Det skal ikke så mye til, for å forandre noe. Det lille sparket i rumpa, det kan være alt en trenger. Et lite spark. Forandring fryder, heter det, og da er det greit å forandre på rett ting.
Det første en tenker på når en hører om et gammelt forhold og noen prater om forandring som fryder, det er at vedkommende har vært utro og fått litt forandring i sexlivet på den måten. La meg si med det samme: Feil forandring! FEEEIL!
Forandring, det er så mye, det. Tenk bare på hvor lite det skal til for å få litt forandring på stua. Flytt på noen møbler. Få ny farge på veggene. Kjøp en ny plante – noen ganger skal det ikke mer til for å få litte liv i stua. Og har man først fått en ny plante, eller ommøblert, så sprer det seg gjerne. Det gir mersmak. Kjøp nytt sengesett og liv opp fargene i soverommet også. Tross alt – du gjør mer der enn å sove.
Jeg hørte om et par som elsket sjelden på soverommet. De hadde seg på stua, i gangen, på kjøkkenet, i garasjen… når de for en gangs skyld gjorde det på soverommet, var det en så spesiell opplevelse at de nøt det fullt ut. På samme måte som når et par som alltid gjør det på soverommet, plutselig en dag får et kick av kinkyhet og gjør det på stua. Wow! Men så lite skal det altså til for å få litt forandring.
Man trenger da ikke å forandre på ting! Det man egentlig forandrer på når en forandrer ting, det er faktisk seg selv. Får en nye farger i stua, får en et nytt perspektiv og det virker inn på personligheten. Noen forskere påstår at selv det å plassere møblene rett i stua, har med harmoni og balanse å gjøre. Om det har med fruktbarhet å gjøre at stolen står i nordlige eller vestlige hjørne, det vil jeg ikke ta stilling til. Det finnes grenser for hva jeg tror på… jeg tror i hvert fall ikke på den trønderske inkontinente sommeren i år, men jeg tror at forandring kan fryde, hvis det er den rette forandringen. Men altså: Det man egentlig forandrer er seg selv.
Det første man skal tenke på er: Vil jeg forandre meg? Eller gjør jeg dette fordi partneren vil at jeg skal forandre meg? Det er en vanskelig balansegang det der, å vite om en blir presset til det eller om en vil ha forandring! Og hvem skal forandre seg? Og hva skal forandres? Hvor mye? Hvordan? Begge må innse at sexlivet kan sprites opp lite granne! Og uansett, det kan jo alltids det, kan det ikke det, da? Selv om en ikke trenger det, egentlig?
Men, altså, tilbake til det paret som trenger å få sprita opp sexlivet. Gammel vane alt sammen, samme stillingene, samme sted, samme mønster. Hvem faen har sagt at det er jentas oppgave å strippe? Fyren kan da vel flense av seg klærne med vuggende hofter og sugende blikk, han også, hva? Så la oss heller si: En av dere kan strippe! Eller begge. Samtidig. God musikk. Kle av hverandre… Ikke alle er strippere. Noen liker bedre å se på, men hallo, dette er partneren din. Su amore para siempre (din elskede for alltid) og det mennesket i verden du nettopp skal tørre å gjøre slike ting foran! Om du ikke er noen stripper, så hva gjør vel det? Hovedsaken er at du gjør det! Bare det å trekke pusten og være tøff nok til å strippe foran partneren når en egentlig ikke er noen stripper, det kan faktisk være tenning nok for en stund. Noe nytt, noe spennende… og kanskje frister det til gjentagelse når du ser hvor tent partneren blir!
Men hvem påstår at det magiske sparket i rumpa er å strippe? Hva med å ta bilder av hverandre? Nå har du jo så mange framkallingsgreier du kan sende filmen til, du trenger ikke lenger se en ekspeditør i øynene og lure på om han har smugtittet på bildene hvis de er av intim art! Du tar bildene, sender dem inn, elsker som besatt etter å ha blitt oppglødd av å ta bildene og så får du bildene tilbake i posten, anonymt og greit. Og når du først har fått dem tilbake, sitter du og partneren din og ser på bildene og blir kåte igjen av å se på dem, og huske hvor spennende det var å ta dem… Og så er dere i gang igjen. Hæli'! Og enda bedre er det vel å filme hverandre, sette videokameraet på stativ og gyve løs, for filmen er jo ferdig når dere er det! Ingen innsending og framkalling! Perfekt!
Hva med å grise med mat? Smøre inn vitale deler med sjokoladesaus, vaniljekrem, syltetøy, mos… Bare fantasien setter grenser. Ta en biltur. Finn et hemmelig, bortgjemt sted så dere ikke blir arrestert. Elsk i bilen. Er det trangt om plassen, ta et sug/et slikk, trenger ikke løpe lina fullt ut. Rollespill! Munken og nonnen, rørlegger'n og husmora… Kjøp leketøy, bind hverandre (ikke samtidig, det blir litt kjedelig). Det er egentlig bare fantasien som stopper dere, under forutsetning at dere vil forandre litt og sprite opp sexlivet av og til. Det finnes faktisk par som er søye fornøyd med å ha sitt A4-sexliv i halvmørket på soverommet, med de samme, trygge stillingene og klarer seg med en og samme partner… men da tør jeg tro at det foregår i huet! Og for all del; halve sexakten er fantasien!
Man trenger altså ikke å få et menneske eller to ekstra i sengehalmen for å få forandring. Hvis en av dere føler for å forandre noe og den andre ikke vil, må dere snakke sammen. Bli enige. Finne en middelvei. For hvis en trenger noe og den andre ikke ønsker å bli med, så kan det være vanskelig å holde det forholdet trygt og godt og spennende. Hva er vel vitsen med å elske hver 14. dag? Et samliv består av kanskje 60 % sex, og hvis sexlivet ikke fungerer, da er som oftest forholdet dødsdømt.
En annen ting som burde være dødsdømt, er seksualforbrytere. Overskriftene en dag i begynnelsen av august, VG, der sto det å lese at 12 seksualforbrytere i Trondheim får tilbud om kjemisk sterilisering. Min første tanke var: ENDELIG!!!!!!!!!! Og selv om det er en liten stund siden det sto i VG, så står det fremdeles på internett, og jeg kan fremdeles ta en prat om det.
Vi ses i neste hjørne!
Berit H. Hagen
