I heisen

Annabeth, effektiv fullmektig i stort advokatfirma, 9. etasje, i sin beste alder, "på den riktige siden av 40", dvs 39 eller yngre.  Familiesituasjon :  samboer med Arne Hugo, travel, stresset advokat, ingen barn.
Espen, redaksjonssjef i et mindre forlag, 7. etasje,  i sin beste alder, "på den riktige siden av 40", dvs 41 eller eldre.  Familiesituasjon :  gift med journalisten Marianne, p.t. utplassert i USA; en halvvoksen sønn,  nå på fotballferie i Sverige.
Tid og sted :  En varm sommerfredag før fellesferien, et stykke etter normalkontortid.
Scene : Høyhus, kontorbygg i Oslo sentrum, nær Møllergata.

***
     Espen var på vei ut, med Dagbladet under armen, for å få seg en velfortjent matbit og en øl, før han fortsatte med å rydde pulten for manuskripter, korrekturer og andre ufullførte oppgaver før han skulle på hytta om en uke.  Hodet var også opptatt av å tenke ut kloke svar på spørsmål han underhånden var blitt fortalt at han ville få under et intervju på mandag : Beste bok du har lest; hvilken CD ville du ta med til en øde øy; hvem ville du helst være alene med, for å gi noen alvorsord, i en heis som stoppet.. osv, osv.
     Med heis i tankene, trykket han uten å tenke på det, på heisknappen i stedet for å ta trappene ned som vanlig. Det var kanskje fordi han så at en av heisene var høyere oppe i bygget, på vei nedover. 
     Det var bare en i heisen, damen som alltid var blid og hyggelig og som sikkert jobbet hos en av snobbeadvokatene.  Hun fikk et distret nikk, han et smil.
     Noen etasjer lenger ned, gikk lyset, heisen stoppet.  Det ble mørkt, forbannet mørkt, ikke engang alarmknappen lyste.  Espen fisket mobilen opp av lommen og brukte den som lykt, slik at han kunne trykke på alarmen.   Han så at mobilen hadde mistet kontakten med NetCom, ja det var jo vanlig inne i heisen. 
     Annabeth brøt tausheten med en perlende latter, kanskje de skulle presentere seg hvis de skulle tilbringe et kvarter eller mer sammen før vaktselskapet kom.  De utvekslet navn, trykket også i hånden, som dannete mennesker av og til gjør.
     Espen tilbød Dagbladet til å sitte ned på, bredte den ut på det lett skitne heisgulvet, slukket mobilen igjen, det ble mørkt.  Annabeth sa at hun foretrakk å stå litt, hun hadde da sittet det meste av en lang dag, men hun ville da gjerne støtte seg på Espen om hun skulle bli svimmel.  Hun strakte ut en arm, den nådde Espen.  Han strakte ut en arm, den nådde Annabeth.  Det er underlig dette med armer i totalt mørke.  Deres virket som fang-armer, de drev kroppene sammen. Det er underlig dette med kropper som står sammen, de får også hodene sammen.
     Og hoder er utstyrt med munn og tunge.   Helt av seg selv stod plutselig Annabeth og Espen klynget sammen midt i en stille, mørk heis og kysset.  Ja selvfølgelig var det for at begge ville trøste den andre.  De jenket seg mot en av veggene, samstemt, i tilfelle den andre skulle bli svimmel.   Tiden gikk fort der de nøt å kysse en fremmed i heisen. Ja, nei, ikke fremmed, de hadde da sett hverandre et utall av ganger, og hadde jo presentert seg og trykket hånd. 
     De tok en liten pustepause, Espen prøvde å se på klokken, den var ikke selvlysende etter så langt tid i totalt mørke, så mobilen måtte frem igjen.  To timer !  Herregud, kom ikke vakt-selskapet snart, han trykket på alarmknappen nok en gang. Annabeth sa at det var bedre uten lys enn den der vemmelige mobilen.  Espen var en veldressert og lydig herre, han slo mobilen av og stappet den i lommen igjen. 
     Annabeth trakk Espen inntil seg, mørket føltes hjemmevant for dem begge nå.  Espen kjente at lemmet hans hadde vokst, Annabeth kjente det også, men lot som det var mobilen, hun spurte om Espen ikke kunne ta buksene av, så hun slapp å bli klemt mot mobil, mynter og nøkler. 
     Espen var fortsatt lydig, han lot buksene gli ned og fikk stablet dem opp i et hjørne. Så stod han der i bare sommerskjorte og sommertruse, sokker og sko – parat til en ny kysseseanse.  Usett hadde Annabeth lirket sine truser av og stod der i lett sommer-kjole og sommersko. 
     Man kunne jo aldri vite….
     Skjønt Annabeth visste hva hun ville. 
      Hun følte en ubendig trang til et knull.  Det var alt for lenge siden at hun hadde hatt en skikkelig omgang, for Arne Hugo klarte seg nå for tiden med 2 minutter og en sprut før interessen var borte og han snudde ryggen til for å sove. 
     Aller først ville hun suge kuk, for å lære den riktig å kjenne.  Så hun gled ned på kne og drog Espens sommertruse med ned.  Nå stod han bare i skjorta og kjente at han ikke hadde noen valgmuligheter.  Annet enn å glede seg over at lemmet hans ble befølt, slikket på og suget på.  Lemmet gav ham ikke valgene, for det strittet bokstavlig talt opp og frem.  Kjønnet satte pris på kjærtegnene det fikk, så da måtte jo Espen leve med.  Han holdt Annabeths hode og kjærtegnet ører og hals.  Han famlet bokstavlig talt i mørke.
     Annabeth famlet ikke så mye, hun kjente mannens anatomi godt nok til å reise seg opp forbi lemmet,  hun begynte å kneppe opp skjorten før Espen fikk sagt takk og amen, hun vrengte sommerkjolen over hodet på et blunk og lot Espen kjenne varmen og gløden fra hennes nakne kropp.  Skjorte og kjole landet nok i nærheten av Espens bukser.   Varme kropper,  stivt nyslikket mannslem.  Espen følte seg forpliktet til å ta utfordringen.  Han lot en hånd gli ned over Annabeths mage og inn mellom de lett skrevende undersåttene hennes. 
     For Espen kjente også nok til anatomi for å vite at og når han ville møte en åpen fitte.  Denne var våt, Annabeth var kåt,  Espen ble graere jo lengre fingrene hans kom inn i varmen, til saftene.  Han slapp ikke taket, men spurte konstaterende at han måtte tolke dette som damen gjerne ville ha et knull eller to ?  Stående forfra og deretter bakfra eller omvendt, for på gulvet ville det ikke være plass?  Han følte at for første gang hadde han tatt initiativet, eller var det slik at han var blitt solgt ideen om at det var han som hadde føringen ?
     Annabeth ble enig med seg selv at bakfra var OK, hun plasserte seg selv slik at hun fikk et fast grep om gelenderet lengst bak i kupeen og  bøyde seg lett skrevende frem med baken strittende opp og bakut.  Espen fikk føle seg frem til hvor han skulle stå, bak rumpen.  Det var også plass til stiv, strittende kuk inne i Annabeth.  God plass, våt plass.  Espen følte at han svevde der han knullet i mørket, råknullet den nesten ukjente heisvenninnen.  Det var en svimlende opplevelse.  For Annabeth var det en del av opplevelsen å bli fylt opp inneni med en varm, stiv, strittende besøker som pirret, traff riktige punkter.  Hele skjeden hennes levde med.  Dette var bedre og mer enn hun hadde ventet og håpet.  Og langt bedre enn de knull hun hadde hatt de siste mange månedene.  
     Det gnistret som sol og stjerner i Espens hode da han kom. Annabeth  kom også , de stønnet og nærmest hylte i kor i fryd og glede der i mørket mens sæden pulserte i bølger fra ham til henne.  I alle fall syntes det slik for dem der inne i den trange kupeen at de ga fra seg mange, høye lyder..
     Annabeth vred litt på seg, skulle rette seg litt opp akkurat da Espen løsnet grepet sitt om hoftene.  Derved kom hun til å dytte Espen bakover mot heisdøren, han snublet i avisen på gulvet. Vinkelen ble skjev, Espen slo ut med armene, heisdøren gav etter og gled til side;  Espen tumlet baklengs  ut gjennom døren og landet på ryggen på gulvet foran heisen, nede i første.  Lamslått,  forskremt, oppskrapet, forslått og skitten.  Begge lo, hysterisk lettet.
     Heisen hadde av seg selv, slik som moderne heiser ofte er programmert, glidd langsomt ned til første etasje, uten strøm. Der hadde den kanskje stått i flere timer, klar til å få dørene skjøvet tilside. Så de to hadde ikke hatt saklig grunn til kysseriet, klemmene, suget eller knullet.   Men behov for alt sammen hadde de sannelig vist at de hadde.
     Her nede i første var det et svakt kveldslys gjennom meget fjerne vinduer.  Heldigvis ingen andre mennesker.  Lyset var så svakt at de ikke hadde merket det gjennom heisdørsprekken.  Annabeth brukte trusen sin til å tørke så vel sitt som Espens kjønn og også det som hadde rent nedover lårene. Trusen havnet i en søppelkurv. 
     De kledde seg pent på med de øvrige plaggdeler, kneppet knapper, spente bukserem, strøk seg gjennom håret.  Espen rødmet, usynlig i det dårlige lyset, og spurte lett  forlegent om de ikke skulle gå opp trappene til hans kontor, der oppe i den syvende himmel.  For de hadde vel enda et knull de skulle ha avviklet….
     Annabeth spurte med smil i stemmen om de ikke skulle spise en middag først.  Hun hadde hele natten for seg.  Espen som også var sulten på mat, nikket, kysset henne på kinnet og sa halvt i spøk at han hadde hele weekenden om nødvendig.
     De gikk som kjærester hånd-i-hånd ned gjennom den mørklagte byen, måtte krysse Karl Johan før de møtte hus med lys.  Nede på Christiania Torv gikk de inn på "Hansken", Espen følte at de fortjente en bedre middag der etter "lidelsene" sammen i heisen.   Strømmen var nettopp kommet tilbake  til restau-ranten, så de måtte ta til takke med hva kjøkkensjefen kunne og ville lage. Det ble likevel som vanlig der, god mat, god vin.  De følte begge de var i godt selskap; nesten alene gjester.
     Under middagen ble de samsnakket, nesten som gamle intime venner og ble  enige om at neste knull burde være i en god seng. Rødmende ble de også enige om å finne et hotellrom.  Annabeth fikk tatt en telefon med Espens mobil til foreldrene i Halden og fortalt at pga av strømstansen hadde hun ikke nådd toget hun skulle brukt for å dra hjem til dem i weekenden, som avtalt. Deretter ringte hun "Royal Christiania"og fikk en weekendpris til mandag morgen.
     Skulle det først knulles, kunne de vel gjøre det med stil?  Samtalen  ved bordet hadde gitt dem gjensidig informasjon, de visste begge at det skadet ingen andre om de gjennomførte en privat eventyrweekend.  De ville også kunne bli bedre kjent i en hotellseng enn på en kontorsofa., for ikke å snakke om så mye anderledes det ville være enn i en mørk heis.
     Annabeth hadde fremhevet at hun hadde sans for også se sin elsker under aktens gang, ikke bare føle at han hadde et brukbart lem.  Forventningsfulle som små barn som venter på julenissen, gikk de igjen hånd-i-hånd nedover byen, mot hotellet.  Begge var like spente, ivrige, kåte og glade.  Espen hadde spist middagen med et stivt, bankende lem i buksene. Annabeth, som var truseløs, hadde vært engstelig for at hennes egne og restene av Espens safter trengte gjennom kjolen.  Så hun hadde vært en snartur på toalettet og laget en privat tampong.
     På hotellet sjekket de inn uten bagasje, "den stod jo på Gardermoen". De kjøpte tannbørster og noen andre fornødenheter;  avstod fra å bruke heisene, selv om strømmen også var kommet tilbake på hotellet.  Til de åpne heisene var jo fullt innsyn fra atriet og de tok ingen sjanser.  Det ble trappene helt opp til 7. etasje.  Espen hadde insistert på at ble det ikke den ene syvende himmel, så måtte det bli en annen.
     De kysset seg i stedet oppover trappehuset, ga blaffen i evt kameraovervåking, hotellfolk har nok sett kåte mennesker før.
Vel oppe på rommet fikk Espen renset skrubbsår og ble vasket i en felles dusj. Han ble pen og prydelig og fikk sett Annabeth naken for første gang.  Synet av henne gav definitivt mersmak, for lemmet hans ble stående og vifte.  Annabeth hadde en veldreiet kropp med fristende utbulninger, strittende, fortsatt tilsynelatende faste bryster og fine brede hofter.  Og nede i skrittet var det en nydelig trimmet hårdusk som virket ekstra lokkende.  Espen lugget litt i den og ble lugget tilbake i pungskjegget sitt.

***
     Espen pleide å sende e-post eller ringe til sin kone borte i Washington hver kveld.  Nå måtte han ta en kontakt som passet til amerikansk tid.  Telefon var enklere enn gratis PC i vestibylen. 
     Han fortalte Marianne at han hadde sittet fast i heisen i mange timer og på spørsmål fra henne måtte han innrømme at han hadde delt mørket med en av damene fra etasjene ovenfor.  Og da han også ble spurt om hva de fordrev tiden med, svarte han ærlig og oppriktig at det var jo ikke annet å ta seg til enn å kysse og knulle.   Det kunne da umulig bli tatt alvorlig. Det ble det hellet ikke. 
     En trillende latter kom helt fra Amerika.   Marianne sa at hun håpet at damen var god.  For nå kunne hun selv med god samvittighet finne seg en amerikaner eller to å knulle med, for behovet for sex var stort.  Journalistkolleger holdt hun seg jo borte fra, som han visste.
     Hittil hadde hun bare kommet så langt som til å suge en enkelt omskåret, amerikansk kongressmannskuk for å slippe å bli fingret med.   Etter Bill Clintons regime ble oralsex nesten ikke lenger definert som sex der borte.  Espen fikk hakeslipp, enda mer da Marianne spurte om han ikke hadde hatt vett til å invitere damen på middag og nachspiel?  
     Han innrømmet at de hadde spist en god middag og at han var blitt invitert med på hotell.  "Lykke til" var replikken fra USA sammen med et ønske om at han hadde vett til å ta vare på knullemulighetene. De var ham da sannelig vel unt som avveksling fra hans knusktørre manuskripter.  Gjensidige referater kunne de jo gi ved en passende anledning?  Kanskje demonstrasjon i sengen når hun kom hjem til jul?  Marianne spurte om hun kunne bruke heishistorien som en god Norgeshistorie uten direkte å avsløre sin ektemann. For historien var da egentlig praktfull?  Ja, stammet Espen.  Annabeth som diskret hadde vært på badet, mens Espen snakket, så at han satt der nærmest paralysert med innskrumpet lem etter Mariannes oppfordring til gjentatt sex.
     Espen beskrev slukøret hele samtalen og Annabeth lo nesten like trillende da hun spurte hva de ventet på.  Hun så på slappfisken hans og erklærte hviskende, nærmest for seg selv, at den skulle hun sannelig ha opp å stå.  Selv om stjålne knull kanskje var enda mer spennende, så tok hun Mariannes frie leide til Espens leie på alvor.  For i likhet med Marianne var trangen hennes etter et godt knull fortsatt påtrengende.  Og Espen så da ut til å klare mer enn en enkelt heisomgang. Forspillet i heisen var jo bare en innledning, vel?
     Så Annabeth tok føringen igjen, leide Espen bort til sengen og foreslo en liten kysse- og bli-kjent-med-kroppene-seanse.  Den ble ikke liten.  Espen startet. Han følte at han for første gang på 20 år kunne studere en kvinnes hele kropp og gjorde det grundig.  Han lot hender og fingre føle seg frem over alle kvinnekroppens buktninger, både utgående og inngående.  De siste ble forresten  inngående undersøkt, med munn og tunge.  Annabeth nøt å bli behandlet som en kvinne igjen, ikke bare som et puleapparat à la oppblåsbare Barbara.  Hun nøt også å bli slikket rundt rumpehullet og videre fremover over mellomkjøttet helt til Espens tunge lekte seg med skjedeåpningen.  Da begynte kroppen hennes å sitre og hun kjente saftene begynne å sipre ut.
     Espen kjente også det, så tungen hans lepjet i seg alle safter han kunne nå.  Han slikket og suget seg videre oppover kjønnsleppene og fant en strittende klitt å vekselsvis småbite i og suge.   Annabeth frydet seg og lå og takket stille de ansvarlige for kveldens strømbrudd.
      En evighet eller kanskje bare minutter senere, flyttet Espen kroppen slik at de lå mot hverandre og kysset.  Annabeth slikket i seg egne safter fra Espens våte ansikt.  Det var alt for lenge siden hun hadde kjent smaken av seg selv fra en manns munn og hake.  Vanligvis var det bare fra egne fingre når hun hjalp seg selv når Arne Hugo snorksov.  Espens fingre hadde imens glidd inn i skjeden og masserte g-punktet så saftene sprutet frem på nytt og orgasmene hennes vokste til et punkt hvor Annabeth nesten svevde i transe.  Kroppen hennes rystet og hun skrek ut fryden.  Om det hadde vært høylytt i heisen var det nå øredøvende.   Espen fortsatt så lenge han turde.
     De slappet av, skjønt Espens lem stod stivt og nærmest tagg om fitte.  Annabeth bad om en liten pause og sa at hun skulle nok sørge for at kuken også fikk sitt.  Hun måtte bare få pusten igjen før hun rekognoserte rundt på Espen.

***
     Espen lå på ryggen.  Lemmet kneiste som en flaggstang,  Stiv, tykk, passe lang.  Annabeth avsluttet kroppsbesiktigelsen med å begjærlig slikke i seg de dråpene som hadde piplet ut.  Satte seg overskrevs, så hun kunne tre seg nedpå.  Med skjeden fortsatt full av safter nesten skled hun ned.  Espen hadde ikke noe imot å bli ridd på, fikk lirket pute ned under baken, slik at han ville være stabilere der inne i grotten.  Han lot kroppen svare på Annabeths bevegelser men hun hadde likevel nesten all styring. 
      De så hverandre i øynene og så at den andre nøt like mye, de både så og følte da det gikk for dem begge. Annabeth fortsatte rittet til lemmet ble slapt og skled ut.  Hun brukte skjede-musklene hun hadde pumpet sæden inn i seg med, til også å pumpe ut. Espen kjente at skrittet hans nærmest fløt av saftene deres.   Men plutselig sluknet han, med Annabeth over seg.  Hun lot seg gli ned på siden og holdt ømt om en mann som syntes å ha gitt alt.  Hun kysset forsiktig på munnen og hvisket et nesten kjærlig takk.  Det var nok til å vekke ham, ikke til ny dyst men til å besvare kysset og små enkle intime kjærtegn.  Snart sov de begge to.

***
     Det ble morgen, trafikken på Jernbanetorget hørtes på rommet.  De våknet og ble bevisste om at de delte seng med hverandre, husket heisen, middagen, fredagskvelden og natten. 
     De krøp inntil hverandre, begge kjente at det føltes riktig at de var der sammen, og at sexlystene var der fortsatt.  Kysset hverandre igjen og takket for opplevelsene.  Espen som husket seg svært våt rundt skrittet, fant nå bare stivnede safter og tørr sæd i flak. Han foreslo en toalettrunde og en liten morgendusj.  De var ikke så intime at de gikk på do sammen, så Annabeth gikk først. Da Espen var ferdig og gikk i dusjen kom hun inn igjen.             Fellesdusjen var behagelig, de kunne ikke la være å kjæle hverandre.  Og nøt å være kåte.
     De tørket hverandre og koste hverandre, kysset og holdt fast.  Synet av den andres nakne kropp var fortsatt behagelig.  Espen kom så med dagens neste prosaiske innspill.  Han foreslo at de spiste frokost i atriet nå og deretter dro hjem hver til seg og pakket ned det de trengte for de neste to døgnene og så møtes igjen klokken tolv.
     Annabeth var enig, selv om de kanskje kom til å være sammen uten klær, ville det være praktisk med litt klesskift og flere toalettsaker.  De skulle jo også ha litt mat.  Hun savnet forresten en truse, hun var ikke vant til å gå uten.

***
     Begge skyndte seg, Annabeth stakk innom Kondomeriet på Karl Johan og kjøpte glidekrem og noen andre av deres spesialiteter.  Begge var tilbake før 12.  Da Espen kom med noen flasker musserende vin, tøy og toalettsaker, lå Annabeth i sengen, vinduet stod åpent med gardinene trukket fra.  Han regnet med at hun var naken og kledde seg like naken og gled under dynen hennes.
     Herregud, når hadde han sist glidd inn under dynen til en annen kvinne enn Marianne?  Hadde han forresten noen gang gjort det?  De gangene han hadde knullet med andre, og i årenes løp var det jo blitt noen, så hadde han vel heller sneket seg ut fra sengen før morgenen om de i det hele tatt hadde vært i en seng under sexakten.  Her var han, nesten på oppfordring fra Marianne om å ha seg fitte; slik at hun med god samvittighet kunne ta seg en kuk eller flere. Han lå faktisk og ønsket at Marianne fikk det like godt som han selv.  Det ville lette på samvittigheten om han senere skulle få noen skrupler. Foreløbig ingen.
     Espen smilte til Annabeth, kysset henne, holdt om henne. Kjærtegnene ble besvart, dynen for i gulvet, de holdt varmen uten den.  Det var enda bedre å kysses nå enn i heisen, de var ikke i behov av trøst i mørket, nå kunne de se hverandre, bokstavlig talt i dagslys, ingen engstelse, bare trygghet.
     Annabeth hadde lagt glidekremen på nattbordet. Espen visste faktisk ikke helt hva det var, jo han kjente bruken, men hadde aldri sett noe slikt.  Uten ord havnet de i en knestående i sengen, så det ble bakfra selv om Annabeth hadde sagt at hun helst så partneren sin i øynene. Hun likte visst alle veier fra. Annabeth pekte på tuben og ba ham smøre henne litt på mellomkjøttet, før han tok noen store dråper på kuken sin.  Stillingen var ikke uvant, men opplevelsen av et knull med krem som hjelpemiddel var ny for Espen.  Han erfarte at han holdt ereksjonen oppe lenger, før det gikk for ham, kanskje fordi det var glattere.  Han kjente at det føltes bedre enn han hadde trodd at det kunne være med hjelpemiddel.  Annabeth visste at hun ikke ville bli sår og derfor kunne  klare flere omganger, om nå Espen holdt til det.  For ennå visste hun ikke hvor mange ganger hun kunne regne med å kjenne hans utløsninger fylle seg med sæd.  Gudskjelov at hun tok p-piller og det ikke var menstiden akkurat nå.  For Espen var en bedre elsker enn hun hadde håpet.  Han hadde tålmodighet, vel, de visste jo begge at de hadde værelse til de skulle på jobb mandag morgen. 
     Annabeth lå og humret stille over at Arne Hugo ikke hadde våknet da hun var hjemom.  Han savnet henne jo ikke, ettersom hun skulle til Halden i helgen.  Og det hadde aldri hendt at han ringte til hennes foreldre når hun var der.  Nå lå hun her, med en elsker ved siden av seg, en med fritt leide til å knulle med henne.  Praktfullt!  Hun lurte på om hun skulle koble seg på når Espen ringte USA neste gang og si takk for tilliten?  Ville det være frekt?
     Lørdag og søndag forsvant mellom sengekos og restaurant-besøk.  Siden Marianne ikke kom hjem før jul, foreslo Annabeth at Espen kunne barbere seg i skrittet og litt opp mot navlen.  Hun hadde en gang erfart hvor godt det var å ta på en pelsfri mann.  Arne Hugo var lodden, så hun trengte en virkelig kontrast til ham.  Espen hadde jo lest "Pornopung" og visste at det ikke var uvanlig hos unge menn.  Så han slo til, hvis det ville glede Annabeth …
     Hun hentet badehåndkle, saks og ladyshaveren sin, Espen barbermaskinen og betrodde alt til damen.  Han lå der med kuken i været og beundret Annabeths håndlag med maskin og saks.  Da pungen ble "massert" av maskinen, virket det som en bølge av kåthet gikk gjennom ham.  Men testiklene forsvant inn i kroppen, så det måtte en kyssepause til å få roet ned Espen så han ikke ejakulerte bare av pirringen.  Men Annabeth ble da ferdig og leide Espen inn i dusjen for å få løshårene skyllet bort.  
     Tilbake i sengen suget hun testiklene etter tur og klemte med munnen helt til Espen ynket seg før hun skiftet til neste og neste og neste… Espen spurte om han skulle barbere henne ren som han, men det var ikke aktuelt, var svaret. Det ville Arne Hugo kunne merke om han var våken samtidig med Annabeth noen gang… Men forresten, kanskje det ville vekke samboeren, så Espen kunne bare sette i gang.  
     Hos Espen hadde det piplet ganske mange bloddråper ut da barbermaskinen herjet som verst, mange nok til at håndkleet var blitt blodig.  Hos Annabeth ble det også noen såre punkter.  Annabeth smurte dem begge inn med lotion og Espen kjente på sitt eget underliv og stell at det var nydelig glatt.  Han ble nesten kåt igjen bare av å ta på seg selv og skjønte at dette også kunne gjøre forskjell for partneren. 
     Mandag morgen kom før de ønsket det, de spiste tidlig frokost og gikk sammen opp mot jobbene sine, skiltes i heisen med et smil.  Jo, de hadde utvekslet telefonnumre, direktelinjer og mobiler foruten private e-postadresser.  De følte begge at de ennå hadde noe å gi hverandre for å kompensere for måneder uten tilfredsstillende sexliv.  De visste ennå ikke når og hvor de ville møtes, bortsett fra i heisen.
     Mandag kveld kom Jonas hjem fra fotballøkten i Sverige. Laget hadde ikke vunnet særlig mye, var blitt slått ut allerede i kvartfinalen, så det ble mye lediggang.  Men Jonas så nesten litt for tilfreds ut, så Espen spurte rett ut hva piken het.  Det kan man visst kalle å bli tatt på sengen, mumlet Jonas forferdet. 
     Det var Marianne som hadde tatt seg av seksualunder-visningen i familien, men Espen hadde jo i årenes løp fått noen tilbakemeldinger fra henne om sønnens bestrebelser og fiaskoer.
Nå var det tydligvis scoret med hell, så Espen var direkte frempå med et "gratulerer" og en faderlig klem.   Kunne han selv og Marianne knulle løs med andre uten å rødme, så skulle de da ikke holde en forelsket 18-åring borte fra livets gleder. 
     Espen fikk pikens navn og en beskrivelse av hennes vesen, uten noen detaljer om hva, hvor, hvordan de hadde bedrevet tiden.  Men Jonas som skjønte at her var det bare godord og ingen bebreidelser, grep sjansen og spurte om han ikke kunne låne hytta alene noen dager i ferien.  For far hadde vel ikke tid i år heller til å ta sammenhengende 3-ukers ferie?  Om jeg har tid, så kan jeg reise et annet sted, svarte den like knullesugne faren, som ikke sa noe om akkurat det.  Så var det avgjort.  Nå hadde han fått frigjort tid, det manglet bare Annabeth.
     Den forelskede Jonas stormet til telefonen med invitasjon til hytteferie ved sjøen nede på Hvaler, det var jo ikke så langt fra Sverige for et besøk.

     Litt senere skrev den sexkåte Espen en e-post til Annabeth og fortalte at han hadde inntil fjorten dager til rådighet for henne, om det kunne passe seg slik.  Annabeth svarte neste dag ….