Kastrasjon som straff

foto av: Trevor Watson

Som nevnt så var kastrasjon av krigsfanger ganske vanlig i en rekke kulturer. Men man trengte ikke å delta i krig for å risikere denne straffen… i en rekke kulturer var det vanlig å kappe av mannens baller og/eller penis for forbrytelser.

Kastrasjon har i over 2000 år vært en mye brukt straff for voldtektmenn, men også av andre årsaker kunne mannen få fjernet den kroppsdelen som gjorde ham til en mann.
En mann som hadde sex med en gift kvinne løp i mange land en stor risiko for å miste sine edlere deler.
Om man var heldig fikk han dog beholde de avskårne kroppsdelene til odel og eie, slik at han kunne ta de med i graven for på den måten å bli født som hel mann igjen i sitt neste liv.

I en del kulturer har også kastrasjon også vært en populær måte å bekjempe homoseksualitet og andre "avvikende seksuelle legninger" dersom man da ikke har løst problemet enkelt med å kappe hodet av de det gjaldt.
Fortsatt brukes kjemisk kastrasjon for å bekjempe homoseksualitet blant annet i sørafrika.

Metoden som ble brukt for å fjerne mannens baller og penis var i grove trekk den samme i alle land hvor kastrasjon ble praktisert.

Om det dreide seg en forbryter som skulle straffes, eller ett mindre guttebarn som hadde fått sin skjebne beseglet av sine foreldre spilte heller ingen rolle.
Personen som skulle kastreres ble bundet til ett bord, armer og ben ble bundet opp til hvert sitt hjørne, før en tynn snor ble bundet stramt rundt penis og baller.
Så tok man simpelthen en skarp kniv å kappet av det hele. Såret ble så renset med vann og dekket med smeltet tjære.
Den kastrerte gikk så flere dager uten å drikke, siden man mente at på den måten var faren for infeksjoner mindre.
Så, etter noen dager, måtte han drikke store mengder vann, slik at blæren ble så full at urinen presset seg vei, og utstyrte mannen med ett nytt "hull".
Hele prosessen var som man nok kan tenke seg, en svært smertefull prosess og den hadde en dødelighet på ca 20%.

Romerne skillet seg fra de fleste andre, siden de lot første gangs forbrytere beholde redskapen. De tok simpelthen å knuste den ene balle steinen mellom to store steiner.
Om han skulle være så dum å gjenta "feilen" så var det dog ingen nåde å få, da måtte alt vekk.

I moderne tid har kjemisk kastrasjon vært ett hett tema og det er faktisk flere personer som har ønsket denne straffen for på den måten slippe med en mildere straff samt, sier de selv i hvert fall, minske risikoen for at de skal forgripe seg igjen.
Foreløpig er det i den vestlige verden svært få som har fått sitt ønske innvilget.
I enkelte andre land fks. noen afrikanske land, risikerer en voldtektsmann fortsatt i miste det han har mellom bena….