«Varmen var vakker og vill, selv om den for mange kunne være i det meste laget. Jeg nøt den på en måte, selv om jeg kunne kjenne svetteperlene angrep huden min i pannen, kinnene og under tøyet mitt. Samtidig som den ga nytelse, ga den smerte, fordi jeg tenkte på å bade naken for meg selv i et kjølig vann. I det jeg slapt ruslet ned mot kaien, fikk jeg øye på en kvinne som satt og leste avisen for seg selv. Hun hadde funnet seg en lite strategisk plass for adferden sin, for kledd i en nydelig, rosa bluse og et beige, langt skjørt kunne jeg ikke unngå å skimte kvinnens vakre former under de tynne plaggene. Solen som lå lavt over sjøen, ga nok sollys til at jeg kunne skimte konturene av hennes myke, velformede bryster uten BH til å beskytte seg, og mine grønne øyne kunne med litt mindre avstand til henne nå skimte brystvortene hennes også. Jeg klarte bare ikke å svinge utenom linjen som skred rett mot denne kvinnen. Til min lettelse så jeg at hun tok til seg en sigarett og skulle tenne den. Det var perfekt at jeg bar på en jordbærkurv og røyket selv. Jeg var rask, og så sa jeg med det mest selvfølgelige smilet jeg kunne sette opp; «Spiser du jordbær?» Det har jo aldri vært noe galt med selvtilliten min, trøstet jeg meg med, og den ble ikke mindre av at hun smilte perfekt tilbake, flirte litt og svarte; «Å jah..spanderer du?» Jeg tok frem min sølvbelagte lighter og tente på for henne. «Med muligheter for et ekstremt hyggelig selskap, like vakkert som fjorden badet i sollys, så vil jeg gjerne få den ære» svarte jeg! Med ett slo det meg at mine impulsive ord ikke bare ville sjarmere henne, men også sannsynligvis avsløre at mine øyne hadde beundret noe av det vakre allerede… Jeg kjente pulsen med ett slo meg hardt i brystet, men slaget avtok med perleraden av noen tenner hun med en gang satte opp. «Er du alltid like sjarmerende» spurte hun meg, og så lo hun litt. Jeg var usikker på om det var noen grunn til å svare, men i det jeg satte meg ned ved siden av henne, fremdeles med solen i hennes bakgrunn, klarte jeg ikke å dy meg. Typisk menn tenkte jeg i det jeg utbrøt; «Når jeg ser noen som fortjener det…» Nå så hun meg dypt inn i øynene, og det er ikke mange som får meg ut av balanse normalt, men hun klarte det ved å ikke slippe taket i øynene mine med sine egne. «Versegod» sa jeg bare, og rakte henne kurven. Hun så ned på kurven, grep et bær med slanke fingre, puttet bæret inn mellom de vakre leppene hennes, så på meg med smil i både øyne og uttrykk denne gangen og hvisket «søt…»
Dagen min var ødelagt, i positiv forstand. Jeg skalv, eller som jeg ofte kaller det selv, jeg hadde en vanvittig ståpels. «Martin» sa jeg, og smilte oppfordrende til henne. «Ann Karin» svarte hun, med forlengelse på i´en. Vi fant det unødvendig med et håndtrykk begge to.
Så fulgte en samtale i største fortrolighet om oss til hverandre. To gifte mennesker med barn i heimen, svært opptatt av jobb og familiebegreper begge to, hun med sannsynligvis enda høyere inntekt enn meg og elegant nok til at hennes mann burde forby henne å gå ut på egenhånd. Det slo meg at jeg følte med ett at vi enten var ment for hverandre, eller så hadde vi felles familie i vårt forrige liv. Vi hadde nå kjent hverandre i nesten et kvarter, men det føltes som et helt århundre. Jeg skvatt da hun sa det først, «hør på meg, skulle tro du var en kollega gjennom mange år.» Jeg bråsnudde meg mot henne, smilte og svarte «tanken har slått meg, men jeg har nok ingen kollegaer som deg…» Og så rødmet jeg, noe hun så med en gang selvfølgelig, lente seg bakover og lo…
«Kledelig» sa hun bare, og tok et jordbær til. Så ble det stille, alt for stille. Hun kastet et blikk ned på avisen, lot som hun leste litt, jeg så utover sjøen, så mot brystene hennes og konturene av en tydelig brystvorte, før hun igjen la beslag på min overaskelse. «Hva gjør du resten av dagen, tilbake på jobben?» Jeg visste med en gang jeg gjorde en tabbe, men klarte ikke la være, da jeg harket av et lite sjokk, og utbrøt halvkvalt om det var en invitasjon til avspasering. «Kanskje det…» smilte hun tilbake, med den største selvfølgelighet. Så reiste hun seg selvsikkert og vinket med fingrene. «Bli med…»
Vi gikk mot parkeringshuset, og jeg åpnet døren for henne, hvorpå hun smettet inn og ned trappen. Jeg fulgte hakk i hel, og nå kjente jeg kroppen verket av blodet som fosset gjennom det som var av årer. Pulsen gjorde at svetteperlene om mulig formerte seg til det dobbelte, og jeg kunne tydelig kjenne at hendene mine hadde problemer med å holde fast dokumentmappa.
2 etasjer lenger ned gikk hun inn i selve parkeringshuset og rett mot en svart BMW som sto der. Hun åpnet låsene med en enkel bevegelse med nøklene, og smilte bare i det hun snudde seg og ba meg sette meg inn. Inne i bilen sa hun raskt «…jeg kjører deg tilbake etterpå.» Så hadde jeg igjen falt for min egen impulsivitet, men jeg kjempet mot forhåpninger om noe spesielt fordi hun hadde gitt meg en oppfatning om at hun var en familiekvinne som overgikk min egen hustru en høy rang. Jeg tok motet til meg og spurte så forsiktig jeg kunne, men med en nesten kunstig formet selvtillit denne gangen, «Får jeg spørre hva du inviterer meg på nå?»
«Vil du vite det, eller er du også en mann som jeg tror, glad i overraskelser?» Jeg tiet…
Etter en kort kjøretur på et kvarter svingte hun bilen inn gjennom en smijernsport og jeg forsto med en gang at vi var på vei inn til en båthavn. Hun kjørte ikke sakte, men ganske offensivt mot den ene enden av plassen, og så brått til venstre parkerte hun bilen på en plass som jeg med en gang oppfattet som privat. Hun åpnet døren, stoppet opp for å se på meg og smilte bredt, og så gikk hun ut. Jeg kikket meg rundt på plassen, men det var ingen å se. Jeg hørte klikket fra låsene og alarmfunksjonen i bilen, og fulgte så etter Ann Karin. Herregud hvor elegant denne kvinnen var. Både smilet og øynene var lekne, full av livsbegjær, men også måten hun beveget seg på var helt fantastisk. Var hun ute etter et eventyr, og så passet jeg godt inn i hennes bilde, eller ble jeg grundig lurt nå av en profesjonell business kvinne?
Jeg ga faen, for dette var bare for dumt til å ikke ta sjansen på. Jeg måtte bare finne ut av hva hun ville, hva hun pønsket på. Nesten lengst ut gikk hun om bord i en stor seilbåt som lå til kaien, og jeg spratt opp på dekk etter henne. Det var en fantastisk Swan som lå der, med teak og blankpusset gullfarget metall i detaljene. Jeg beundret båten som jeg hadde beundret Ann Karin når jeg fikk øye på henne for mindre enn en time siden. Vakkert, elegant og med nydelige detaljer. Ja, begge to. Hun låste opp dekksdøren og skred ned trappen, og før jeg kom helt ned under dekket hadde hun snudd seg mot meg og hadde åpnet den første knappen i blusen. «Jeg ble sjarmert, du er en vanvittig flott gentlemann» sa hun. «Jeg bestemte meg nesten med en gang, at jeg hadde vanvittig lyst på deg, så jeg har verken lurt deg eller dratt deg med på noe du selv ikke vil. Elsk meg!» Her var ord overflødig, og når hun snudde seg og gikk innover i båten fremdeles ivrig opptatt med blusen, slapp jeg bare alt ned på et bord og fulgte etter. Jeg dro av meg slipset, begynte å kneppe opp skjorten selv og den var av før jeg skred inn i en ganske stor lugar med en herlig bred seng. Ektesengen om bord, tenkte jeg.
Ann Karin snudde seg igjen, og jeg fikk se de flotte brystene hennes duvet mot meg. Hun la seg bakover i sengen, og liggende på ryggen dro hun av seg skjørtet mens hennes øyne hvilte på meg mens jeg fjernet de plaggene jeg fremdeles hadde på. Så gled jeg ned på sengen mot henne og satte meg på kne mellom bena hennes. Hun lå med den ene hånden bakover og den andre kilte med slanke fingre utenpå en hvit blondetruse. Først så jeg bare på henne og lot hun stryke sine egne fingre opp og ned langs trusa, men så gled jeg ned og over henne og fylte munnen min med den ene brystvorten. Jeg kjente den mellom leppene, og i det jeg lekte med den med tungespissen kunne jeg kjenne den hardnet ytterligere og kjentes som en sukkerbit.
Jeg kunne merke at hun fremdeles lå med den ene hånden og masturberte seg selv under mitt stadig voksende kjønn, men så fjernet hun den og la den på ryggen. Jeg kjente også hun la bena rundt meg og over ryggen min, og nå la jeg leppene mine mykt mot hennes. Tungene våre lekte sammen som barn, jeg kjente brystvortene hennes mot brystet mitt knoppe seg, og så vendte vi over på siden mens vi fremdeles kysset vilt og heftig. Nok en gang snudde vi, og så var hun over meg. Jeg lå på ryggen totalt sjanseløs mot hennes kåte krefter, ikke det at jeg ville noe annet. Hun satt overskrevs og førte hendene sine ned til sine egne bryster mens hun sakte vugget frem og tilbake med kjønnet sitt fremdeles bak trusa, over kuken min som nesten sprengte bokseren jeg fremdeles hadde på meg. Hun masserte brystene foran øynene på meg, og jeg nøt synet av de utrolig store vortene som knoppet seg ut mellom fingrene hennes. Så lente hun seg bakover mens hendene gled ned mot trusekanten. Fingrene forsvant under den og øynene mine var som klistret til bevegelsene bak blondene. Så reiste hun seg halvt opp og dro den ned, og den glattbarberte fitta åpenbarte seg fullstendig. Stående i sengen lot hun den gli ned og så kastet hun den vekk med den ene foten. Hendene hennes ga seg i kst med bokseren min, og med litt hjelp var vi like nakne begge to som vi var skapt. Ja, riktignok noe bedre utformet enn siden fødselen, men ingen av oss var særlig hemmet av at vi fremmed for hverandre var i ferd med å gjennomføre tidenes formiddagsknull uten hemninger! Ann Karin senket kroppen sin, hun la fingrene mot leppene sine og åpnet seg før hun med den ene hånden styrte den stående kuken min inn mot klitorisen sin og leppene som var våte av fuktighet. Hun tittet ned på synet av to kjønn som møtes, så også jeg. Og jeg fikk se hun begynte å rotere kuken min mot sine egne fittelepper, sakte opp og ned, rundt og rundt, før hun skled ned på den, til jeg ikke kunne se annet enn to baller med ståpels fullstendig klemt mot to glattbarberte fittelepper som glinset av en vakker kvinnes safter! Herregud…
Det var også det siste jeg rakk å tenke før hun sakte lot seg selv gli opp og ned på meg, og hun lot meg se alt, ved at hun med en hånd roterte en rødlakkert negl mot klitorisen, mens den andre hånden var opptatt av å klemme rundt skaftet mitt som gled opp og ned mellom leppene hennes. Hun løftet seg opp så bare kukkhodet mitt var innefor leppene, helt ytterst i åpningen, og der holdt hun seg med roterende bevegelser før hun igjen gled helt ned. Slik holdt hun det gående i noen for meg, lange minutter. Så økte hun takten, både i bevegelsene opp og ned på skaftet mitt men også i sine bevegelser med klitorisen. Jeg merket hvor tungpustet jeg var, og jeg la ikke skjul på det. Lydene i rommet var nå så åpenbare og så høylydte fra begge to at jeg med ett håpet det ikke var en sjel på hele kaien! Men nå ga jeg f*** også, og presset meg mot henne i samme takt og bevegelse. Jeg var i ferd med å bli fullstendig tatt på sengen, i bokstavelig forstand, av en totalt fremmed kvinne, og jeg klarte ikke annet enn bare å kaste alle hemninger og la henne få ta meg akkurat slik hun ville. Jeg så på hennes halvåpne munn og hun var i ferd med å miste kontrollen på seg selv. Nå skled hun raskt opp og ned samtidig som hun roterte rundt kuken min, og jeg merket bena hennes skalv der hun red meg. Innerst inne i mageregionen min merket jeg med ett en tilstand som sa at nå går resten fort. Det kjentes ut som en bølge som slo meg i magen, raste med full kraft forbi navlen og ned i penisroten, og derfra og til målet var det ingen vei tilbake…
Ann Karin skrek ut av all kraft i det hun stivnet fullstendig, fingrene på klitorisen bråstoppet i bevegelsene og skviset bare den lille kjærlighetstappen. Hele fitta hennes skalv og ristet i en orgasme jeg aldri har sett synet av på noen kvinne tidligere. Og så eksploderte det fullstendig for meg, øynene bare lukket seg som om jeg hadde smerter og alt virket bare blått, sort og hvitt. Jeg så for meg i et sekund eller to at det er slik narkomane har det i rusens øyeblikk, og så bredte varmen seg fra et hav av varm sæd og en kvinnes fruktbare saft, to kroppers ukontrollerte skjelvinger og hikstingen og stønningen ga orgasmene våre om mulig enda større kraft! Det kjentes ut som en time, men det var nok bare minutter, før vi begge segnet om i sengen og lot pusten hente seg inn. Jeg så på henne og hun på meg, begge smilte, svetten rant nedover pannene våre og jeg merket saltfølelsen i øynene. Det var hun som sa noe først, som tatt rett ut fra luften. «Torsdag kjære, er det din tur til å overaske meg…»
