Stua mi er en svinesti. Ikke fordi jeg er elendig i husarbeid – for øvrig en sannhet som dog ikke kan bortforklares. Jeg ER elendig i husarbeid. Har ofte trøstet meg med det at andre kunstnere og forfattere, de er også elendige i husarbeid. Og om de ikke er elendige i husarbeid, så hater de å gjøre det. Vaske gulv, støvsuge, tørke støv, vaske kopper… Grunnen er vel at en historie skrives bare en gang, et maleri males bare en gang… men husarbeid må du gjøre om igjen og om igjen… og vises bare hvis det er lenge siden du gjorde det sist. Derfor venter jeg lengst mulig før jeg gjør rent, for at det skal vises bedre…
Nei da. Kødder bare. Men det at stua mi er en svinesti, det er faktisk sant.
De fleste som leser denne spalten, vet at jeg er gift. Jeg deler stua mi med en gris. Det er det der med at kjært barn har mange navn. Gubben min, han er glad i sex (det er da jeg også) og noen ville kanskje ha kalt ham for en mannsgris – sånne dobbeltmoralister og sånne, du vet. Han liker porno (de fleste mannfolk gjør det) og nakne damer (vil ikke gjenta meg selv), men det er ikke ham jeg snakker om nå. Det er en annen gris. Og det, mine damer og herrer, er litt av et svin!
Tenk deg det da, her sitter jeg og skal forsøke å skrive noen vettuge gloser til Erotikknetts lesere. Har investert i ny (2 år gammel og pent brukt, men for meg er leketøyet splitter nytt) laptop som står på stuebordet, mens jeg selv deiger meg i sofakroken med mitt anatomisk forvirrede tastatur. Leketøyet har DVD også… og til bursdagen fikk jeg på etterskudd dvd-versjonen av Ringenes Herre, Ringens Brorskap. Derfor må jeg sette grensa et sted og skjerpe meg, så jeg ikke bare sitter og ser på brorskapet som løper rundt i høye fjell og dype daler. Må jo skrive litt også. Laptop’en er Drømmen med stor Dr. Og mens jeg sitter i min sofakrok med det høyre kneet bøyd i en avslappet stilling så jeg kan ha tastaturet på venstre lår, kommer altså dette svinet og legger haka på kneet mitt og begynner å sjarmere meg. Selv om jeg dytter ham vekk, så kommer han tilbake. Og tenke seg til at dette skjer mens gubben er ute av huset!
Kroppskontakt skal han ha, grisen. Og kvinne som jeg er, smelter jeg snart for maset og bedende øyne, og lar ham sitte tett inntil meg mens jeg forsøker å skrive. Sveisen hans ligner litt på Solan Gundersen fra Flåklypa Grand Prix, den er kullsort og tykk og fristende å stryke. Det hender nemlig at jeg lar tastaturet hvile litt, og stryker svinet som fremdeles har hodet på kneet mitt og krever full kroppskontakt. Av og til kommer det et fornøyd grynt, et knirkende stønn som viser at fingrene mine finner de rette punktene.
Hvordan kan jeg nå tillate dette? Et svin av en gris som benytter seg av sjansen når mannen min er borte? Og er jeg ikke riktig klok, som til og med sladrer til Erotikknetts lesere? Jeg, som har skrevet artikkel på artikkel hvor jeg kritiserer de som er utro mot sin kjære og at de burde brenne evig i Helvete for å gå bak ryggen på den de elsker…
Jo. Jeg har skrevet mye om sånt svineri. Utroskap er svineri, er det. Og jeg kommer sikkert til å skrive mer om det emnet senere. Men det finnes så mye slags svineri i verden. Og de to siste ukene har jeg altså fått oppfylt mitt eget grisete ønske.
Jeg har fått meg minigris.
Verre var det altså ikke, enn at jeg sitter her og kaller en spade for en spade og et svin for et svin. Han lyder navnet Solan, er 8 måneder og er kastrert. Han smatter og grynter og kliner seg inntil meg og alt jeg skrev var helt sant.
Og hva er vel mer passende enn at en skribent som skriver griseri, har et lite svin i sofakroken? En skikkelig sofagris! Men om dette kommer til å inspirere meg noe særlig til å skrive enda mer grisete… det tror jeg neppe.
Svineriet får andre ta seg av. Det skriftlige, altså. Jeg skriver ikke svineri, jeg skriver erotikk, jeg. Så skal jeg og Solan berge med ekte griseri i min svinesti av en stue!
