En rattskatt i ti tusen meter

Kveld. Jeg er i basarene i Marakesh, Marokko, og har akkurat funnet igjen
noen penger jeg aldri har mistet. En norsk sjømann dasker løs på meg med en
pute av dun og tror han gjør meg vondt, mens jeg hører en flappende lyd – et
slags vingeslag – som kommer nærmere og nærmere. Plutselig ser jeg en stor
wienerpølse fra Leiv-Vidars pølsemakeri på Hønefoss lande på bakken rett
foran meg, den har en stor potetlompe til vinger. Jeg skal til å gripe den,
men ramler bakover så lang jeg er. Noen drar i bena mine og jeg nærmer meg
et stup, er det Kjerag, med Lysefjorden tusen meter under? Og akkurat da
begynner en kamel å slikke meg i ansiktet, vått. Svært vått; Jeg mister
nesten pusten, det er kliss over alt. Men det smaker jo som….

Plopp!

En fabel? Nei, men i hvert fall en surrealistisk drøm! Jeg våknet og hev
etter pusten, og det eneste som stemte med drømmen var at alt var mørkt,
vått og at jeg hadde problemer med å puste! Deilig lukt, noe mykt gned seg
mot ansiktet mitt og i det samme hørte jeg et fjernt «elskede, elskede»; Nå
visste jeg hvor jeg var! Jeg hadde ansiktet under Lines nakne kjønn; Hun
gned seg over alt på meg, fra haken og over min veldig romerske nese. Lyden
kom langt borte fra, utenfor lårene hennes, pakket inn i det skjørtet hun
ikke hadde giddet å ta av seg. Kunne føle fingrene hennes også, hun brukte
hendene for å holde kjønnsleppene fra hverandre og åpne seg helt. Jeg
strevde fortsatt med å puste, men den eneste tanken som raste gjennom hodet
var slik; «For en vanvittig flott og fri kjæreste jeg har»!

Hendene strøk langs lårene hennes mens hun fortsatte å gni seg mot ansiktet
mitt med økende intensitet. Jeg vred hodet litt til siden og ropte «flinke
skatt», og så strakte jeg tungen ut i all sin velde. Den er virkelig lang!
Nå gled den seg over hele Lines deilige våte blomst, mens jeg presset på for
å få den inn i henne hver gang hun passerte og tungen var nær. Men klitoris
var mye lettere å få tak i: Hei! Her kunne jeg suge meg fast, og hun ble
nødt til å gni seg med mindre bevegelser. Dér skjøt venstre hånden min fram
og tre ivrige fingre reiste inn i dypet av henne; Inn og ut, inn og ut. Her
var det et følsomt punkt; Stikkordet er forsiktig opp og litt fram! Lårene
begynte å skjelve, vi nærmet oss styrke åtte på Richters skala, og jeg
skjønte at det var like før lavastrømmen ville komme. I det fjerne hørte jeg
den kjente og kjære stemmen rope «oooooh, elskede, nå kommer jeg for deg»,
og så ble jeg dynket i saftene hennes. Hun presset seg ned mot ansiktet og
romernesen min; Tungen holdt tempoet og fingrene arbeidet i jevn og høy
fart. Herlige Line, herlige sammentrekninger. Hun er så god! Skrikene hennes
økte, et slags gjentagende «aaaahhh» på utpust, men så roet jeg meg;
Plutselig ble det veldig luftig og lyst over alt. Puh! Lungene fyltes med
luft og jeg snudde meg over på siden. Dér lå min rattskatt. Nåvel, jeg
kaller henne rattskatt fordi jeg en gang lærte henne å kjøre bil. Hun heter
Line. Øynene var lukket en liten stund, men så åpnet de seg i slow motion
under lange øyenvipper. Blikket sa at hun elsket meg. Jeg kan tolke slike
blikk nå, for vi har vært sammen en stund.

«Jeg kunne ikke dy meg», sa Line, «det var tydelig at du drømte, for du lå
på ryggen og kastet deg fra side til side. Men du roet deg da jeg hadde fått
dratt deg nedover i sengen og parkert på ansiktet ditt».

«Du….skjønning», sa jeg, «du blir bedre og bedre for hver dag.
Sjokkoppvåkning er bare superflott når du gjør det slik». Så holdt jeg inne;
«Men hva med jentefesten»?

Fikk snudd litt mer på hodet; Ganske riktig, klokken på nattbordet viste
bare 00.30. Halv ett? Hva? Line hadde jo gått dit for halvannen time siden
og…?

«Jeg skal tilbake dit», kom det fra Line. «Men etter en vinflaske veddet vi
om hvordan du ville like at jeg vekket deg på denne måten. De trodde du
kanskje ville bli sur! Hah, nå skal jeg ta dem»!

He he. Jeg tenkte på barndomsvenninnene Benedicte og Sophie som ventet i
leiligheten fem minutter lenger ned i pudding-terrasseveien der alle bor.
Ullern, Oslo, intet mindre, for alle tre er blåruss-damer. Men jeg elsker
Line og vi er kjærester, og drit og dra; Hvem sier at kjærester må være klin
like? Ikke jeg!

«Vask deg litt før du stikker ned igjen, da», sa jeg, «du lukter temmelig
brunstig, for å si det mildt».

«Du skal vaske meg», sa Line.

Og slik ble det. Lille meg i pyjamas, jeg elsker det plagget; Lille meg og
en bidét og myke fingre og en dusjstråle over Lines intime jeg. Halfdans
myke underlivsvask. Jeg strøk henne forsiktig. Hun vokste under fingrene
mine, spaltet seg og hvisket at «du gjør meg kåt igjen, bare pass deg om et
par timer». Så spankulerte hun nynnende ut av døren, mens hun gjentok dette
kvitteret med at «skatt, jeg vekker deg snart».

Nei, jeg bare måtte; – Jeg ringte Benedicte før Line nådde fram dit. Bare
lyden av stemmen min var nok til at Benedicte innså at hun hadde tapt. Og
hun lovet å minne Line på at de skulle snakke om 10000-meters stuntet vi
planla. Flott.

Redde opp sengen. Litt kaldt vann. La meg igjen, kjempetrett. Kunne jeg
finne igjen drømmen fra Marakesh? Jeg elsker surrealistiske drømmer; –
Drømmene er virkelig den fabelverdenen Hamsun skrev om. Men, nei, nå sovnet
jeg drømmeløst; Ikke flere flipp-flappende Leiv-Vidar – pølser i Marokko.
Men jeg klager ikke. Ja da, søvn er bedre enn mat, tåler ikke sammenligning;
Bedre enn det meste, minus sex. Akkurat som Hamsun påsto. Vel vel, sex
nevnte han egentlig ikke. De snakket ikke om sånt dén gangen. Stakkars.

* * *

«Elskede, elskede». Dér var Line igjen. Jeg vendte tilbake fra kosestunden
med Blund og Lukkøye. «Du, kan vi være sammen litt forsiktig, jeg er så kåt,
men jeg vil ikke plage deg, altså».

«Se om du får den opp, da».

Kunne kjenne at pyjamasbuksen forsvant, og deretter den lette berøringen av
noe flortynn silke over maven; Line i lårkort nattkjole. Sexy. Og så
kjærlige fingre, de er som levende og varme stimulanter. Ble kåt nesten med
én gang. Begrepet «forspill» er absolutt oppfunnet, men Line la seg bare
over meg og jeg gled inn på ren automatikk. Søt pust i øret, brystene hennes
klemte, innpakket i noe flortynt stoff. Knoppene var erigerte og hun kjentes
helt klar ut. Og dette ble en rolig flytur; Lines hode på min venstre
skulder; En pute i mellom for komfortens skyld. Jeg med det typiske
«bakholdsgrepet» mitt rundt stussen hennes; Innunder, og litt avstand, der
var klitoris, vi to er kjempegode venner. Og så elsket vi mykt og inderlig
og intimt, og klarte å lande som de reneste formasjonsflyverne. Nattlig
elskov i dempet og sakte fart. Ikke et rått knull, heller en slags
kjærlighetsfusjon; Line og Halfdan. Et lite forsiktig skrik, et «aaaah» fra
begge to, og nå var løpet kjørt. Drømmeland neste, men Line rakk å si at
«du, nå vet jeg alt om hvordan vi skal få til 10000-meteren vår».

«Jeg gleder meg til frokost», hvisket jeg. «Sov nå, skatt, du har da vel
fått…»

«Nok», hvisket Line. Så sovnet hun.

Og jeg.

* * *

Uforglemmelig. Landvetter, Göteborg. Sen kveld, vi skal ha kveldsflyet til
Charles de Gaulle, Paris. Bare tull egentlig, det går gode fly fra
Gardermoen, men denne flight’en gikk sent og ville være omtrent kvart full,
hadde Benedicte sagt. Og Benedicte var blårussdirektør i SAS; Vi stolte på
henne. Knallfint fly, Airbus, med nok toaletter. Lenge før vi var i 30 000
fot hadde flere av passasjerene sovnet og jeg fikk et teppe fordi jeg «frøs
litt». Teppet dekket Line midtskips, og det dekket meg. Nå lurte jeg
fingeren oppunder kjolen hennes. Truseløst. Veldig vått; En liten finger inn
i Line-hulen…på prøve. Tilbake igjen; – Jeg strøk oppover lårene, ja da,
strømper, helt fint, men ellers nakent og klar rullebane. Selv hadde jeg en
kjempereisning.

Jepp! Klar kabin. 30 000 fot, seatbelts off og jeg gikk først. Måtte dekke
meg med Aftonbladet da jeg gikk mot toalettet, ellers kunne ståpikken min
avslørt alt. Smakk! Inn på avtredet, telle til femti, lite rasp på døren;
Line fort inn. Dro kjolen oppover; Hun var jo klissvåt! Løftet henne opp på
vasken; Såvidt plass. Nå lagde jeg støtteringer med armene og hun fikk
benene i posisjon og i riktig høyde. Mine hender godt plassert på egne
hofter som en sikring, musklene påslått, og nå møttes vi! Herregud, dere
ville ikke tro hvor deilig hun er!

Et superminne; Hun suger seg tak i meg og jeg klarer å komme nesten helt
inn. Og nokså langt ut. Vi prøver å beherske oss, men klarer ikke å skjule
våre små nytelseslyder som begynner med en langtrukken «a» og ender med en
«h» og noen utropstegn. Jeg hører smaskelyder; Hun er jo kjempeklar, jeg ser
det jo, fitta hennes ser direkte sulten ut. Hele toalettet formelig lukter
kåt kjæreste! Og jeg støter inn og ut og hvisker søtt i øret hennes at «jeg
elsker deg så det nesten gjør vondt, og jeg elsker med deg…og det er så
godt! Du er en skjønning! Kan du ta litt på deg selv»?

Med den høyre hånden støtter hun seg til kanten av vasken; Den venstre
roterer rytmisk over klitten. Jeg øker tempoet og vi kjenner hverandre så
godt; Snart er vi forbi dét punktet hvor vi kan stanse. Ikke en lyd utenfor;
Bare bruset fra turbinene merket Rolls-Royce; Vi glir gjennom natten, og mot
både Paris og elskovens Nirvana på én gang. Typisk oss, nå øker vi til en
nokså vanvittig tempo. Jeg holder bena hennes litt ekstra; Hun bruker høyre
hånd og røsker to lommetørklær ut av dresslommen min som på kommando; Ett
til munnen min og ett til hennes. Så må hun støtte seg igjen, vi er der
snart! Og «aaaaaaaahhhhhh»! Hun kan ikke noe for det, hun strammer seg rundt
meg, spruter nærmest vannrett framover og skjelver i hele kroppen! Vi rister
i synk, helt uten kontroll over musklene våre. Jeg kjenner at jeg pumper meg
tom! Deilige Line, vanvittige Line, og verden er 30 000 fot under oss. Ja,
dét er akkurat ti tusen meter! Hipp hipp hurra!

Håh! Liten pause for å komme seg. Vi tørker oss fort med mykt flypapir,
pakker vekk alle kjønnslige godsaker og retter på klærne. Line smetter ut
først. Jeg benytter anledningen til å tisse, spyle tydelig med rennende
vann, vaske meg og spille uskyldig. Og én, to, tre; Nå åpner jeg døren og
kommer ut. Oi! Rett utenfor døren smiler en søt flyvertinne med uniform!
Smiler, ja. Det bredeste tannpastareklamesmilet jeg har sett. Jeg smiler
tilbake, litt utrygt, men alt er bare velstand. Så kan jeg synke ned i sete
4B ved siden av min ti tusen meters rattskatt; Vi har klart det! Vi er med i
klubben! Ja vel, vi er kanskje kinky, men det gir jeg blaffen i. Rett og
slett og veldig kontant….blaffen!

Det ble stille et øyeblikk.

«Du kåtulf», hvisket jeg og lo, «vant du enda et veddemål nå? Vi klarte det
jo»?

«Nei, jeg tapte. Fem tusen.»

Hva? Tankene svirret rundt. Nå skjønte jeg ingenting! Tapte? Jammen? Vi kom
jo i mål?

«Min skatt», hvisket Line og så på meg med dette hypnoseblikket sitt, «vet
du, jeg ville så gjerne elske med deg i 10000 meters høyde. Så jeg veddet
fem tusen med Benedicte om at vi ikke kom til å klare det. Hun veddet imot
så klart! Ja, jeg skjønner hva du vil si, men du vet jo at jeg er litt
overtroisk? Og jeg hadde så veldig lyst!»

«Jo, men fem tusen….?»

«Ssss….jeg vant jo fem tusen da jeg satte meg på ansiktet ditt og brå-vekket
deg uten at du ble sur. Så Benedicte og jeg er egentlig skuls. Og store Gud,
så deilig det var»!

* * *

Sen kveld, nærmest natt. Den endelige landingsbanen het Hotel Crillon.
Nydelig, myk, herlig. Flott seng, og vi fløy stadig, på mer enn en måte,
mens vi hadde noen ubeskjedne dager i Paris. Og vi klinte som
ungdomsskoleelever på en viss plattform oppe i Eiffeltårnet…

Men jeg tar heller en ny ti tusen meters med kabinfaktor, bare så det er
sagt. Gjerne til tonene av «Fly me to the moon»!

Når som helst!