Forbudte drømmer

Eva kjenner spenningen stige i kroppen mens bussen nærmer seg. Hun går på da den stopper og går innover med letende blikk. Evas hjerte gjør et rundkast i brystet da hun ser henne. Hun sitter nesten bakerst og plassen bak henne er ledig! Dagen begynner godt.
Eva stirrer på henne mens hun går, nyter det vakre ansiktet som hun kjenner så godt. Hun sitter og leser i en avis, gløtter på Eva når hun går forbi og ser ned i avisen igjen. Det brune håret er klippet i pasjefrisyre og får halsen til å se lenger ut.
Eva setter seg ned bak henne med kroppen fyllt av spenning. En spenning som vil gå over til svakt begjær og kanskje mer i løpet av bussturen.
«Hun så på meg,» tenker Eva oppspilt og ser ansiktet i tankene. «Om hun bare visste!» Øyenvippene hennes er lange, det så Eva først av alt, den gangen ansiktet hennes satte seg fast i tankene og ble med i fantasiene om kvelden. I sengen.
Eva smiler stille og ser på bakhodet foran seg. Hun bøyer seg litt fram, spiler opp neseborene og snuser inn lukten av parfymen hennes og duften av sjampoen. Brystvortene stivner ivrig ved den velkjente lukten. Slik har Eva ofte sittet bak henne og snust inn duften av henne, av kvinne. Hennes kvinne. Og lukten av parfymen bringer fram en sugende lengsel i Eva. Tenk om hun kunne legge en hånd på skulderen hennes, se profilen når hun snur litt på hodet og bråstopper i bevegelsen da Evas tungespiss såvidt berører øreflippen hennes, der sølvringen henger. Den andre har en liten figur i sølv. Et lite sukk ville høres fra de fyldige leppene, av lenge innestengt begjær. Når hun så snur seg og ser på Eva, vil blikket være fullt av tung, dyrisk, brennende lyst. En kåthet så påtrengende at hun blir skremt. For begjæret er så stort at hun vil elske med Eva her og nå, på bussen, blant alle menneskene. Vil flerre klærne av henne, bore ansiktet mellom bena hennes, kjenne Evas duft, smake henne og elske vilt.
Eva trekker pusten dypt og klemmer bena sammen, det er søtt og varmt i musa. Pusten hennes går tyngre og i tankene ser hun for seg ansiktet hennes fullt av tung lidenskap. De markerte, buede øyenbrunene over de store, blå øynene, den lille, spisse nesen med de små, søte fregnene og de fyldige, røde leppene, den lille, runde haken og de smale kinnene. Eva ser hendene sine strekke seg, trekke henne nærmere og trykke kroppen hardt mot sin egen. Kjenner brystvortene stivne mot brystkassen sin, kjenner hjerteslagene i takt med sine egne. Når Eva ser på henne, fukter hun leppene langsomt og dvelende, skiller dem såvidt, rede til å ta imot det sultne kysset hun ønsker fra Evas munn. Leppene skjelver svakt av lidenskap.
Eva fukter leppene og svelger mens hun stirrer på den nakne huden der hårkanten slutter. Nakken hennes. Tenk å kysse den. Nå. Pulsen banker kåt. Hun kan kjenne munnen hennes mot sin. Hun har myke lepper med en spiss, ivrig tunge mellom. De smaker på hverandre, leker…
Eva er hennes totale motstykke. Kortklipt, lyst hår, gutteaktig ansikt og kropp med små bryst og smale hofter. Men muskulaturen er spenstig og ansiktet pent. Hennes bryst er ganske store, har Eva lagt merke til. I drømmene har hun stått naken foran henne, tatt av henne blusen og sett brystvortene ivrig presse mot det tynne stoffet i brystholderen. Forsiktig har Eva kysset henne mens fingrene lette etter spennen på ryggen, åpnet den, fjernet behå’en og nytt synet av de nydelige brystene hennes ute i det fri. Hun har dekket brystene med hendene, klemt forsiktig, knadd med runde, sirklende bevegelser og sett ansiktet fylles av nytelse når brystvortene brått befinner seg mellom Evas tomler og pekefingre. Ruller forsiktig, masserer lett. Hun tror de er lyserøde. I tankene er de alltid det og det ene brystet har en liten føflekk på undersiden, den vises godt når de ligger i senga og koser… Da stryker Eva huden hennes, legger en hånd halvveis rundt et fyldig bryst og stryker med tommelen over en stiv, struttende brystvorte mens hun ligger med et kne mellom bena hennes. Hoften presser mot Evas mage og brystvorten som tommelen leker med, frister. Eva legger leppene rundt og suger på den stive knoppen, roterer med en myk tungespiss. Kan kjenne en letende hånd oppover siden av kroppen sin, gåsehud jager over huden. En hånd på leting etter hennes små, eggende bryst. Vil kjæle, kose, stryke…
Tenk om Eva kunne reise seg nå, legge kinnet mot hennes og stryke henne fra skuldrene og ned til v-åpningen i genseren, nedover den nakne, varme, myke huden og ned til de fyldige, modne, deilige brystene. Tenk å kjenne brystvortene stivne i håndflatene mens hendene varsomt roterte såvidt over brystene, slik at knoppene var det eneste som berørte håndflatene…
Eva ser seg rundt, hun sitter helt alene bak i bussen. Hun orker ikke vente lenger, det sprenger, er påtrengende. Hun smyger en hånd under skjørtestrikken, ned i trusa, finner en dampende våt mus og skiller kjønnsleppene med en finger. Med blikket hvilende på det brunhårede bakhodet foran seg, masserer hun klitoris med sløve, halvt lukkede øyne og leppene lett adskilt. Deilig. Det varmer. Sitrer.
Det er tunga hennes hun kjenner mellom bena. Tenk om hun snudde seg nå og så rett inn i Evas slørete blikk, så hånden hennes og de umiskjennelige bevegelsene under skjørtet. Tenk om hun ble kåt av synet, så seg fort rundt og kom og satte seg ved siden av Eva. Opp med skjørtet, spre bena, dytt trusa til side… Hun smyger seg ned på gulvet, mellom Evas ben, ser opp på henne, gaper over det ventende kjønnet og presser leppene mot den myke, ømfintlige huden mens hun legger hele tunga over klitoris, dekker hele musa. Langsomt stryker hun tunga fra den våte åpningen og opp til kjønnshårene, til venusberget der kløften begynner. En gang til. Gaper over, stryker langsomt med tunga, glir over klitoris og lepjer sakte i seg Evas duftende sekreter. Øynene hennes er lukket, hun nyter. Det er ikke fingeren sin Eva kjenner nå. Med øynene lukket er det en myk tunge Eva har mellom bena. Den spiller lekende over klitoris, får den til å brenne, får underlivet til å skjelve og sitre søtt…
Eva stryker seg på låret med den andre hånden, kan kjenne glatt, brunt, halvlangt hår under fingrene. Det brenner, støt jager lett gjennom klitoris, underlivet skjelver, tungespissen sveiper stadig fortere, pekefingeren jobber hurtig i blanke kjønnssafter. Eva åpner øynene og føler brått en trang til å gråte da realiteten veller over henne som en bølge.
Det nærmer seg orgasmen, og bussholdeplassen hennes. Eva tar hånden opp fra trusene og klemmer bena skjelvende sammen, puster dypt inn og forsøker å roe den helspente kroppen. Hun stikker fingeren i munnen, smaker på sine egne, salte safter og ser de fyldige leppene hennes rundt fingrene sine. Evas pust går tungt og heftig.
Hun følger brunetten med blikket når hun reiser seg og går bort til døren. Det brenner i Eva igjen. Av lengsel og smerte, blandet med uslukket, sugende, smertefullt begjær, som så mange ganger før. Men ikke denne gangen. For Eva er lei av å lengte. Hun reiser seg fort, skynder seg etter og går av sammen med henne, en holdeplass for tidlig. Spenning og vantro dirrer i kroppen da hun strekker ut en hånd som dufter av kvinnekjønn.
Brunetten snur seg og ser på Eva med et overrasket, spørrende blikk. Nå har hun stoppet henne. Bussen har kjørt. Ingen vei tilbake!
Herregud, så vakker hun er. Det knytter seg i Eva av lengsel, begjær og nervøsitet. Det er hovent, varmt og vått mellom bena, og musa skriker av uslukket kåthet. Hun må ha henne. Hun må. Men hodet er helt tomt.
«Jeg… jeg har sett på deg på… på bussen,» stammer Eva og stemmen hennes er fremmed og rar. Hun er svimmel. «Kan du tenke deg… å gå ut med meg en gang? En kveld på byen, bare du og jeg?» Eva holder hendene krampaktig nedi lommene, de skjelver sånn. Hele kroppen sitrer og hjertet dunker hardt i magen. Munnen er nummen og ansiktet kjennes helt stivt ut. Også hadde hun ikke engang mot nok til å se henne direkte i øynene når hun spurte. Eva tvinger blikket opp fra smykket på brystkassen hennes, det er et lite hjerte i sølv. Hun løfter blikket opp til to vennlige øyne.
«Bare så jeg ikke misforstår totalt,» sier hun lavt. «… men driver du og sjekker meg opp nå?»
«Jeg… ja… nei…» Eva kjenner at det prikker i hodebunnen, alt er langt unna og hjertet dunker så hardt at hun sikkert kan høre det. «Unnskyld…» Eva skal til å snu seg og gå vekk med raske skritt, bort fra flausen. Noe så pinlig. Faen også, og faen ta den varme musa og begjæret og klumpen i halsen og tårene i øynene og skammen og skuffelsen som svir så jævlig…
«Vent litt, ikke gå da.» En hånd holder henne igjen. Eva stopper og ser håpefullt på henne.
«Jeg beklager,» sier hun og ser oppriktig forståelsesfull ut. Og enda smertelig vakrere. «Det var ikke meningen å gjøre deg forlegen.» Eva svelger og ser ned, varm i kinnene. Hun blunker vekk tårene og puster dypt inn.
«Du… liker meg ikke?»
«Jeg liker deg, men jeg kan ikke. Du skjønner…» Hun fanger Evas blikk og smiler vennlig: «Jeg er gift.»
«…Åh.» Noe vondt synker innvendig. «Jeg forstår.» Eva ser beklemt på henne. Skuffelsen svir i magen, i musa, i hjertet, i halsen.
«Men jeg beundrer motet ditt,» fortsetter hun. «For det skal mye til for å gjøre det du gjorde nå.»
«Hvis du hadde vært alene… Jeg mener…» Eva trekker hjelpeløst på skuldrene. Hun har så lyst til å legge armene rundt henne, presse kroppen sin inntil hennes, slynge bena rundt underlivet, gni musa mot henne og kysse henne vilt og lidenskapelig. «Hvis du ikke var gift, kunne du da… tenkt deg… du og… jeg…»
«Ja.» Et ærlig, kort, nakent svar. Eva smiler tappert.
«Jeg beklager bryderiet.»
«Ikke la dette ta fra deg motet,» sier hun. «Det er flere fine jenter på bussen. Har du ikke sett det? Og jeg tror faktisk at du kommer til å få napp neste gang. Hun rødhårete, vet du, som pleier å sitte helt foran…» Hun smiler da Eva ser overrasket på henne. «Hun pleier å følge deg med blikket når du kommer på bussen.»
«Hun vet,» tenker Eva og kjenner at det prikker i nakken. «Og hun har visst det lenge.» Eva får et vennlig smil.
«Ikke mist motet.»
Eva ser etter henne da hun går. Skuffelsen svir, men et slikt nei var det mildeste avslaget hun kunne få. Så går hun. Først til jobben. Så hjem, til en tom leilighet.
En ensom leilighet.
———-
Dagen etter finner Eva et nytt ansikt på bussen. Et søtt ansikt med rødt, krøllete hår rundt. Et som ikke vet. Et som aldri skal få vite.
Ikke før den dagen hun tør å ta kontakt.