Det blir ikke mer klassisk enn det: den uka en skal jobbe på spreng med en viktig innlevering går selvsagt PCen i stykker. Kristoffer forbannet sin egen uflaks. Han kunne selvsagt reise de 300 kilometerne til foreldrene sine og bruke deres datamaskin, hadde det ikke vært for de obligatoriske forelesningene han måtte møte opp på. Ikke hadde han tid til å vente på at den skulle bli reparert eller råd til å kjøpe en ny PC heller. Det virket håpløst. Skulle han liksom skrive alle 10 sidene med sammenligning av Platon og Aristoteles’ idealsamfunn på telefonen sin?
Han må ha sett passe dyster ut der han satt i forelesningssalen, for Karoline bøyde seg plutselig over og hvisket: «Hva er det?» Han trakk på skuldrene. «Ingen PC. Den er ødelagt. Kan ikke kjøpe ny, så får ikke skrevet oppgaven». Han snudde seg mot henne. «Tror du Andresen gir meg utsettelse?» spurte han og nikket mot foreleseren. Karoline bet seg i leppen, tvilende. «Nei…» Han trakk på skuldrene igjen. Professor Andresen var ikke den rimeligste foreleseren på universitet. «Men du kan låne laptopen min?» Kristoffer så på henne igjen, overrasket. «Men skal ikke du også skrive oppgaven?» Det var det hennes tur til å trekke på skuldrene. «Du kan jo du låne laptopen mens jeg har forelesningene du ikke har». Hun kom nærmere og la hånden på armen hans. «Også kan du ligge over hos meg denne uka, så kan du jobbe med oppgaven når jeg ikke gjør det», sa hun og smilte bredt. Kristoffer kjente det varme om hjertet. De hadde ikke vært kjærester i mer enn et par ukers tid. Det var kanskje tidlig å skulle bo sammen i leiligheten hennes, selv om det bare var for en ukes tid. Men det ville han gjerne. Og at han fikk skrevet oppgaven var egentlig bare en bonus. Han lente seg over og kysset henne. Hun var fantastisk.
Formiddagen dagen etter satt han i kjellerleiligheten hennes, bøyd over laptopen. Karoline var på forelesning fram til fire, så han hadde flere timer å skrive på. Han var egentlig ganske godt i gang, hadde disposisjonen klar og var nesten ferdig med innledningen. Med ett ble skjermen svart. Nei! Ikke denne også!? Kristoffer satt med åpen munn foran laptopen. Dette var ikke mulig. Alt kunne vel ikke ryke samtidig? Han fikk øye på strømkabelen borte ved veggen. Kanskje den bare var tom for strøm? Han koblet kabelen til maskinen og trykket på den runde start-knappen. Skjermen lyste opp og Kristoffer pustet lettet ut.
Nå måtte han finne igjen filen han hadde jobbet i. Karoline hadde litt av et mappesystem. Han skulle gå inn på dokumenter, deretter privat, så mappe 1 … og så? Det var tre mapper der inne, alle med navn som ikke ga noen mening. Han trykket på den som het diverse. Nei, denne var det ikke. Her var det ingen mappe som het Skole, bare en masse dokumenter og filer. Og en mappe med tittel XXX. Kristoffer gliste. Hadde hun porno på maskinen? Hvilket år var det? 2000? Var ikke porno noe man streamet, som på Youtube eller Netflix? Istedenfor å gå tilbake og lete videre etter mappen med skolearbeid ble han sittende og se på mappen med den besnærende tittelen. Hva tente hun egentlig på? Det var fristende å gå inn i mappen og undersøke hva som lå der. Men det ville jo være dårlig gjort mot Karoline. Det var ikke for å snoke at han hadde fått låne datamaskinen hennes. Nei, han kunne ikke dy seg. Han måtte se hva hun så på, kanskje på senga mens hun koste seg litt. Han åpnet mappen. Inne i mappen var det en enslig videofil. Han bet seg i leppen av spenning da han åpnet filen.
Hva i h… ?! Hjertet hans stoppet nesten opp i brystet hans. På en sofa satt Karoline, splitter naken og med et smil om munnen. På ryggen av sofaen, halvveis inne i bildet, satt to nakne menn, med hver sin ereksjon pekende hissig ut i luften. Karoline vendte hodet mot mannen til venstre for henne. «Er den på? Filmer vi?» Ansiktene til mennene var ikke synlig, men det var tydelig fra Karolines smil at mannen nikket. «Kom». Hun vinket mennene nærmere mens hun knelte i sofaen. De adlød umiddelbart. Stille kløv de ned fra toppen av sofaen og stilte seg på hver side av henne, så nært at pikkene nesten rørte ved ansiktet hennes. Karoline fniste og strakk ut en våt tunge, dels mot kameraet og dels mot en av pikkene. Vekselsvis begynte hun å kysse og slikket hun de oppsvulmede kukhodene. En kunne høre mennene stønne av opphisselse. Etter en stund kunne mannen til venstre for henne ikke holde seg lenger: bestemt plantet han en neve i det blonde håret hennes og stakk pikken inn i munnen hennes. «Ja…» Karoline smilte, så godt hun klarte med lemmet hans i gapet, og kikket opp på mannen. «Jaså, så du kunne ikke vente?» syntes øynene hennes å si. Så begynte hun å suge pikken hans. Etter et minutts tid snudde hun seg og gjorde det samme med mannen til høyre for henne. Slik satt hun en stund, mens hun skiftet på å gi mennene oppmerksomhet.
Kristoffer kjente at han skalv i det han så på at kjæresten suge de to ansiktsløse mennene. De kåte stønnene til mennene skar gjennom sjelen hans, som kniver på vei inn i hjertet. Samtidig kriblet det i både i kroppen og i skrittet. Hvorfor hadde han sommerfugler i magen? Uansett hva årsaken var hindret det han fra å lukke videoen. Han måtte se hva som kom til å skje.
Med ett endret motivet seg. Det var tydelig at kameraet hadde blitt zoomet litt ut, for nå kunne man se mesteparten av sofaen. Omtrent midt i sofaen satt en av mennene. Over han sto Karoline, på huk, med ansiktet mot kameraet. Med jevne, faste bevegelser hevet og senket hun seg ned på han. En kunne tydelig se den grove pikken, der den gled opp i henne mellom de skrevende beina hennes, fylte den våte fitta hennes. Til hennes åpenbare glede. Kristoffer hadde nemlig sett det ansiktsuttrykket og hørt de stønnene før. Men denne gangen var det ikke hans manndom som var inne i henne.
Kristoffer var i ferd med å begynne lure på hvor den andre mannen var da den nakne skikkelsen igjen komme til syne ved sofaen. Uten et ord steg mannen opp i sofaen og stilte seg ved siden av henne. I det Karoline snudde hodet og bøyde seg til siden for å ta pikken inn i munnen fikk Kristoffer et glimt av ansiktet til mannen hun red. Det gikk kaldt nedover ryggen til Kristoffer. Det var Ahmed, det var ingen tvil! De brede, kraftige hendene som holdt henne oppe, som skiftet mellom å være på hoftene hennes og å gripe om de yppige brystene hennes, de tilhørte dørvakten på Bonanza.
Så hvem var mannen som sto ved siden av henne og fikk pikken sin sugd? Den andre dørvakten, Svein Olav? Ja, det måtte det være, tenkte Kristoffer. Den tatoveringen på leggen, de veltrente, kraftige beina og armene, de kjente han igjen. Kristoffer skar ufrivillig en grimase i skjært ubehag. Hadde det enda vært noen han likte, et par av klassekameratene han synes var sympatiske. Det var ikke Ahmed og Svein Olav. Dette var to fyrer som stort sett brukte tiden sin på å løfte vekter og skryte av at de bestemte hvem som kunne komme inn på et utested. Et par drittsekker som rett som det var kastet ut folk de ikke likte. Og som han nå var vitne til knullet dama hans.
Om han hadde vært i tvil før var han det ikke lenger da han hørte Svein Olavs stemme runge gjennom høyttalerne på laptopen. «Jeg kommer!» Svein Olav hadde hele tiden hatt en hånd på hodet hennes, holdt det på plass mens hun sugde det tykke, harde lemmet. Nå støtet han pikken inn mellom leppene hennes noen ganger og brølte gutturalt. Kristoffer ønsket mest av alt å holde hendene over ansiktet, men fortsatte likevel å stirre på skjermen, der svinet av en dørvakt kom i munnen til Karoline.
«Jeg er sliten i beina». Karoline tredde seg av Ahmed og la seg på sofaen. Svein Olav hadde åpenbart fått kameraet av stativet det hadde stått på, for det neste en så var et nærbilde av Karolines nakne kropp. Over henne var Ahmed, i ferd med å kjøre pikken sin inn i åpningen under den hårete vulvaen hennes. Brystene hennes beveget i takt med støtene hans, som bølger på et stormfullt hav. «Ja, ta meg!» Karolines stemme var hes av opphisselse. «Ta meg hardt!» Og Ahmed tok henne hardt, så hardt at hun nesten ropte. Ikke lenger hevet Ahmeds stemme seg. «Åh! Åååååååh…» Han banket underlivet sitt mot hennes et siste par ganger, og snøftet heftig. Den store, muskuløse kroppen skalv i flere sekunder, før den kollapset over henne. «Kom du?» En kunne se Karoline stryke hånden over de svette musklene til mannen over henne. «Haha… j-»
Filmen endte like brått som den hadde begynt. Kristoffer var helt perpleks. I flere minutter satt han, med halvåpen munn, og stirret fremfor seg.
«Har du fått gjort mye?» Karolines stemme var myk, i det hun kom inn inngangsdøren og ga ham et dypt, varmt kyss. «Ja, jo». Sant å sies hadde han ikke fått gjort noe som helst siden han hadde åpnet videofilen, filmen der hun … Han turte nesten ikke å se på henne. Ante hun hva han hadde sett, hva han visste? Det så ikke slik ut.
Han kikket på henne dere hun satt konsentrert framfor skjermen, i ferd med å skrive på oppgaven sin. Den første innskytelsen han hadde hatt etter å ha sett filmen var å høyreklikke på filen og se på egenskapene. Filen var opprettet for to måneder siden. Dette hadde ikke skjedd mens de var sammen. Hun hadde filmet sitt eget lille trekanteventyr da hun var singel. Ingenting han hadde noe med, om han likte det eller ei. Men hvorfor hadde hun ikke slettet videoen, nå som de var blitt kjærester?
Da de gikk til sengs den kvelden la Kristoffer seg med følelsen av at det hele var over. Hvordan kunne han en gang ha sex med henne etter det han hadde sett? Kom han i det hele tatt til å få den opp? Han ble derfor overrasket over sin egen reaksjon da han så den nakne kroppen hennes. Istedenfor problemer med å få den opp fikk han den hardeste ereksjonen han noen gang hadde hatt. Karoline la merke til det. «Oj!» Hun gliste mens hun holdt ståpikken hans i hånden. «Lyst til å putte den inn?» Fra seg av opphisselse trengte han inne i henne. Den våte, varme fitta hennes lukket seg rundt pikken hans. Han prøvde å glemme synet av Ahmed over henne, av den grove kukken på vei inn i henne, men klarte det ikke. Han kom hardt, altfor tidlig.
«Hihi. Du var utrolig kåt. Hva var det som tente deg så?» Han så inn i øynene hennes. De var like blå og vakre som de hadde vært i dagen før. «Nei, ingenting», sa han. «Ikke noe spesielt».
