Det var den sommeren. Da alt var mot normalt og vi var alene på hytta, jeg og kjæresten. Ingen andre i hyttene rundt oss var her denne varme, deilige uka. Normalt sett skulle det vært kaldere på denne tiden av året. I slutten av mai. Men sommeren begynte tidlig og den begynte virkelig bra.
Jeg og Even. Uten foreldrene mine på hytta vår. Lettkledte gikk vi rundt hele tiden, det var for varmt med klær. Skogen var nygrønn og fuglene sang viltert, de skulle sikre seg neste generasjon og jage vekk inntrengere på reviret sitt.
Jeg følte meg som en spe, liten alv der jeg sto opp denne morgenen. Tidlig, så tidlig at duggdråpene fremdeles lå i gresset og på bladene, i lyngen og på løvet og glitret vakkert i sola som nettopp hadde stått opp. Den tynne, nesten gjennomsiktige, gardinaktige kjolen jeg hadde på meg, ga meg følelsen av å være kledd i spindelvev. Jeg gikk barføtt ned i gresset og over plenen for å kjenne den kjølige friskheten før sola tok med seg duggen opp igjen. En mild bris strøk forbi og jeg visste det kom til å bli en topp sommer. Hårstrikken hadde jeg gitt blaffen i, jeg følte meg så deilig fri og «alvete» med det lange håret utslått slik.
En lyd fra verandaen fikk meg til å se fra mine duggvåte, bare føtter og til hytta. Da Even så meg, visste jeg at han kunne se antydningen av kroppen min under kjolen. Han sto der med en hvit, tynn sommerskjorte, åpen men knyttet i livet. Buksene var av tynt, sort sommerstoff og jeg trakk pusten dypt da jeg så hvor vakker han var. Om jeg var ei alvejente, var han en alvegutt. Det lyse, halvlange håret var strøket tilbake og rammet inn det delikate ansiktet perfekt. Han hadde allerede begynt å bli solbrun.
Jeg lurte på om jeg skulle gå opp til ham, da han kom ned til meg. Blikket var ømt og samtidig intens, og jeg så at lysten ulmet under den alveaktige overflaten hans. Hjertet slo litt fortere, pusten gikk litt tyngre. Jeg grep hånden hans da han rakte den mot meg. Så gikk vi hånd i hånd, barføtte gjennom maigresset, innover i skogen som tilhørte hyttetomten. Vi gikk mot innsjøen hvor min far alltid satte garn, men sjelden fikk noe. Der fantes det en lun, liten plass hvor vi ofte satt og brant bål i vannkanten. Men vi gikk ikke ned til vannet. Even holdt meg igjen før skogen tok slutt. Sola sto bak ham og fikk det lyse håret til å glinse som om han ble opplyst av en indre glød. Det snørte seg i brystkassen min da jeg så det.
Alvegutten min. Han strøk meg over håret, dro meg varsomt inntil seg og ga meg et lett kyss, så jeg skalv av følelser. Det måtte være slik, tenkte jeg mens jeg ble tyngre i kroppen og mens blikket hans fikk kroppen til å sitre. Måtte være slik det var å være alv. Å være alvejente i en frodig skog og bli forført av en vakker alvegutt.
Even kysset meg igjen, litt mer krevende nå. Hendene hans var varme, kjolen var så tynn at jeg følte meg naken der han strøk meg. Fra skuldrene og nedover armene, opp igjen mens han hele tiden kysset meg. Fingertuppene… lett nedover ryggen. Jeg hadde selv knyttet opp skjorten hans og funnet hans myke hud å stryke. Kysset var ikke krevende, det var heller mer dovent og tente kroppen min langsomt og deilig. Det ble mer sødmefylt og spennende enn å bli tent brått og heftig. Da den ene hånden hans gled rundt korsryggen og den andre opp til kinnet mitt, hadde jeg selv latt sprikende fingre gli fra den glatte brystkassen og til ryggen, og over de veltrimmede setemusklene hans. Den andre hånden hans gled oppover på framsiden, mellom brystene som mer enn gjerne ville bli berørt. Begge kinnene ble dekket mens han langsomt avbrøt kysset og sèg ned på knær. Hendene gled nedover kroppen min, litt mer krevende nå, over brysten så jeg rettet ryggen og pustet dypt inn.
Even ble stående på knær foran meg, med nesa midt mellom navlen og venusberget. Når jeg så ned, så jeg kjønnshårene gjennom kjolen. Even spilte opp neseborene og snuste dypt inn, kunne kjenne lukten av kjønnet mitt, jeg skjønte det da han så opp på meg. Et tilbedende, glitrende blikk fullt av tungt begjær. Blikket hans var et speil av mine følelser og jeg strøk ham over håret med hender som skalv.
Pusten hans var varm mot venusberget da han la munnen inntil og blåste. Hendene strøk over enden min, nedover lårene, leggene, helt ned til kanten på kjolen. Så begynte han å stryke oppover – under kjolen, mens han løftet kjolekanten stadig lenger opp etter hvert som hendene gled oppover. Med blikket sitt festet i mitt, stakk han tunga ut da venusberget ble blottet.
Jeg jamret kort da den våte, varme tunga berørte begynnelsen på kjønnsleppene. Skalv i bena, måtte ta meg sammen for ikke å knekke i knærne og havne i gresset. Jeg strøk ham over håret mens han sèg lenger ned med sprikende knær for å komme bedre til, mens jeg ble stående lett skrevende og nyte at han lette seg fram i foldene. Til slutt måtte han lukke øynene, smaken ble for nytelsesfull og opplevelsen for het. Even stønnet mot kjønnet mitt og stakk tunga lenger inn mellom lårene mine så jeg jamret igjen og sank sammen foran ham. Rakk å kysse ham kort og kjenne smaken av meg selv før jeg ble liggende på ryggen i det svale, deilige gresset mens han fjernet buksene og la seg over meg.
Even tok meg i besittelse med en heftighet jeg ikke visste han innehadde. Det var som om naturen rundt oss bestemte. Vi ble ett med skogen, med driftene våre og begjæret vi delte. Da han trengte inn i meg, gurglet jeg dypt nede i halsen, knurret som et dyr mens underlivet sitret i varme, søte bølger. Hendene mine la seg på setemusklene hans med sprikende, grådige fingre for å skyve ham lenger inn. Knærne mine kunne ikke komme lenger fra hverandre. Selv presset han hendene under meg og klemte rumpeballene mine for å komme lenger inn i de harde støtene. Jeg skrek kort for hver gang han støtte inn, i duett med Even som stønnet jamrende i korte bjeff. Høyere og høyere steg jeg mens heftigheten økte i takt med farten på Evens støt. Til slutt skrek jeg i orgasme og stivnet under Even, som klemte meg tett, tett inntil seg og tok noen harde, kjappe støt før han selv stivnet til bunns i meg og jamret rallende. Han sank sammen, andpusten, mens jeg lot hendene gli ned og strakk armene ut i en nærmest korsfestet stilling. Jeg var tilfredsstilt, lykkelig og hel. Min alvegutt og jeg hadde elsket i skogen.
Jeg glemmer aldri den sommeren. Samme hvor mange dårlige sommere vi kommer til å få, så kommer jeg til å minnes denne varme sommeren med lyst og glede. Og glemmer jeg hvor deilig vi hadde det, tar jeg bare fram alvekjolen min…
… og forfører alvegutten Even.