Fantasi

Jeg skrev min første historie i 1990. Hadde vært alene i et par måneder etter at typen gjorde det slutt (heldigvis – kvitt’n, men det tenkte jeg ikke da). Jeg hadde en jævlig kjedelig jobb, utplassert fra arbeidsformidlingen på et lite, bortgjemt datafirma. Sjefen og jeg. Han var stort sett ute og fartet og jeg skulle sitte og ta imot telefonen og ta meg av eventuelle kunder som kom innom.
Jeg hadde aldri vært borti data før. Ante ingenting om maskinene vi solgte. Dessuten var det aldri noen kunder som kom innom, bortgjemte som vi var. Og telefonene, de var få. Jeg kjeda meg, gjorde jeg. Hadde både bøker og strikketøy og det som verre var. Men jeg har egentlig kjedsomheten å takke for at jeg begynte å skrive. Jeg kjeda meg såpass en dag at jeg fikk lyst til å fikle litt med maskina til sjefen, nemlig.
Før hadde data vært noe som alle andre hadde bruk for, unntatt meg. Jeg skulle på død og liv klare meg med den lille, bærbare kulepennskrivende elektriske skrivemaskina mi. Pr. i dag vil jeg ikke definere meg som datanerd, for jeg gidder ikke å lære meg mer enn det jeg trenger for å skrive en historie og maile den til Duo. Men det var ikke mine datakunnskaper jeg skulle skrive om. Det var fantasiene.
Har alltid blitt spurt om jeg har en voldsomt stor og rik fantasi siden jeg kan sitte og skrive sånne historier. Naboen min, for eksempel, skjønner ikke at det går an å skrive så mange historier om en og samme ting. Hun er dog av den litt eldre skole, og jeg vil skåne henne for å lese de verste historiene mine. Men jeg blir litt frustrert når jeg hører voksne folk si slike ting, for det viser hvor topp sexlivet deres kunne vært – med litt fantasi og fantasering.
Jeg var alene i noen år før jeg traff gubben min. Mitt livs lys, min egen eneste elskede og ham jeg ville dele resten av livet med. Litt av grunnen til at han ble interessert i meg, var historiene jeg skrev. En annen av årsakene til at han ble interessert, var at jeg hadde rykte på meg til å være dønn trofast. Med et ferskt ekteskapsbrudd bak seg – nettopp på grunn av utroskap fra eksa’s side, virket altså jeg meget forlokkende, foruten at jeg tiltrakk ham på en del andre punkter som hadde med erotikk og hans brunstliv å gjøre.
I børjan var det rimelig hett, må vite. Det gikk lang tid fra vi ble sammen og til jeg skrev noe, for plutselig var det andre ting som lokket enn den lille datamaskina jeg hadde følt jeg måtte skaffe meg fordi jeg egentlig ikke kunne være foruten i forhold til skrivinga. Men den dagen jeg skulle sette meg ned og skrive noe, møtte jeg veggen en smule. Dønn trofast som jeg alltid hadde vært – og fremdeles er – fant jeg det svært vanskelig å fantasere om andre menn uten å føle at jeg bedro mannen min.
Han er suveren, gubben. Har skrevet det før, og her står det igjen: Han har åpnet mange dører i sjela mi som aldri ville blitt åpnet hvis jeg ikke hadde møtt ham. Orgasme, for eksempel, var bare noe jeg fikk når jeg var alene. Sammen med en mann? Fikk ikke til, for jeg kunne jo ikke drive å ta på meg selv mens vi elsket, eller? Gubben min lærte meg at det kunne jeg så visst gjøre, og dermed kom også orgasmene på løpende bånd. Han syntes også at det var helt greit å fantasere om andre, så lenge det forble i huet. I årenes løp har jeg lært at ikke alle menn deler hans oppfatning av fantasering. Jeg kunne ikke ha fortsatt å skrive mens jeg delte livet med en hvilken som helst mann. Men da hadde det nok ikke holdt, heller, for fantaseringen og skrivingen er en såpass stor del av meg selv at jeg ikke ville unnvært det.
Alle fantaserer. Kvinner, menn, voksne, ungdommer… Jeg vet ikke hvor tidlig jeg begynte å fantasere, eller hva fantasiene handlet om, men fantasere, det gjorde jeg. Og så vidt jeg husker – og nå er jeg åpen! – så var noen av mine første fantasier om det å være bundet. Jeg var faktisk ikke gamle jenta den gangen. Gikk fremdeles på barneskolen, gjorde jeg. Reflekterte ikke over hvorfor jeg fantaserte om å bli bundet, eller hva det nå var med dette som gjorde meg så kåt. For meg var det bare naturlig å fantasere om det.
Som sagt, alle fantaserer. Leste et sted at noen forskere hadde funnet ut at vi fantaserer/tenker på sex minst seks ganger i løpet av en dag – og menn enda oftere. Jeg tror ikke jeg er innenfor statistikken, for sex opptar ganske mye av tankene mine hver dag, nemlig. Det spørs selvfølgelig også litt på dagsformen, hva jeg ellers gjør og driver med som opptar tankene og konsentrasjonen. Når jeg kjører buss, for eksempel – jobber som buss-sjåfør også, jeg – , så sitter jeg ikke og tenker på sex hver gang jeg slipper passasjerene inn. Men det er lett å la tankene flyte og fantasien leke mens jeg står og venter på at køen skal løse seg opp i rushtrafikken, eller mens jeg står på rødt lys eller har ti minutters pause på endeholdeplassen eller noe sånt.
Men så finnes det dager eller perioder da ikke engang fantasiene hjelper. Får sånne føyker av og til, når B-mennesket i meg er tømt for overskudd etter å ha stått opp for tidlig om morran i mørketiden flere dager på rad. Hater det. Sånt tømmer meg for energi, og det verste er at det er sexlivet det går utover. Og fantasiene. Merkelig situasjon til meg å være, å oppleve at ingenting av bildene og stillingene og situasjonene som dukket opp i huet gjorde meg kåt. Men det var bare en periode, det også, og når kroppen hadde fått den hardt tiltrengte søvnen, var det back to normal og still going strong. Håper det blir lenge til neste gang jeg får en sånn føyk, for det er både frustrerende, irriterende og deprimerende når det står på.
Det beste med fantasiene er at de ikke skader noen. Og når det er sagt, kan jeg jo også si at ikke alle fantasier bør leves ut. Det påstås at de fleste jenter fantaserer om å bli voldtatt, men det er ikke dermed sagt at de ØNSKER det! Jeg kan godt tenke meg å bli tatt hardt og en smule brutalt av gubben – men det er dog under forutsetning at det er en jeg stoler på, som kjenner meg og signalene og vet når han må stoppe hvis «nei»-et blir alvor.
Men noen fantasier bør leves ut, så absolutt. Det er i mange tilfeller bare et spørsmål om mot. Det, og å kjenne partneren sin. Å kjenne ham/henne godt nok til å tørre å fortelle, å spørre om hun/han er villig til å prøve noe nytt. Variere litt, få tilbake spenninga i hverdagen og gjøre noe annet enn de to-tre vanlige stillingene en har vent seg til og som har bragt rutinen inn i senga.
Det skal litt mot til å fortelle partneren om at man har s/m-drømmer, hvis en aldri har vært inne på området før. Rett fra misjonær og over til lenker og lær? Mnja… Kan faktisk skremme lysta vekk for partneren din. Eller skape en så stor uvilje for det som skjer at lysta forsvinner. I slike tilfeller vil jeg råde å gå langsomt fram. Det har vi gjort. Skyndt oss langsomt. Det første forsøket skar seg egentlig, men det kunne vi ikke vite på forhånd. Ikke før en har prøvd, så sjanser må man ta, selv i sexlivet!
Det har alltid tent gubben å fantasere om å sprute ned et kvinnfolk, å dynge henne ned med kremen sin. Han har ganske mye sats innabords i hver sprut, nemlig. Jeg, som aldri hadde blitt spruta på, stilte opp for å la ham få oppleve fantasien, med det resultat at jeg fikk fullstendig avesjon mot å bli spruta på. Det føltes direkte nedverdigende å ligge på ryggen og vente mens han sto overskrevs over meg og runka, med det for øye på sprute på kona si. «Ekkelt» var den følelsen som lå igjen i kroppen etter den opplevelsen. At andre jenter liker det, gjør meg ingenting. At pornoindustrien har gitt et feilaktig bilde av hvor spruten går, gjør meg heller ingenting, selv om det er innmari dumt at tenåringer kanskje får inntrykk av at det skal være sånn. Jeg foretrekker spruten inni meg, jeg. Må være i et spesielt humør om jeg lar sæden treffe huden min, eller om jeg tar ham i munnen. Men han fikk prøvd ut fantasien og vi fant ut at det egentlig ikke var noe særlig, og at vi ikke skulle gjøre det igjen. For selv om han ble kåt av å fantasere om det, så ble det en avtenner da han fikk se min reaksjon. Vitsen er jo tross alt at begge skal ha glede av fantasien!
Noen uker senere var det min tur til å ta motet til meg og fortelle om min fantasi. Gubben maste, siden han hadde fortalt om sin så skulle jeg værsego’ fortelle om min. Nå hadde jeg jo tross alt ganske mange fantasier, måtte jo ha det for å kunne skrive. Men den største, den vedvarende, det var det der med å bli bundet, da. Og se det, det var noe som falt i smak for begge. Særlig fordi vi bytta på det og fikk oppleve den andres rolle.
Han kjøpte to par håndjern uten å si noe. Banka inn to tjukke spiker i veggen mens jeg var ute av huset. Kjøpte til og med en liten blomsterbukett for riktig å sjarmere meg til sengs da jeg kom hjem, uvitende om hva han hadde gjort, det sniken. Buketten gikk rett i hjertet på meg, kan du tenkte deg det! Og da han skrudde sjarmen på for fullt sammen med forførelseskunstene sine, da følte jeg at kvelden var spesiell. Han lirket meg naken, lurte meg inn på soverommet og jeg merket ingenting før han lå over meg og gned en hard en mot venusberget, skrevende over bena mine slik at jeg ikke klarte å skreve slik jeg helst ville, og så smøg han hånden under puta si. Det klirret litt, raslet litt i håndjernene. Fort gikk det, så jeg rakk ikke å reagere før den ene hånden «smakk» var lenket fast til veggen.
– Hva i… rakk jeg å si før det sa «smakk» igjen og så lå jeg der med armene utstrakt over hodet, som en Y i senga. Han satt nemlig på bena mine, og nå hadde han meg i sin fulle makt. Kanskje var det det som tente meg mest. Å ligge slik sjanseløs og være nødt til å stole på ham. Prisgitt hans påfunn. Uskyldig i det som skjedde. Så trygt å gi seg hen, for det var kun en oppgave jeg hadde der jeg lå, og det var å nyte! Han utvidet fantasien min ved å knytte et skjerf rundt øyene mine, og på den måten ble det hele mer intens. Spennende å ligge og lytte, føle, sanse og gjette hva han gjorde. Kjente jeg lukten av pikk, var det bare å gape. Faktisk ville det vært enkelt for ham å fullbyrde fantasien sin igjen, men jeg stolte på ham så mye at jeg visste at han ikke kom til å runke på meg. Tunga hans mellom bena mine kjentes mye tydeligere, som om kroppen skrudde opp sansene når synet var borte – og evnen til å gjøre noe selv. Jeg kunne ikke stryke ham, ta etter ham, gripe rundt ham og suge når jeg ville. Jeg måtte finne meg i å vente – og kanskje ikke få noe i det hele tatt. Vel, jeg fikk da noe… og så det monnet, også. Selv om jeg måtte masturbere fram orgasmen etter at han hadde kommet, og sluppet meg løs da han fikk pusten igjen.
Noen dager senere var det min tur. Og jeg fikk oppleve gleden ved å være herskerinnen i senga. Å gi ham littegranne mus, selv om han tryglet etter mer… Å suge lett og lekent når han skjøv hoftene opp og ville bli sugd skikkelig hardt… Å rotere med hoftene og ri ham grundig når han tryglet om å hale det ut… Å vite at jeg satt med makta. Jeg bestemte om han skulle komme eller ikke. Det ga meg en berusende maktfølelse, å vite at han ikke klarte å holde igjen når jeg satte inn hofterotasjonen for fullt – og han er jævlig flink til å holde igjen, vanligvis! Faktisk fikk jeg min første vaginalorgasme slik, med gubben bundet og med hoftene sirkulerende som en sentrifuge rundt lysken hans med pikken dypt inni, og med den tryglende stemmen hans i ørene om å ta det med ro, ellers kom han… Deilig.
Det er en liten stund siden vi har utforsket fantasiene våre nå. Jeg har liksom ikke klart å samle nok mot enda, til å røpe hva jeg går og tenker på om dagene. Har oppdaget nye sider ved meg selv, skjønner du. Til nå har det vært begrenset til et klaps på rumpa i ny og ne. Da særlig hvis jeg sitter oppå gubben med ryggen til ham, og han har hendene fri til å gjøre meg rød og varm på skinkene. Men et nytt moment har dukket opp i fantasiene mine, fordi jeg har oppdaget at det nok bor en liten S/M’er i meg, på tross av at jeg leende nekter når gubben terger meg for klapsene på rumpa. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fortelle om denne fantasien. Eller kanskje jeg ikke trenger å si noe?
Gubben har snart bursdag. Kanskje jeg skal kjøpe en pakke stearinlys i år. En stor pakke…