oppover lia på min venstre side. Foran meg ligger et jorde, og på oppsiden av det ligger en gammel låve. En bergknatt ligger til høyre for låven og jordet.
Jeg bestemmer meg for å tisse oppe ved låven. Jeg går ut på jordet og beveger meg oppover mot låven. Idet jeg nærmer meg den, hører jeg latter.
Rett til venstre for låven ser jeg 4-5 damer gjennom en åpning mellom de tette, mannshøye buskene som vokser langs alleen. De er på vei nedover alleen i retning av hovedveien. De kommer tydeligvis fra en fest for de er festkledde og i godt humør. En av damene er litt høyere og flottere enn de andre. Hun oppdager meg idet hun passerer åpningen mellom buskene.
Plutselig kommer en kvinne gjennom åpningen mellom buskene, og hun har retning rett mot meg. Æsj også – nå må jeg finne et annet sted å tisse! Hun er den høye kvinnen jeg la merke til. Jeg må innrømme at hun er vakker. Hun har et smalt ansikt med fine trekk og langt, bølgete, svart hår som rekker henne til nede på brystet. Hun har på seg en lang, hvit selskapskjole som framhever den slanke kroppen hennes, og hun holder en liten veske i hånden.
Hun kaster et flyktig, liksom inviterende, søtt smil mot meg. Jeg smiler tilbake. Hun runder hjørnet til låven og velger retningen langs låveveggen. Bevegelsene hennes er langsomme.
Min retning er fortsatt den samme, mot låveveggen. Jeg følger henne med øynene. Hva skal hun? Skal hun også tisse? Men må hun gjøre det rett foran meg? «Jeg får følge etter henne, se hva hun har fore,» tenker jeg, «Det virker som hun ikke har noe imot det.» Jeg bøyer av i den retningen hun har.
Nå beveger vi oss ved siden av hverandre i en avstand av 3-4 meter. Det er som om et bånd er knyttet mellom oss. En følelse av fryd fyller meg. Vi fortsetter å gå på samme måte inntil vi når bergknatten som avgrenser jordet. Vi stopper foran noen busker ved foten av bergknatten. Hun står bare 2 meter fra meg nå.
Hun ser på meg. Først trekker hun bekymret øyenbrynene sammen. Så smiler hun oppmuntrende mot meg før hun kaster utålmodig på hodet som om hun vil si: «Kom igjen – få opp farten!» Jeg ser forundret på henne. Hvorfor sier hun ingen ting – er hun stum?
Jeg føler meg som en liten gutt som får beskjed av moren sin om å skynde seg å tisse. Situasjonen oppleves uvirkelig, og jeg er betenkt, men blæra er full, og dette er ikke første gang en kvinne ser meg tisse så hvorfor ikke? Jeg beslutter meg for å følge med på spillet hennes. Jeg senker blikket ned til buksesmekken og beveger hendene mot glidelåsen. Hva tenker hun nå? For noen sekunder siden lo hun og hadde det moro med venninnene sine. Snart befinner hun seg i en situasjonen der en fremmed mann tisser foran henne. Dette må være et spennende øyeblikk for henne!
Jeg åpner buksesmekken. Tissen min kommer fram. Hun kan se den fra sin posisjon ved siden av meg. Så skyter en stråle av tiss ut av den og forsvinner inn blant buskenes grener. I dette øyeblikket flytter jeg blikket fra tissen min mot henne og forventer å se et smil på ansiktet hennes.
Hun står på samme sted, men er i ferd med å vende ansiktet bort fra meg. Jeg er forbauset – ville hun ikke nettopp se meg tisse? Plutselig får jeg en innskytelse.
Raskt vender jeg tissestrålen mot henne. En svak rasling høres da strålen sveiper over noen blader, og der fyker noen tissedråper forbi halsen hennes. Det er usikkert om strålen har truffet henne. Nå sikter jeg mot ankelen hennes. Den nederste delen av kjolen hennes beveger på seg, så den er nok truffet av strålen. Jeg svinger strålen oppover mot skulderen hennes. Nå er hun sikkert truffet. Imidlertid er det uklart om hun har kjent noe fordi kjolen er lang og har 3/4 erme, så kanskje har ingen tissedråper landet på huden hennes. Men så fniser hun, så jeg antar at hun har merket at jeg har tisset på henne.
Hun begynner å bevege seg sakte bort fra meg mens hun med en gest med hånden antyder at jeg skal følge etter. Jeg slutter å tisse, stikker tissen inn i buksen og følger etter henne som en lydig hund. Hun går i retning av en passasje mellom kortsiden av låven og bergknatten.
Jeg kommer til å tenke på venninnene hennes. Hva gjør de nå? Står de og ser på? Hva syns de? Et blikk bort mot de tette, mannshøye buskene langs alleen forteller ingenting – venninnene hennes er ikke å se. Har de gått? «Nei, de står nok bak buskene og titter,» tenker jeg, «Det er derfor hun tar meg med bak låven der vi kan være mer usjenerte!»
Vi kommer inn i passasjen, og hun stopper. Jeg ser meg om. Et slags tak, kanskje en låvebro, dekker oss. Grunnen er steinete. Det er rått mellom låveveggen og bergknatten.
Hun setter vesken fra seg og løfter skjørtet. En hvit silke-underbukse med blondekanter kommer til syne. Den mer framhever enn skjuler hennes hjerteformete bak og fyldige rumpeballer. Hun løfter skjørtet halvveis opp på ryggen. En naken del av ryggen hennes er synlig over underbuksen.
Jeg lar meg ikke be to ganger, tar raskt tissen ut av buksen og retter den inn mot korsryggen hennes. Strålen treffer. Tiss spruter ut til sidene, og en plaskende lyd høres. Jeg senker strålen og sikter midt på underbuksen hennes. Ikke noe tiss renner nedover underbuksen, så strålen går nok tvers gjennom stoffet.
Hun rykker til. Treffer tisset rumpesprekken hennes, og strømmer det nedover den mot fitten?
Jeg får lyst til å gå bort til henne, stikke tissen inn mot underbuksen rett over sprekken mellom de fyldige rumpeballene og pumpe tiss inn gjennom underbuksen. Jeg bestemmer meg for å gjøre det og slutter å tisse, men da tar hun initiativet fra meg.
Hun plasserer hendene på hoftene sine, griper tak i underbuksen sin og trekker underbuksen et lite stykke nedover lårene. Samtidig faller skjørtet ned og skjuler underbuksen, men hun trekker det opp igjen. De nakne, fyldige rumpeballene hennes kommer til syne. Nederst i rumpesprekken skimtes en dusk av svarte fittehår. Jeg begynner å tisse igjen.
Jeg nyter synet av den herlige baken hennes mens jeg tisser på den. Strålen svinger opp og ned og fra side til side over den inntil den er tydelig våt av tiss. Så begynner hun å snu seg, og jeg slutter å tisse. Mens hun snur seg, trekker hun opp underbuksen.
Hun er nå vendt mot meg, men hun ser ikke på meg, men bort til siden. Kjolen har hun igjen løftet opp. Underbuksen dekker de brede hoftene og den flate maven hennes. Underbukseskrittet er litt mørkere enn underbuksen ellers – er den våt av mitt tiss eller hennes egne safter? Nedenfor silke-underbuksens nedre blondekanter ser jeg de fine, faste lårene hennes. Likesom stolt står hun med bena litt fra hverandre og venter på å få tisset mitt sprøytende over kroppen sin igjen.
Denne gangen sikter jeg mot navlen hennes, som er synlig over underbuksen. Igjen høres en plaskende lyd når tissedråpene når huden hennes. Lyden er litt høyere nå, kanskje pga. tromme-effekten som maven hennes gir. Så synker strålen og væter underbuksen. Plutselig løfter hun en hånd og viser håndflaten mot meg, et signal for at jeg skal slutte å tisse, noe jeg gjør.
Hun plasserer hendene på hoftene sine og griper tak i underbuksen. Hun trekker underbuksen nedover lårene sine. Vil fitten vises? Nei, kjolen faller ned og skjuler den. Men så hever hun skjørtet … Den flotte silke-underbuksen henger nede på lårene slik at hele dens mave og skritt er synlige. Hun fortsetter å løfte skjørtet, og der kommer fitten hennes til syne! Den praktfulle, svarte trekanten av fittehår er tydelig å se trass i det svake lyset under taket.
Hun puster tungt. Blikket hennes er flakkende. Hun er meget opphisset nå.
Igjen begynner jeg å tisse og sikter rett mot fitten hennes. Ingenting høres, det er ingen plaskelyder. Tisset mitt renner ut av den omvendte trekantens nederste spiss. Det virker som om fitten suger tisset til seg og spytter det ut nedover. Tisset treffer skrittet i underbuksen hennes og renner derfra videre ned på den steinete bakken, som blir våt av tiss.
Så er blæren tom. Jeg putter tissen inn i buksen, lukker buksesmekken og smiler beklagende mot henne – ikke noe tiss igjen! Hun er imidlertid ikke ferdig.
Hun legger det ene benet over det andre, plasserer den ene hånden på låveveggen for å støtte seg og stikker den andre hånden inn mellom bena. Hun begynner å onanere. Hun lukker øynene, løfter ansiktet og stønner mens fingrene hennes beveger seg raskere og raskere. Så ser hun ned i bakken foran seg og holder pusten. Hun kaster gjentatte ganger på overkroppen og hikster. Tydeligvis får hun orgasme.
Som bergtatt står jeg og stirrer på skuespillet foran meg. Jeg har aldri sett noe lignende – en vilt fremmed kvinne onanerer foran meg!
Så er hun ferdig. Jeg smiler oppmuntrende mot henne, prøver å fange blikket hennes, men forgjeves. Plutselig gir hun ifra seg et hulk.
Hun lar skjørtet falle og løper forbi meg mens hun febrilsk griper fatt i underbuksen gjennom skjørtet og prøver å trekke den opp. Så forsvinner hun rundt hjørnet på låven. Jeg hører hennes løpende skritt bortover jordet.
Jeg skjønner ingenting. Hva er galt? Bekymret plukker jeg kjapt opp vesken hennes, som hun tydeligvis har glemt, og løper etter henne rundt låvehjørnet. Jeg ser henne løpe tilbake langs låven i retning av alleen. Hun fortsetter gjennom åpningen mellom buskene langs alleen, over veien, og forsvinner ned en bakke på den andre siden. «Hva kommer til å skje nå?» tenker jeg der jeg løper etter henne, «Vil hun tilkalle politiet?» Jeg kommer fram til alleen, og der kommer venninnene hennes gående oppover mot meg.
Jeg stopper – kanskje de kan hjelpe? De ser vennlig på meg og oppviser det samme gode humøret de hadde tidligere: de ler og virker som de har det moro. Trass i min sjokktilstand begynner jeg å smile deltakende med dem. Jeg sier dumt: «Hva er det som skjer?»
To av dem tar tak i hver sin av mine skuldre, og en tredje klapper meg beroligende på brystet og sier: «Margarete er litt spesiell. Hun har gjort lignende ting med menn før. Nå trenger hun bare å være litt for seg selv for å roe seg ned.» «Ja vel,» sier jeg, «så det er ikke noe galt, da.» «Nei, da, slettes ikke,» sier jenta på min venstre side, «Det er ikke noe å være bekymret for.» Kvinnen som henger på min høyre skulder, sier: «Gi vesken hennes til meg. Jeg skal levere den til henne.» Jeg gjør som hun sier, tar farvel med jentene og går nedover alleen mot hovedveien og bilen min.
Jeg starter bilen og kjører videre. Etter at bilen har passert alleen, kaster jeg et blikk til høyre opp mot bakken der Margarete forsvant. Det er ingen å se. Ved foten av bakken ligger et våningshus. Det lyser i et vindu – er hun i rommet bakenfor? Eller har hun gått tilbake til venninnene sine? Fortsatt kraftig påvirket av opplevelsen med den mystiske Margarete vender jeg igjen blikket framover og fortsetter ferden gjennom den lyse sommernatten.
