Kan du klatre ut av vinduet?

Augustsola er i ferd med å gå ned, og lufta som siver inn gjennom det åpne vinduet blir kjøligere og kjøligere. Jeg er urolig. Edward sitter på sengekanten og sier et eller annet, men jeg hører ikke hva. Prøver å konsentrere meg om en bok, men bokstavene flyter liksom foran øynene mine og jeg mister konsentrasjonen, selv om det er en god bok.
– Hører du etter, eller? spør Edvard til slutt.
– Sa du noe? svarer jeg.

Jeg merker at han begynner å bli irritert. Det gjør jeg og. – Legg deg, da, Ed, sier jeg til slutt. Jeg tar av meg T-skjorta. Han sier noe om hvor sur jeg er før han begynner å kneppe opp skjorta si. Jeg legger fra meg boka.

Så merker jeg det. Lyden av skritt utenfor vinduet, klær som sveiper mot eføy; lyden av et menneske som beveger seg i den overgrodde hagen. Jeg tør ikke å snu meg den veien, redd for at Edward skal merke det. I stedet stirrer jeg på klokka på digitalklokka nattbordet, den er elleve. Det rasler utenfor igjen. Så en skarp lyd, som om noen snubler mot noe hardt. Jeg holder pusten.

– Hva var det? spør Edward og reiser seg mot vinduet.
– Sikkert bare en katt, svarer jeg fort og reiser meg, får tak i skuldrene hans og drar ham ned mot meg i sengen. Jeg finner leppene hans og kysser ham grådig, holder hodet hans vekk fra vinduet mens jeg begynner å kneppe opp buksa hans. Igjen kommer det en skarp utenfra. Jeg putter hånda inn i buksa hans og drar ham med meg under dyna. Jeg teller sekunder. Nå er det stille der ute.

– Ed, hvisker jeg, – kan du gå på badet og hente noe…hent et glass vann til meg.
Han klynker forvirret til svar. Munnen hans har nettopp lukket seg rundt den ene brystvorten min og suger begjærlig på den. Jeg skyver ham fra meg.
– Jeg er tørst. Gjør du det, Ed?
Han reiser seg veldig motvillig. Idet han er ute av soverommet, springer jeg opp og lukker døra etter han før jeg løper naken bort til vinduet.

– Er du der? sier jeg så lavt jeg bare klarer til at det fortsatt skal kunne høres der nede.
– Maria? en mannestemme svarer meg spørrende, og så ser jeg skikkelsen til Benjamin komme til syne gjennom den overgrodde hekken. Han er like vakker som jeg husket. Det lange, mørke håret hviler i kragen på skinnjakken og de sylskarpe hjørnetennene glitrer kritthvitt i mørket.
– Hva gjør du her? svarer jeg. – Han klikker hvis han finner det ut!
– Ikke tenk på det. Klatre ut! Der er ikke langt ned.
– Er du gæærn, jeg kan ikke…
I det samme kommer Edward inn gjennom døra. Benjamin forsvinner lynraskt vekk fra synsvidde, og alt jeg hører er litt rasling i gresset før det blir stille.

– Står du her og snakker med deg selv? spør Edward.
Jeg snur meg ikke, lener meg bare mot vinduskarmen, fullt klar over at jeg nå står naken bakfra foran ham. – Jeg snakket til deg, sier jeg hest og retter meg opp i ryggen. – Skrur du på lyset?
Han skjønner tegningen. Soverommet blir med et opplyst og kroppen min glinser mot ham: ung, velformet og sommerbrun. Han går bortover gulvet med tunge skritt før jeg kjenner hendene hans ta tak i håret mitt og leppene kysse nakken. Lemmet hans presser hardt mot ryggen min, og han bruker fingrene til å lage små sirkelbevegelser rundt brystvortene mine. De knopper seg. Så begraver han hodet i håret mitt.

Og plutselig står Benjamin der igjen, rett foran vinduet. Han ser på hendene til Edward som er lukket rundt brystene mine og gjør bevegelser til at jeg skal komme ned. Jeg kjenner frykten krype opp i mellomgulvet. Edward kan når som helst se opp og få øye på ham. Han må være gal! Jeg prøver å signalisere som best jeg kan med ansiktet at han må gjemme seg. Så former jeg med leppene en melding jeg vet at han tar: Snart. Han forsvinner samme vei han kom fra.

– Edward, hvisker jeg så sensuelt som jeg omtrent aldri har hvisket til ham før: – Du er så deilig. Du vet at jeg er dama di. Du kan binde meg så hardt du bare klarer.
– Hæ? sier han, nok en gang misfornøyd med å bli avbrutt idet han skal til å få seg en hyrdestund.
– Gå ned i gangen, svarer jeg. – Finn et av silkeskjerfene mine og bind meg fast før du tar meg bakfra.
– Maria, svarer han halvhøyt. – Kan vi ikke bare få oss et knull!
– Vi skal knulle. Det skal bli det beste knullet ever. Gå og finn et skjerf.
Han småkrangler litt før han igjen forsvinner ut av soveromsdøra uten å lukke den.

Det er ikke så langt ned. Jeg blir nødt til å handle raskt hvis jeg virkelig skal. Benjamin står igjen foran vinduet med et fandeninvoldsk smil.
– Bare gjør det. Kom igjen! Bruk hendene og beina, så er du nede på et minutt. Jeg må ha deg.
– Han kommer til å følge etter meg!
I det samme hører jeg skrittene til Edward i andre enden av etasjen. Jeg snur hodet fort, før jeg setter meg i vinduskarmen. Så snur jeg meg rundt og griper fast i vinduskarmen, klorer meg mot den ujevne, gripevennlige murveggen før jeg glipper taket og ramler ned i de myke dynene av forvokst gress.

Han griper tak i meg og drar meg gjennom hagen og bort bak huset, nedover stien og ut på veien. Edward må ha sett at jeg løp – og han må ha sett hvem jeg løp med.
– Benjamin, gisper jeg. – Jeg har ikke klær på meg.
– Å, shit, sier Benjamin. Plutselig går det også opp for ham at jeg står på veien helt naken. Han vrenger av seg skinnjakka, og med desperate, fomlete bevegelser får jeg dratt den på meg. Den rekker meg til hoftene, og jeg ser påkledd ut – om enn ikke anstendig.
– Vi må komme oss vekk herifra, sier han, og tar armen min. Jeg løper ved siden av ham barbeint på asfalten.

Mopeden hans står på enden av gata. Han vrir på tenningen mens jeg setter meg overskrevs over baksetet. Det føles uhyre rart, men egentlig ganske sexy, å være naken rett mot setet. Jeg klamrer meg rundt livet hans og kjenner lukten av mann og etterbarberingsvann. Kroppen hans er hard under T-skjorta.
– Jeg fatter ikke hvordan du kunne flytte inn til en som han! roper Benjamin mens han prøver å overdøve drønningen fra mopeden.
– Ikke jeg heller, svarer jeg, men ordene mine blåser bort i vinden.

Vi kjører inn i skogen, der trærne liksom rammer oss inn som et fyldig, grønt sceneteppe. Det er mørkere her inne enn utenfor, og får meg til å tenke på et eller annet eventyr. Skogsveien humper under oss, og jeg kjenner det mot det nakne skrittet mitt. Jeg lurer på hva jeg drev med, hva jeg gjør her, hvorfor jeg klatret ut…
Han stopper i et skogholdt. Gresset under oss er knehøyt, og rundt oss vokser det overgrodde villbringebær. Jeg kjenner pulsen hamre mot brystet og håndleddet. Jeg er her, med ham. Benjamin. Han snur seg mot meg og begraver hendene i håret mitt. Jeg ser ham i øynene.
– Men Ed…begynner jeg, og stopper meg selv. Kysser ham dypt og intens, akkurat passe krevende. Edward spiller ingen rolle lenger. Alt som betyr noe, er armene til Benjamin, sterke og sikre rundt mine, som holder meg hardt, men med et løfte om frihet.

Så glir vi ned i gresset, synker dypt inn i det. Benjamin er over meg, skrittet hans presser mot mitt gjennom dongeristoffet i buksa hans. Han kysser meg på halsen og nedover brystkassen, begynner å fikle med glidelåsen på skinnjakka hans som jeg måtte slenge på meg. Leppene hans beveger seg over mot brystknoppene mine, så tungen, varm og sikker mot den myke huden min. Jeg er glovarm, det banker inni meg. Han drar av meg jakka. Så kjenner jeg armene hans først strykende over magen og og så hoftene, deretter inn mot den veldig myke huden på innsiden av lårene mine. Han er sikker nå; åpner meg opp, vil ha plass. Tungen hans sirkler rundt brystvortene mine litt til, før den beveger seg langsomt nedover magen. Den kjølige luften rundt oss får huden min til å nuppe seg, som en konstrast til til den varme, myke tungen hans. Den glir nedover magen min og etterlater seg et vått spor, lenger og lenger ned og…der. Jeg hikster, strammer hoftene og løfter meg mot ham.

Han drikker av meg som om jeg skulle vært en kilde med livgivende vann, mens hendene hans stryker over lårene og hoftene mine. Jeg kjenner tungen hans male mot klitoris, før den glir over kjønnsleppene, så nedover og så oppover igjen. Han veksler mellom å være hard og øm, rask og dvelende. Det skyter gjennom meg som ville gnister; det begynner mellom beina og sprer seg utover hele underkroppen og deretter hele kroppen som et voksende fyrverkeri. Noe veldig varmt og vått velter opp mellom lårene mine igjen. Han lar tungespissen gli inn i sprekken min, leker litt med den før han trekker den opp og kysser kjønnsleppene mine. Jeg kveler et hikst. Jeg vil at han skal bruke tungen inn der, jeg vil… Tungespissen finner på nytt veien inn i hullet mitt, og denne gangen trekker han den ikke opp. Han borer den dypt inn, hardt og sikkert, lar den vri litt rundt før han trekker den opp, og så ned igjen, med samme bevegelser som han ville gjort i et samleie. Det er så ubeskrivelig deilig at jeg blir borte et sekund, nesten bevisstløs i min egen orgasme, før jeg åpner opp øynene og hodet hans glir opp mellom lårene mine mens pulsen banker mot tinningen min.

Jeg blir liggende og stryke meg over skamleppene, for liksom å fange hans siste begjærlige kyss før det forsvinner. Men det er ikke der. Det er i hele meg, som en myk, mørk sang i hele kroppen min. Det strømmer gjennom meg som bølger. Benjamin. Som jeg har savnet ham.
Jeg vil elske med ham i natt, skjult av augustkyene og de mørkegrønne grantrærne. Vinden rundt oss blåser litt i håret mitt og får meg, merkelig nok, på en fin måte til å føle at vi ikke er alene.

Igjen lar jeg meg knuse i favntaket hans, før jeg lar ham gli ned under meg. Jeg setter meg overskrevs over ham; mitt nakne skritt mot hans ennå ikke åpnede dongeribukse. Det er så hardt mot mitt at det kunne vært lagd av stein. Jeg lener meg inntil ham og kysser ham dypt og lenge, før jeg lar leppene gli ned mot glidelåsen på buksa. Jeg åpner den med tennene, så drar jeg buksa hans ned på hoftene med hendene. Jeg legger leppene mot boxershortsen og blåser varm luft inn mot ham, før jeg lirker den ned og legger leppene rundt lemmet hans. Jeg suger ham hardt og raskt mens den ene hånden min legger seg mot roten på lemmet og drar forhuden opp og ned. Han stønner. Jeg nyter å få ham til å føle seg så bra, og jeg nyter varmen av ham i munnen min.

Jeg lar ham ikke komme. I stedet reiser jeg meg opp i sittende stilling og trer meg inn på staken hans, kjenner lemmet hans trenge inn i meg til vi blir til ett. Jeg er ikke meg selv lenger. Jeg er noe glohett og fuktig og fremmed og sitrende og magisk, noe jeg ikke kan kontrollere. Vi faller mot hverandre i harde støt, brystene mine duver mellom oss og vi omfavner hverandre hektisk. Elskoven blir villere, raskere, han slipper omfavnelsen med den ene armen og bruker den til å gni over min glitoris i sultne sirkelvebevegelser. Orgasmen bygger seg opp igjen på nytt, og jeg stønner, han kommer samtidig som meg. Jeg er så varm og så begjærlig, men kanskje først og fremst er jeg lykkelig, ekstatisk, over at jeg turte, over at han fikk meg til å gjøre det.

Etterpå ligger vi der, med beina viklet inn i hverandre og gresset kilende mot kroppen. Jeg svelger. Hva er det jeg har gjort?
– Edward, sier jeg, – han kommer til å…
– Han tilgir deg etter hvert, sier Benjamin. – Du er en sånn jente alle tilgir. Men jeg synes ikke du skal gå tilbake til ham. Du hører ikke hjemme…med en som han, skjønner du? Den vanligvis så ordmektige Benjamin høres med et famlende og usikker ut.
Jeg puster tungt. – Du vet jo at jeg burde. Han er en…bra fyr.
– Husker du ikke hvordan vi pleide å ha det før? han lar fingrene gli gjennom noen gresstrå. – Edward kan bare gi deg hva du trenger. Jeg kan gi deg det du vil ha.
Jeg ser opp på himmelen og grantrærne som tårner oppover mot den, som grønne skyskrapere. Jeg ser på Benjamin, på de mørke øynene og kjenner de sikre armene som holder rundt meg.
Jeg ser på kroppen min; naken, våt og glødende.
– Drar du tilbake til meg? spør Benjamin.
Jeg ser opp. Månen er stor og skinnende over oss. – Jeg vet ikke. Kanskje det.